Gratis språkskole for innvandrere

Når en kirke arrangerer språkkurs, har man mulighet til å utvide nettverket.

Adventistkirken i Moss har i samarbeid med ADRA og Torderød skole, startet sitt tredje semester med gratis språkskole for innvandrere. Språkskolen holder til i Torderøds lokaler. Ideen til initiativet kommer opprinnelig fra Tone Kverndalen, rektor på Møllebakken skole i Bergen. Hun har i menighetens- og skolens regi, arrangert slike kurs i mange år. Hun har alltid vært entusiastisk når hun har snakket om dette. Entusiasmen smittet. Nå er det språkskoler etter nesten samme modell både på Tyrifjord og i Moss.

Det å ikke kunne norsk kan fort bli en ond sirkel. Fordi man ikke kan språket sliter man med å få seg en jobb eller en god jobb. Fordi man ikke har penger, kan man ikke gå på dyrt norskkurs. Mange av elevene på et slikt kurs må derfor ta de jobbene/vaktene de kan få, selv om de ikke alltid har gode barnevaktsordninger.

Elevene har mange ulike bakgrunner. Noen er fra Afrika og Sør-Amerika, andre fra Asia og mange fra Europa. Det er en sammensatt gruppe og grunnene til at de har kommet til Norge er forskjellige. Noen har kommet på grunn av kjærlighet, andre for å få jobb og noen har flyktet fra det livet de hadde. Det må sies at flyktninger har rett til språkkurs gjennom kommunen de bor i. Elevene i språkskolen som er i denne kategorien kommer derfor, fordi de ønsker et supplement til den opplæringen de får, eller har fått et annet sted.

Når en kirke arrangerer språkkurs har man også mulighet til å tilby andre arenaer der man kan bli kjent med språk, kultur og få et nettverk. På språkskolen har man derfor invitert til barnefest på Torderød, internasjonal gudstjeneste i kirken, strikkecafé, Kirkemorro, julearrangement og så videre. Noen kommer. Det er hyggelig for alle parter å utvide nettverket og få nye venner.

Dersom man deltar sju av ti kurskvelder får man diplom. Diplomet fra en frivillig språkskole, kan vise en eventuell arbeidsgiver at man forsøker. Det kan være verdt noe. Cirka to tredjedeler har fått diplom de to foregående semestrene.

Mange deltar som frivillige i språkskolen. Noen ordner med forfriskninger, andre er lærere eller hjelpelærere. Alle opplever det som meningsfylt og noen er av natur litt mer entusiastiske enn andre. En av dem er Kjell Hansen, en pensjonert spesialpedagog. Han har gått inn for oppgaven med stor iver og masse lyst. Han har delt ut løpesedler, vært innom språkkafeen på biblioteket og vært på voksenopplæringen for å fortelle om tilbudet. Han stilte også opp da byens gratisavis kom for å lage et oppslag om undervisningen. Det er kanskje ikke så rart han er ivrig. For en lærer er det artig å møte motiverte og takknemlige elever. «Tusen takk,» sier noen. «Dette er det beste norskkurset vi har vært på,» sier andre.

Noen er nysgjerrige, og spør: «Hvorfor gjør dere dette gratis?» Vi har kanskje ikke alltid et godt svar. Men det oppleves sant, det Jesus sa. Det er saligere å gi enn å få. For når man gir bort en kveld i uka til språkopplæring får man mange smil. Man blir smilonær.