Meny
Lukk
Leder for Østnorsk distrikt, pastor Rolf Andvik, appellerer til forsamlingen ved årsmøtet om å la Gud skrive sin lov i våre hjerter.
Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Guds undervisning angrepet

Vi er kalt til forsvar.

Leder for Østnorsk distrikt, pastor Rolf Andvik, holdt gudstjenesten ved distriktets årsmøte på Tyrifjord videregående skole 15. juni. I sin preken hentet han fram Adventistkirkens teologiske arvesølv for å understreke at Guds plan er å restaurere sitt bilde i oss og skrive de ti bud i våre hjerter.

Tittelen på prekenen, «Guds undervisning angrepet! Kan den restaureres?» var innledningsvis en beskrivelse av gjenstandene i tempeltjenesten til det gamle Israel, og hva de symboliserte. For en dypere innføring i temaet, kan du se her og her. Andvik understreket at alt var symboler på Jesus og hans frelsende gjerninger. Han valgte å starte sin tankerekke med et sitat fra boken Slektenes håp. «Etter hvert som jødene fjernet seg fra Gud, mistet de mye av sansen for innholdet i offersystemet. Det var Kristus som hadde innstiftet denne ordningen. Hvert ledd i den var et symbol på ham selv, og den hadde vært full av livskraft og åndelig skjønnhet» (Slektenes håp, side 16-17).

Helligdommen
I forgården stod syndofferalteret. Lammet som ble ofret symboliserte Jesu død for våre synder. Inne i telthelligdommen stod den syvarmede lysestaken, skuebrødsbordet og røkofferalteret. Lysestaken minnet Israel, og nå oss, på at Jesus er verdens lys: «Igjen talte Jesus til folket og sa: ‘Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys’» (Johannes 8:12). Rett imot lysestaken stod skuebrødene: «Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste» (Johannes 6:35). Slik kan man se Jesus symbolisert i hver gjenstand i helligdommen.

Lenger inn, i Det aller helligste, stod paktskisten hvor bl.a. de ti bud var. Dette rommet ble kun opplyst av Gud selv. Lyset fra Gud, shekina, viste at Gud ønsket å bo sammen med sitt folk, og at han en dag vil fullføre planen om å ta sine barn med seg til himmelen.

Men dette lyset er derfor også et oppgjør med det onde, slik vi ser det på den store forsoningsdagen. Den dagen skulle alle de synder som symbolsk hadde samlet seg opp i tempelet renses ut gjennom et ritual som anskueliggjorde hvor alvorlig Gud ser på synd, og hva som vil skje med dem som velger å vende seg bort fra Gud.

Den store forsoningsdagen med sitt oppgjør med det onde og sin grenseløse nåde mot angrende syndere, er helt sentral i Det gamle testamente.

Hele helligdomstjenesten var Guds måte å fortelle menneskene hvordan de kunne få del i frelsen, og hva han selv skulle gjøre for å frelse dem.

Jødene feiret pinsen som et minne om at de fikk de ti bud ved Sinai. Og på Pinsefestens dag fikk disiplene de ti bud plantet i hjertet.

Kirken fordreide evangeliet
Men kirken fordreide etter hvert dette enkle budskapet, ofte til det ugjenkjennelige. Den likestilte tradisjoner med Guds ord, etablerte et presteskap som tok på seg å tilgi mennesker deres synder, og mente de kunne gjenskape Jesu død gjennom messeofferet. Paven anses som Kristi vikar på Jorden. Kirken opphøyet Maria og andre gode mennesker til helgener som kunne gi oss drahjelp til frelsen fordi de hadde overskudd av gode gjerninger…

Ifølge profeten Daniel, skulle paven til slutt ta mål av seg til å endre de ti bud: «Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover…» (Daniel 7:25). Om du sammenligner kirkens utgave av budene med det som står i 2 Mosebok 20, vil du den dag i dag se at det andre budet er tatt bort, det fjerde budet er forkortet og fremstår som det tredje bud. Og det tiende bud er delt i to.

Dette anslaget mot de ti bud er en aggresjon mot Guds autoritet og et forsøk på å etablere en annen vei til frelsen enn den Gud selv ga oss.

Evangeliet i hjertet
Kan dette repareres? «Kan evangeliet restaureres?», var Andviks spørsmål. Svaret var reformasjonen, og hvordan Guds ord gradvis ble frigjort fra kirkens vranglære og angrep på Gud. Adventistkirken bygger på reformasjonens ånd, og fortsetter med å avdekke sannhetene i Bibelen. Det avgjørende til sist er om vi vil være med å reetablere de ti bud og anerkjenne Guds autoritet som-, og rett til å være Gud.

Den store forsoningsdagen med sitt fokus på de ti bud som universets grunnlov får sin oppfyllelse i vår tid. Da det gamle Israel fikk reise hjem fra fangenskapet i Babylon, gjenoppbygde de tempelet og rendyrket undervisningen og forkynnelsen av evangeliet og frelsen. Som kirke, og som Syvendedags Adventister er det vår eksistensberettigelse å gjøre det samme i vår tid, i våre egne liv.

Andviks appell var poengtert og dyptpløyende.

– Har Gud fått lov til å restaurere sitt bilde i oss? Har han fått lov til å restaurere de ti bud i hjertene våre?

Om vi tenker at de ti bud er umulige å holde, må vi huske på hva Gud har evnet å gjøre med hjertene til troende som har gått før oss. Han vil gjøre oss rene, han vil fylle oss med Den hellige ånd, og han vil skrive sin karakter inn i våre hjerter.

Det handler om Jesus, ikke oss.

Tilbake til nyhetsarkiv