Meny
Lukk
Pastor Atle Aluwini med noen av hilsenene han fikk.

Hemmelige venner og aktiv diakoni

Klimaet i menigheten er alltid verdt å bruke tid på.

– Etter julestria tenkte jeg at vi måtte finne på noe nytt, forteller Lene Kjær som er forstander i Moss menighet.

Som lærer har hun ofte gjennomført «hemmelig venn-leken» i klassen. Alle trekker da navnet til en annen de skal gjøre hyggelige ting for i smug en ukes tid. Så kan de prøve å finne ut hvem det var.

Hun skrev et innlegg på menighetens nyhetsbrev og ba dem som ønsket å være med om å melde seg på. Omtrent tyve personer var modige nok til å bli med i første omgang. Konseptet går altså ut på at du både gir og får; du gir til èn og får av en annen.

Ideen ble godt mottatt og kreativiteten var stor. Pastor Atle Aluwini kunne på streamingen fortelle at han hadde fått både brev, tegning, konfekt og blomster. Atles hemmelige venn hadde klippet ut bokstaver fra aviser og blader og satt sammen til et mystisk brev. Andre kjørte ut i mørket med munnbind og hettejakke. Så løp de bort til sin venns trapp og plasserte noe før de stakk av igjen. Noen har fått krydder, andre har fått oppmuntrende brev, noen har fått matlevering på døren, mens andre har fått noe hyggelig i postkassa. Først ved månedens slutt fikk Atle og de andre vite hvem giveren er. Kanskje fikk man også se noen i et nytt lys?

– Ekstra hyggelig var det jo at vi kunne gjøre dette på «gamlemåten», analogt. Ikke alt trenger å være digitalt, sier Lene med et smil.

– Som forstander i Moss menighet har jeg tenkt en del på hva vi kan gjøre for å være menighet i en tid hvor kirkene er nedstengt, forteller Lene.

Sammen med de andre forstanderne og avdelingene i menigheten, har det resultert i stor kreativitet i tillegg til streaming av gudstjenestene. Det begynte med utegudstjeneste hjemme hos May-Brit og Carsten Jørgensen. Vi har tidligere lest i AN om hvordan de i Moss gjennomførte digital nattverdgudstjeneste. Diakonigruppa under ledelse av Vigdis Debes, har hele tiden vært aktive med kontakt via telefon, besøk på trappa hos eldre og hjelp til oppkobling på data for å få inn gudstjenestene.

– Før jul bestemte vi at alle menighetsmedlemmer skulle få håndskrevne kort og en blomst. Barna skulle få godtepose. Kulepennene ble tatt frem, og styret, samt diakonien, ble satt i sving med å kjøre rundt og levere på hver enkelt dør. Det ble fine møter i en surrealistisk tid. På denne måten fikk vi også møtt dem som ikke pleier å komme i kirken, forteller Lene.

Til gudstjenestene har tenåringene sammen med Rune Stavdal, trofast stilt opp for å bidra med lyd, lys og kamera til streamingen. Tenåringene ble også engasjert med å lage julekalendere til syke og eldre som diakonien valgte ut. De pakket inn twist og et bibelvers for hver av de 24 dagene i adventstiden.

– Dette ble godt mottatt, spesielt av dem som ikke er på Internett og har den kontakten med menigheten. Samtidig er det karakterstyrkende for tenåringene at de kan gjøre noe for andre, sier Lene.

– Jeg tenker at alle slike ting er med på å styrke relasjoner i menigheten og at det kan bidra til at vi ser hverandre med Guds øyne. Jeg føler meg privilegert som er en del av det nettverket menigheten er, og den opplevelsen av fellesskap det gir. Klimaet i menigheten er alltid verdt å bruke tid på, avslutter Lene og viser til Galaterne 6:9 «La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.»

Tilbake til nyhetsarkiv