Meny
Lukk
Foto: Bjørn Knutsen/ADAMS.

Gud elsker alle mennesker

Hvordan reagerer Guds barn på hans kall: «Stå opp, gå»? Særlig når Gud kaller til å oppsøke mennesker vi er skeptiske til.

«Når Den hellige ånd holder deg jordnær» var emnet dr. Daniel Duda, avdelingsleder for utdanning i Trans-Europeisk-Divisjon, talte over på årsmøtet i Vestnorsk Distrikt 24.-25. mai. Møtene samlet over 300 mennesker til festhøytid.

Pastor Duda talte med dyp innsikt og med treffsikker humor: «Please open your Bible… or your holy divices» … Latter i salen over antydningen om at en installert Bibel-app på mobiltelefonen gjør den hellig. Taleren har umiddelbart full kontakt med tilhørerne, og han beholder oppmerksomheten underveis. Han tar forsamlingen med i et dypdykk i historien om Guds profet, Jona – som får den korte og bestemte beskjeden fra Gud: «Stå opp, gå!» Tre ord, som skulle få store konsekvenser. Tre ord som også kan forandre livene våre. Jona var imidlertid ikke klar til å gå dit Gud ville.

Ninive var på den tiden hovedstaden i supermakten Assyria. Assyria var beryktet for sin brutalitet, både med å gjøre fiender til slaver og å drepe dem som kom i veien for den overlegne militærmakten. Jona velger å flykte, han vender blikket vestover, stikk motsatt vei av det Gud hadde beordret ham til. Med dyktig fortellerkunst tok pastor Duda forsamlingen med på Jonas’ utrolige reise, gjennom tre møter og fire kapitler i Jonas bok i Det gamle testamente.

I vår tid er vi sterkt influert av gresk tenkning, argumenterer Duda. Den greske tenkningen spør: Hvordan virker dette, hvordan henger ting sammen? Bibelens fortellinger er imidlertid dominert av semittisk tenkning, som i kontrast til gresk tenkning, spør: For hvilket formål fortelles denne historien?

Formålet med fortellingen om Jona er at Gud vil gjøre noe storslått. Når Den hellige ånd er i arbeid, og holder oss jordnær, er det fordi Gud kommer til å gjøre store ting. Historien om Jona forteller om en Guds mann og profet som er svært motvillig gjennom hele historien. Han drar vestover når han skulle reist østover, misbruker finansielle midler på en dyr reise på flukt fra Gud, sover i båten når sjøfolkene fortvilet kjemper for sine liv, ber ikke til Gud når selv hedningene ber til alle guder de kan komme på, han krangler med Gud om busken og blir sur og tverr fordi Gud viser storbyen nåde når folket vender om fra sin onde ferd. Men, ifølge Duda: Historien handler ikke primært om Jona, den handler om oss! Den handler om oss og hvordan vi responderer på Guds kall: Stå opp, gå!

I kapittel 2 møter vi Jona når han har sunket helt ned til bunnen, i fiskens buk. Der ber han i sin nød Gud om nåde, og Gud frelser ham. Jona erkjenner at «Frelsen kommer fra Herren» (Jona 2:10). Det kan se ut som om profeten har kommet på rett spor igjen, men det varer dessverre ikke lenge.

Jona går inn i Ninive. Han roper ut en preken som kun består av én setning. Ikke akkurat en grundig forberedt tale, den virker noe halvhjertet. Men Den Hellige Ånd er i arbeid, og resultatet er at hele byen omvender seg.

Liv H. Særheim ledet koret fra Sandnes og Stavanger under konserten lørdag kveld. Foto: Bjørn Knutsen/ADAMS.

Historien har så langt vist at Gud gjør store ting, og at det minste problemet er å omvende hedninger. Det fikser Gud fint, både sjøfolkene og folket i Ninive vender om. Det største problemet er å vinne profeten, som etter at Gud har ombestemt seg og benådet Ninive, starter en krangel med Gud, furter og blir rasende sint. Jona gremmer seg over Guds nåde. Gud svarer med at «Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»

Der stopper historien, med mange ubesvarte spørsmål, hvis tilnærmingen er gresk tenkning. I semittisk tenkning, er imidlertid poenget klart: Gud elsker alle mennesker, absolutt alle. Når Den Hellige Ånd arbeider, skjer det store ting. Guds største utfordring i historien om Jona, er hvordan hans egne barn reagerer på hans kall om å: Stå opp, gå! Men historien viser også at Gud fortsetter å arbeide gjennom feilende mennesker. Og Gud er aldri lenger unna enn en enkel bønn.

Årsmøtet hadde et rikholdig program for alle aldersgrupper, takket være stor innsats fra både lokalmenigheter i distriktet og ikke minst fra SABU. Kjøkkenpersonalet sørget for nydelig mat. Musikken var et høydepunkt i alle møtene og ikke minst konserten på sabbats ettermiddag. Det aller største høydepunktet var like fullt da Kristoffer Valand gikk i dåpens vann, og minnet oss om Guds invitasjon til alle mennesker om å inngå den gode samvittighetspakt med ham. Kristoffers ‘tommel opp’ og lure smil som respons på forsamlingens applaus, var talende for den gode stemningen på årsmøtet.

Tilbake til nyhetsarkiv