Hilsen fra Østnorsk distrikt

Dere er menigheten, uansett hvor dere møtes.

De siste to ukene har jo dere ute i menighetene fått spesielle hilsener fra unionskontoret, og nå er turen kommet til en hilsen også fra Østnorsk distrikt. Jeg har hatt fordelen av å være leder for Østnorsk distrikt de siste fem månedene. Jeg må jo si at det har vært veldig interessant og veldig mye nytt – nye ting for meg å lære, sette meg inn i hvordan saker og ting fungerer administrativt på mange forskjellige måter.

Samtidig har det vært mye som ikke har vært normalt. En ting som jeg savner mer enn noe annet er det å komme rundt til dere – til menighetene og bli kjent med dere og være sammen med dere og snakke sammen med dere. Noen av dere har jeg jo hatt mulighet til å møte digitalt. Men det blir jo ikke det samme. Det vet vi jo. Men vi har utrolig mange tilbud der ute i menighetene.

Bare for et par dager siden snakket jeg faktisk med alle pastorene i distriktet og fikk en liten oppdatering på alle de digitale tilbudene som vi har, og som dere ordner og legger til rette for, og bruker masse energi på der ute i menighetene. Det er alt fra sabbatsskole for barn og voksne, gudstjenester på Zoom, direkte YouTube stream på nettet, bibelstudiegrupper av forskjellige slag i løpet av uken, andakter og til og med nattverder som vi har via nett der ute i menigheten. Så hørte jeg også om noen som bare åpner opp for muligheten til å være sammen – sitte og snakke på Zoom.

Det er fantastisk flott og godt å høre. Men vi vet jo at det blir jo aldri det samme. For et par uker siden hadde jeg gleden av å være i en liten menighet som nettopp hadde åpnet, og man kunne være 10 stykker der. Der var det et eldre par som faktisk ikke hadde hatt tilgang til Internett eller de tilbudene som vi har digitalt. Det hadde de ikke fått på et helt år. Så bare det å få oppleve deres glede over å være til stede i menigheten, selv om det bare var 10 stykker, var utrolig herlig og flott å se. Og det er jo noe vi lengter etter alle sammen.

Vi vet at noen av oss har åpnet litt. Andre må fortsatt ha det lukket. Og det er tøft og vanskelig å leve i uvissheten med forskjellige regler og begrensninger som styrer muligheten for å åpne til og med kommunegrenser, og hvor mange vi kan være. Det er vanskelig. Men jeg vil at vi skal huske på at selv om bygningen hvor vi møtes er viktig, så er det du og jeg – individene som er sammen som er menighet. Og Jesus er med sin menighet. Uansett hvor vi møtes så er han der. Han har lovet å være med oss.

Jeg vet at vi er flinke, og mye energi legges ned av dere i å holde kontakten med hverandre i de omstendigheten vi er i nå. Men siden vi er menighet vil jeg likevel bare gi en liten oppfordring til ikke å glemme de som kanskje ikke er med på de digitale samlingene, eller som kanskje er redde for å komme tilbake selv om muligheten finnes der. Man er redd for å bli smittet, og er lit usikker over hele situasjonen med både vaksinen og Korona. Ikke glem dem! Det spiller ingen rolle hvor gamle de er. Det kan være hvilken som helst alder. De er også menighet. Ring til dem! Ta kontakt! Bry deg slik at også de kan føle den her gleden over menighetsfellesskapet.

Det finnes en tekst i Salmene 122, der det står at: «Jeg ble glad da de sa til meg: ‘Vi vil gå til Herrens hus’» (Salmene 122:1). Jeg tror vi kan del i den gleden gjennom å være sammen uansett hvor vi er, for Guds hus er menigheten. Det er der hvor vi er.

Det er en vanskelig tid. Det vet vi. Vi trenger utholdenhet. Vi trenger styrke til å holde fast på vår tro på Jesus Kristus. Vi trenger stadig påminnelse om at Jesus er med oss hver dag. Og hvis du har glemt det, så vil jeg bare igjen bekrefte at den dagen begynner i dag. Og det er for deg. Og den strekker seg fra i dag helt til Jesus kommer igjen. Og jeg tror det er snart. Han er med deg.

Jeg håper inderlig at jeg får møte deg snart, at vi alle kan ses snart på ordentlig. Jeg ønsker dere alle en riktig god sabbat hvor enn du er, og hvor enn du feirer den, og hvem enn du feirer den sammen med.