Barn har rett til ekte menneskeverd

Likes, følgere og venner på sosiale medier gir barn og unge en følelse av å bli bekreftet, sett og elsket.

Alexis Lundh, leder for Ungdom og Medier, en underavdeling av Familie og Medier, besøkte Tyrifjord barne- og ungdomsskole den 14. februar for å møte elevene på dagtid, og foreldrene deres på kvelden. Dagen var et ledd i skolens arbeid med å formidle og integrere kristne verdier i skolehverdagen, og rette oppmerksomhet mot kristne holdninger til mediebruk blant barn og unge.

Skolens rektor, Susan Ursett, er opptatt av at barna skal få mer enn fag på skolen.

– En holistisk og kristen skolegang omfatter også hjelp til å utvikle en vurderingsevne som styrker muligheten til å ta sunne valg i etiske spørsmål.

– I tillegg til kunnskapsformidlingen, har skolen et dannelsesoppdrag. Alexis Lundh ble invitert for å dele innsikt og erfaring med barna og deres foreldre på et område som ofte kan oppleves krevende og uoversiktlig.

Ifølge Ursett, bidrar skolen til dette oppdraget ved å fokusere på en ny verdi hver måned. Elevene blir oppfordret til å øve seg på å vise respekt, ærlighet, ydmykhet, omtenksomhet og lignende i praktiske situasjoner.  Skolen ønsker at elevene blir bevisstgjort på at disse verdiene ikke skal være fraværende i deres bruk av media.

– Det er viktig for oss som en kristen skole å sette disse verdiene inn i en bibelsk ramme, så barna ser at verdiene har sitt utspring i Gud og hans ord.

Når barn får en type kunnskap som gir dem positive holdninger til seg selv, og som bevisstgjør dem, for eksempel i forhold til identitet, personvern og respekt for medmennesker, øker det deres sjanser til et godt liv. Alexis Lundh har lang fartstid og mye kompetanse på å snakke om barns forhold til medier.

Da han adresserte foreldregruppen, valgte han derfor å starte med noen observasjoner han har gjort i møte med elever.

– Det første jeg gjør når jeg kommer til en skole er å vise barna profilen min på Snapchat, og spørre dem hvem de tror jeg er.

– De legger øyeblikkelig merke til at jeg har 327 venner. På en skole med 40 elever synes de det er mange, men på en skole med 1000 elever undrer de seg over hvorfor jeg ikke har noen venner.

Likes, følgere og venner på sosiale medier er en av faktorene som definerer hvilken verdi barna gir seg selv og andre. Den andre faktoren er hvilke bilder de legger ut. Lundhs bilder var jobbrelaterte, og da sank verdien hans som en stein: Gjør du ingenting kult, spør barn.

Disse holdningene starter allerede i småskolen, og ved slutten av barneskolen er verdisystemet rimelig fastspikret. Ifølge Lundh sier barn i småskolen gjerne at de søker etter bilder av nakne mennesker. Og da er man relativt raskt inne i seksualisert vold. Verdioverføring gjennom seksualisert innhold forsterkes videre gjennom mye reklame, der det brukes for å få oss til å stoppe opp og følge med. De objektiviserende og overflatiske meldingene om menneskeverd som formidles på denne måten blir oppfattet av barn og unge, og legger seg inn i tenkningen om hva som gir mennesker verdi.

Det er åpenbart ikke mulig å fjerne alt av skadelig reklame, og barn blir eksponert for den. Men ved å spørre dem om fortellingene i reklamefilmer, kan man ofte få samtaler der voksenpersoner kan forklare de knappe, konfliktfylte og dramatiserte uttrykkene i reklamespråket, og på den måten vise forskjell på ekte seksualitet og mediaseksualitet.

FNs barnekonvensjon artikkel 17 sier at barn og unge har «rett til tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder» og at myndighetene skal «oppmuntre til utviklingen av egnede retningslinjer for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd». Det er maktpåliggende at voksne forstår hva som driver barn og unge til sosiale medier. På samme måte som vi spiser når vi er sultne og sover når vi er trøtte, blir en del grunnleggende behov dekket av mediene. Det er behovet for å bli bekreftet, sett og elsket som engasjerer så sterkt. Når disse behovene blir sterke nok, kan private bilder og seksuelle ytringer fort finne veien til «hemmelige» grupper på nett, der hemmelighetene alltid sprekker og deles når de blir store nok. Voksne føler selv på behovet for bekreftelse og anerkjennelse, men hos barn er det en del av DNAet som identifiserer og bygger menneskeverdet. Spørsmålet er om dette behovet dekkes best av at barn har mye alenetid foran skjermen.

I dagens verden er det vanskelig, og muligens ikke gunstig, at barn isoleres fra Internett. Man tar ikke nødvendigvis sitt ansvar på alvor ved å forby tilgang. I stedet bør voksne være til stede i barnas lek og læring på nett, og samtale med dem om det de ser og opplever. Slik har man anledning til å formidle sunne holdninger til menneskeverd, selvbilde, og hva som er sant og usant om livet generelt.

– Allerede fra den første dagen barna får tilgang til Internett, bør foreldre inngå tillitsavtaler med dem, der foreldre har rett til å se på logger, spørre om chattesamtaler, se på bilder, sette grenser for hva som skal deles, og generelt samtale om det barna opplever, sier Lundh.

– Løsningen er ikke å kaste barnas telefoner, nettbrett, osv., men å vise interesse for det de holder på med.

Det kan være inngangsdøren til verdisamtaler der Bibelens menneskesyn og menneskeverd får alburom. Salme 139 viser, for eksempel, hvilken betydning vi har for Gud. Det kan danne grunnlag for en verdifull egenidentitet som motvekt til reklameformidlet menneskeverd.

– Det barna deler på Internett bør henge sammen med hvem de er inni seg, og ikke fremtvinges av gruppepress eller det som oppleves som kult i reklamefilmer, avslutter Alexis Lundh.

Hvem våre barn er «inni seg», avhenger av de verdier vi som voksne deler med dem utenom Internett-universet, og hvordan de ser at livet leves mellom mor og far og barn i hjemmet. Dersom gode verdier uttrykkes og etterleves i familien, har barna et godt fundament for å møte både den virkelige og den virtuelle verden lenge før de får sin første telefon.

Ansvaret for å formidle nettvett starter derfor ikke med å sette grenser for hva en kan se på, men med verdiformidlingen i foreldrenes kjærlighet til hverandre og barnet fra første levedag.