Meny
Lukk
«Forebygging er både billigst og best,» sa Vegard Nilsen, direktør for folkehelse i Agder Fylkeskommune under et seminar på Arendalsuka 2022.
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Folkehelse: Forebygging er bedre og billigere

Utfordringene i helsevesenet kan ikke løses med flere leger.

«Jeg er bekymret for sykeliggjøringen av det norske folk,» sa Vegard Nilsen, direktør for folkehelse i Agder Fylkeskommune under et seminar under Arendalsuka 2022 om behovet for å endre fokus fra behandling til forebygging i norsk helsevesen.

Nilsen påpekte at nordmenn er i verdenstoppen med å bruke helsetjenester, og at mange friske mennesker oppsøker fastlegen helt unødvendig.

«Framtidens helse- og omsorgstjenester er ikke bærekraftig om vi fortsetter å gjøre ting på samme måte som i dag.» Det skrev HelseOmsorg21-rådet da de inviterte til seminar om fremtidens helsenorge onsdag ettermiddag under Arendalsuka 2022. Seminaret hadde tittelen «Fra behandling til forebygging – smertefulle prioriteringer og krangel om regningen» og samlet både helsetopper og politikere til panelsamtale.

HelseOmsorg21 er en nasjonal strategi for bedre folkehelse i det 21. århundre. Og HelseOmsorg21-rådet er et råd oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartement for å sikre at målsettingene i strategien oppnås.

God helse fremmes andre steder enn i helsetjenesten

I et notat til Helse- og omsorgsdepartementet fra april 2021 varslet HelseOmsorg21-rådet at det har satt bærekraftig helsetjeneste på handlingsplanen. I notatet påpeker rådet at Norge står overfor betydelige utfordringer for helsevesenet i lys av en aldrende befolkning, lavere oljeinntekter og økte forventninger til helsevesenet. Utviklingen vi er inne i, er ikke bærekraftig. Derfor mener rådet at det haster med å endre kurs.

«God helse fremmes først og fremst utenfor helsesystemet og i andre sektorer», skriver rådet i notatet til Helse- og omsorgsdepartementet. Videre heter det: «Vi må bruke mer ressurser på kunnskapsbasert forebygging og stimulere til forskning om effekt av tiltakene.»

Under panelsamtalen i Arendal ble det påpekt at vi i dag har fire personer i arbeid for hver pensjonist mens vi i 2050 vil ha bare to i arbeid for hver pensjonist.

Urealistiske forventninger

«Vi står overfor en vanvittig demografisk utfordring, og vi trenger en forventningsavklaring til helsevesenet i den norske befolkningen,» sa Tuva Moflag, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

«Vi har ikke råd til alt, og vi har ikke folk til alt,» la hun til.

Vegard Nilsen kommenterte den urealistiske forventningen mange nordmenn har til helsevesenet.

– Nordmenn er et av de mest terapisøkende folk i verden. Vi besøker fastlegen dobbelt så ofte som for en generasjon siden, selv om vi er friskere.

Det er ikke rart at fastlegene sliter når mange mennesker som er helt friske, går til legen.

«Selv om vi hadde doblet antall leger i Norge, ville det fortsatt vært pasienter på venterommet. For det norske folk liker å bli undersøkt og tror at det er bra, men det er det ikke. Du skal gå til legen hvis du har symptomer på noe som kan være alvorlig. Ellers skal du holde deg hjemme,» sa Nilsen.

Hvem har ansvar for forebygging?

Det aktualiserer behovet for å bruke mer ressurser på forebygging enn vi gjør i dag. Men hvor ligger ansvaret for å sørge for at uhelse forebygges?

«Det er vanskelig å peke på hvem som har ansvar for primærforebygging,» sa direktøren for Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg. Det var vel nærmest å betrakte som et hjertesukk over at vi i Norge ikke har fått til mer innenfor forebygging.

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, sa det rett ut:

– Samhandlingen er får dårlig. Det rikker seg framover, men det går for sakte.

Nina Mevold, administrerende direktør ved Sykehuset Sørlandet, pekte på en side av utfordringen.

– Kravene til samarbeid er skyhøye, men kapasiteten er ikke tilsvarende.

Vi må forebygge

Løsningen på helsevesenets utfordringer, ligger åpenbart ikke i å ansette flere leger. Vi må forebygge.

Det norske helsevesenet vil kollapse dersom vi ikke lykkes bedre med forebygging.

«Forebygging er både billigst og best,» sa Nilsen og trakk samtidig fram tankekorset i utfordringene Norge står overfor på helsefronten.

– Det er jo ikke i helsesektoren vi forebygger.

Norge er i verdenstoppen for forekomst av føflekkreft, fortalte Nilsen og stilte et retorisk spørsmål:

– Hvem kan gjøre noe med det? I alle fall ikke helsevesenet, det tar jo bare imot og behandler dem som alt har fått kreft, og reparerer.

– Det er det norske folk som kan få mindre føflekkreft, hvis vi har en annen atferd.

Både politikere og helsetopper vet at forebygging er betydelig mer effektivt enn behandling. Men å skifte fokus fra behandling til forebygging er åpenbart ikke enkelt.

Adventistkirken tar samfunnsansvar

Syvendedags Adventistkirken har en lang tradisjon i arbeidet for en sunn livsstil som forebygger sykdom. Effekten av dette arbeidet er godt dokumentert. Langtidsstudiene utført av Loma Linda University i USA, dokumenterer disse fordelene.

De positive livsstilsvalgene Syvendedags Adventistkirken har motivert til i mange år, har direkte betydning for de utfordringene seminaret om forebygging drøftet.

Det er fordi Syvendedags Adventistkirken er med å ta samfunnsansvar på helsefronten at vi på vår stand under Arendalsuka blant flere aktiviteter deler ut smaksprøver på vegetarisk mat, gratiseksemplarer av Sunnhetsbladet og brosjyrer om gode livsstilsvaner.

Slikt forebyggende og holdningsskapende arbeid gir bedre livskvalitet for den enkelte og begrenser behovet for penger på statsbudsjettet til reparasjon av sykdom.

Tilbake til nyhetsarkiv