Lukk
Dåp i Adventistkirken i Lviv i Ukraina 19. mars 2022, under krigen.
Foto: Ukrainian Union Conference/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Bombene begrenser ikke Gud

Adventistkirken i Ukraina har ikke tenkt å slukke lyset.

Den russiske bombingen av sivile og militære mål i Ukraina den siste måneden har sendt 3,8 millioner flyktninger ut av landet og fordrevet 6,5 millioner internt. Angivelig den største bølgen av flyktninger på europeisk grunn siden andre verdenskrig. De grusomheter vi ser på skjermene våre angår oss så sterkt fordi det skjer «rett utenfor vår egen dør».

Når bomber og missiler regner over hjem, sivilbefolkning, infrastruktur, og … alt, kunne man kanskje mene at det eneste som gjenstår for landets kirker er å slukke lyset, låse kirkedøren, og be – musestille. Ja, de ber virkelig, og vi med dem.

Men nå viser det seg at adventistkirken i Ukraina ikke er klar til å slukke lyset, og de kjenner ingen trang til å gå stille i dørene. Stanislav Nosov, leder for kirken i Ukraina har sett visse konsekvenser av krigen som kanskje vil overraske deg. I en epost-samtale med www.adventist.no forklarer han at på tross av ubeskrivelige lidelser, blir kirken overraskende nok velsignet.

– Vi har nå en gylden mulighet til å spre evangeliet.

Maksym Krupskyi, leder for kirkens medieavdeling, Hope Channel og avdelingen for religionsfrihet, rapporter om virkningene av krigen.

– Jeg har ikke de nøyaktige tallene, men jeg tror at mer enn 30 % av kirkens medlemmer er fordrevne eller flyktninger.

Med en medlemsmasse på 43.307 mennesker, betyr det at i underkant av 13.000 adventister har mistet sine hjem eller blitt tvunget til å forlate dem.

Pastorer med håp for Ukraina

Det er umulig å vite presist antall skadde blant våre menighetsmedlemmer, men hittil vet vi bare om to som har mistet sine liv. To søstre fra Mariupol kom opp fra kjelleren sin for å lete etter vann, og omkom under en bombing.

Enkelte kirkebygg har blitt ødelagt, men de som er uskadde blir brukt som tilfluktssentre. De 40+ skolebygg som kirken eier, er stengt, og undervisningen foregår nå på Internett. Høyskolen Ukrainian Adventist Center of Higher Education, har fått små skader, og er nå stengt. Både stab og studenter har blitt evakuert. Krupskyi melder om usikkerheten rundt høyskolen.

– Området er okkupert og det pågår aktive kamper. Vi har ingen informasjon om situasjonen på campus.

Vi aner både nedstemthet og håp idet Nosov gir stemme til en særegen kristen observasjon.

– Vi vet ikke hva det neste blir. Alt ligger i Guds hender.

Men vi vet at hans hender har velsignet og gitt grunnlag for håp.

Syvendedags Adventistkirken er selv travelt opptatt med å velsigne både medlemmer og ikke-medlemmer. Hver dag hjelper våre pastorer med å evakuere mennesker fra kampsoner, sier Nosov. De tilbyr tak over hodet, medisiner, mat, informasjon og bønnetjenester.

Krupskyi beskriver den faste rutinen.

– Våre venner og kontakter tar med seg hjelpemidler til de vestlige regionene. Derfra tar pastorene alt med seg i små bilkonvoier inn i områder med aktiv kamp, i tillegg til å evakuere mennesker på returen.

Den 18. mars rapporterte Adventist News Network (ANN) om et nytt samarbeidsprosjekt mellom Hope Channel Ukraine og Adventist Development and Relief Agency (ADRA Romania), lansert under krigens første dager, kalt «Hope for Ukraine» (Håp for Ukraina). «Hope for Ukraine» evakuerer mennesker fra faresonene, og hjelper fordrevne og nødlidende i Ukraina med hygieneprodukter, mat, vann, klær, vaskemidler, førstehjelpsprodukter, i tillegg til å drive matstasjoner.

De som bor utenfor krigssonene klarer seg godt, sier Nosov. Men det er åpenbart en helt annen historie for dem som bor i okkuperte områder.

– Menighetsmedlemmer mangler nå både mat, vann og varme. Det er en humanitær krise.

I tillegg lever de i konstant livsfare. Krupskyi forteller om en modig pastor som berget livet på mirakuløst vis, bare for å utsette seg selv for fare igjen ved å returnere gang på gang for å redde andre.

– Pastor Mychaylo Prodanyk fra Chernihiv, et område nord for Kyiv med aktiv kamp, opplevde at Gud reddet ham da en bombe traff kirken han og hans familie var i. Etter bombingen utsatte han seg for ny fare ved å komme tilbake gang på gang for å hjelpe andre.

Mer en suppe og såpe

Med menneskelige tragedier på alle kanter, kunne man kanskje tro at suppe og såpe er det beste menigheten vår kan bidra med akkurat nå, og den eneste frelsen er transport ut av Ukraina. Det hadde vært en stor ting, om så var.

Men ifølge Nosov er det mer. Og det er langt større mirakler.

– Ukrainere er åpne for åndelige spørsmål, og søker Gud. Det gir oss anledning til å dele evangeliet, for folk er mer mottakelige nå.

I skyggen av død og ødeleggelse, søker mennesker Gud. Det er det største miraklet av alle. De spør ikke hvorfor Gud tillater denne krigen, men søker fellesskap med ham. Nosov fortsetter.

– Alle våre pastorer jobber nå overtid, og hjelper så mange som mulig. Men de forkynner også. Det er flere mennesker i kirkene våre nå enn før.

Kirkene som ikke har blitt skadet eller ødelagt, fungerer som normalt, og har sabbatsskole og gudstjenester for en voksende menighet. Nosov har gjort en oppsiktsvekkende observasjon.

– Jeg mener at adventistkirkens innflytelse i Ukraina har to-, og tredoblet seg.

Det er en enestående velsignelse. Noe av det skyldes det harde arbeidet til kirkens pastorer, idet de forkynner evangeliet om frelsen under livsfarlige forhold. Det skyldes imidlertid også i stor grad det arbeidet som kirkens medieavdeling gjør. Hope Channel Ukraine sender direkte hver mandag til fredag kl. 11.00 og 18.00, lørdag kl. 11.00 og søndag kl. 18.00. Krupskyi understreker at medieavdelingen gjør alt de kan på tross av utfordringene.

– På grunn av evakueringen har vi nedskalert fra 6 TV-studioer til to. Men de som har blitt igjen, jobber hardt. Adventist Radio er også i drift. Vi lanserte et større tv-program for å samle inn penger til å styrke kontaktsenteret vårt og gjøre det mulig for dem å ta imot flere anrop og ønsker om forbønn.

Men kirkens økende innflytelse skyldes også den gjestfrihet som adventister viser både naboer og fremmede i nød. Det er en observasjon som bekreftes av mange historier. Inna Krivda, en lokal bønneleder, deler en slik historie, her med sine egne ord.

«I landsbyen vår bor det en ung enke, mor til fire barn. Det er en familie med beskjedne ressurser og en enkel livsstil. Denne adventistfamilien tar imot vår lille forsamling til møter både fredag og lørdag, siden vi ikke har eget kirkebygg. Vi ber til Gud, som ikke opererer i tilfeldigheter. Det er under slike omstendigheter Herren søker å frelse alle. Under krigen huser de også en annen familie på fire fra Zaporizhia. To av dem er barn, en 5-åring og en baby som er født for tidlig. Flyktningfamilien er interessert, stiller spørsmål og hører på alt som skjer under gudstjenestene. Vi tror at Herren vil la andre mennesker lære mer om hans kjærlighet og frelse gjennom denne situasjonen. Takk Gud.»

Etter de første sjokkbølgene fra krigen, legger adventistkirken i Ukraina stadig mer vekt på endetidsbudskapet vårt og profetiene i Daniel og Åpenbaringen. I april starter en serie evangeliseringsmøter. I tillegg bruker Hope Channel også mer sendetid på profetiene.

Nosov synes resultatene så langt er oppmuntrende.

– Vi har hatt åtte dåpsgudstjenester og døpt 30 mennesker under krigen hittil. Takk Gud. Dette er mirakler.

– Vi har nå en gylden mulighet til å spre evangeliet.

Med tanke på historiene om mirakler og sterke velsignelser, fremstår det som troverdig.

Hva med framtiden? Ingen behøver å svare på det spørsmålet. Vi vet svaret. Om Russland lykkes, vil religionsfriheten innskrenkes. Men vi vet også, slik det nå har vist seg, at gevær, bomber og tap leder mennesker til å søke Gud. Evangeliet har fremgang i Ukraina, og vil alltid ha det.

Tilbake til nyhetsarkiv