Dagen i St. Louis Mandag

Inntrykk hos en førstegangsdeltaker.

Så fantastisk koselig å få lov å være i St. Louis og med på den 61. generalforsamlingen. Det er første gang jeg reiser som delegert, og det er også første gang jeg er i USA. Og det er mange inntrykk.

Når så mange mennesker skal samles, er det et enormt maskineri som settes i gang. Og de som arrangerer, har gjort en utrolig profesjonell jobb med alt. Både mat, hotellrom og registrering har gått så godt som sømløst. Det er en stab som jobber døgnet rundt for at vi skal ha det så bra som mulig, og de gjør dette på en fantastisk måte.

Jeg har aldri vært på noen av Generalkonferensens (GC) generalforsamlinger før, og da Ted Wilson under sin rapport døpte to mennesker, synes jeg det var litt rart. Alle som vil gi sitt liv til Jesus er høyt ønsket og hjertelig velkommen, men som litt traust nordmann som kommer fra nederste ende av Gudbrandsdalen ville jeg nok lagt dette som et høydepunkt på sabbaten, og ikke som en avslutning av lederens rapport fra siste periode. Dog er da alt nytt for meg, og det er veldig koselig at vi har fått to nye familiemedlemmer i vår store SDA-familie.

Det er lagt opp til et stramt program. Vanligvis varer en slik generalforsamling i 10 dager, men vi gjennomfører det hele på 5. Det betyr at vi kommer til å bli toppidrettsutøvere i grenene «maraton i stolsitting» og «60 meter dokø.»

Det kom et ønske om at vi skulle diskutere GCs offisielle uttalelse om covid-vaksiner. Grunnen til dette ønsket var at GCs offisielle uttalelse om vaksinering skaper problemer for adventister som av ulike årsaker vil avstå fra vaksinen i land der vaksinen er påbudt. Ønsket om å legge dette til sakspapirene for hovedforsamlingen ble møtt med en leksjon i saksprosesser i Adventistkirken. Dette var et administrativt anliggende, og hørte derfor ikke hjemme på en hovedforsamling. Heldigvis ble forslaget det nedstemt, for skulle vi ha tatt den debatten, er jeg redd vi ikke hadde kommet hjem før jul.

Uansett tror jeg dette blir en bra samling. Man merker gleden alle menneskene har, endelig kan vi møte hverandre igjen fysisk etter to år med koronarestriksjoner. Mitt håp og min bønn for denne generalforsamlingen er at vi alle følger Abraham Lincolns tanker da han sa; «My concern is not whether God is one our side; my greatest concern is to be on God’s side, for God is always right».