Generalkonferensen fredag

Misjonsrapporter,

Dagene i St. Louis har vært preget av store kontraster. Vi er kommet til en by som er sterkt preget av en periode med økonomisk tilbakegang. Det er en drøy kilometer å gå fra hotellet vårt til konferansesenteret. Hotellet ligger ikke i det beste området, så vi går alltid flere sammen. På veien går vi forbi mange nedlagte småbutikker, uteliggere og personer som åpenbart sliter med fattigdom, rusmisbruk og psykiske plager. Men i det øyeblikket vi passerer dørene i konferansesenteret og legger de stinkende gatene bak oss, så trer vi inn i en helt annen verden. Der er det luftavkjøling og smilende, velkledde mennesker fra alle verdens hjørner – samlet som en stor familie.

Og mens vi sitter på våre komfortable stoler og synger lovsanger, snakker om ‘mission’ og evangelisme og at Jesus kommer snart, så kan man ikke la være å tenke på menneskene rett utenfor dørene og lure på: Har de merke at et par tusen adventister har inntatt byen deres? Har deres liv vært litt bedre denne uken fordi vi har vært her?

I dag har vi sett rapporter fra alle divisjonene i verden. Og det er mye fint som skjer. Flere tusen nye menigheter har blitt opprettet de siste årene. Mange mennesker får en utdannelse og muligheter for framtiden gjennom skolene våre. Sykehus og frivillige har gjort en stor innsats mange steder under Covid-19, med gratis vaksinasjonsklinikker, o.l. ADRA og mange lokale innsatsgrupper har gjort en stor jobb med å dele ut mat og medisiner til folk som ikke selv har kunnet sørge for dette under pandemien. Likeså har både ADRA og menighetsmedlemmer gjort en uvurderlig innsats i krisesituasjoner rundt om i verden, fra jordskjelv i Haiti og Kroatia, flommer og krig – sist i forbindelse med Ukraina-konflikten.

Noe av det som gjorde inntrykk var en ung, kvinnelig teologistudent i Sør-Korea som ikke hadde visst noe om Jesus, men som ble så rørt av det hun lærte at hun skjønte at dette måtte hun bare dele videre med alle, men i særdeleshet med sin mor. Og derfor holdt hun nå på med å utdanne seg til pastor.

En annen ting som rørte meg var å se en stor delegasjon med kinesere på scenen. For første gang på 70 år hadde Kina en hel delegasjon på en hovedforsamling ved Generalkonferensen. Da landet ble politisk nedstengt på 50-tallet, ble kirken vår der totalt avskåret fra verdensmenigheten. I over et halvt hundre år visste vi ingenting om kirken vår der. Hadde den overlevd? Da Kina gradvis ble mer åpent, oppdaget vi at kirken ikke bare hadde overlevd, men vokst seg stor, selv under umulige omstendigheter og store utfordringer i det strengt kommunistiske landet. I dag har vi over 450,000 medlemmer i Kina.

Les mer om fredagens misjonsrapporter her!

Se video av fredagens misjonsrapporter her: