Lukk
Panelsamtale om hvordan pastorer kan være til hjelp for mennesker som opplever troskriser. F.v.: Vidar Hovden, Harald Giesebrecht, Camilla Gustafsson, Kristoffer Kendel, Daniel Pel, Atle Haugen.

Hvordan håndtere troskriser?

En troskrise kan treffe en person uten forvarsel og kan utløses av forskjellige forhold. Plutselig kan man bli konfrontert med at livet er mye mer komplekst enn man trodde tidligere. Eller man får en erfaring som ikke passer inn med det man har lært før.

Temaet «dekonstruksjon» av troen, har blitt et fenomen som blant annet de kristne avisene i Norge har omtalt over lengre tid. I USA har det blitt en bevegelse, ofte kalt «exevangelical», med henvisning til at mennesker har trukket seg ut av evangelikale menigheter etter slike prosesser.

– Pastorer er ledere for å skape tro, derfor må vi ha kunnskap om dette, sa pastor Vidar Hovden til Adventistkirkens pastorer samlet til fagdager på Halvorsbøle konferansesenter fra 13.-15. januar. Hovden er avdelingsleder i Den norske union med ansvar for oppfølging og faglig utvikling av Adventistkirkens pastorer og derfor ansvarlig arrangør av fagdagene.

Pastor Atle Haugen, redaktør for Adventnytt og forlagssjef for Norsk Bokforlag, innledet med en oversikt over fenomenet, hva man peker på som årsaker til bevegelsen og hva slik dekonstruksjon fører til for mange. Mye av dette er lett å relatere seg til også for oss, fordi alle mennesker gjennomgår troskriser og berøres av noen av de samme problemstillingene.

Troskriser presser seg på

Slike troskriser er ikke noe man velger. Det er noe som presser seg på helt ufrivillig.

Dekonstruksjon innebærer at man blir utfordret til å stille spørsmål ved den trostradisjonen og kulturen man er en del av, og vurderer grunnlaget for og konsekvensene av den.

Det kan være forskjellige utløsende tema for en troskrise med dekonstruksjon av troen. Haugen nevnte blant annet disse:

  • Går gode mennesker evig fortapt uten bekjennelse av tro på Jesus? Evig pine?
  • Manglende samsvar mellom Jesu budskap og eksempel og menigheten i dag
  • Menighetens behandling av LHBT-personer
  • Skandaler i kirken, ledere som svikter.
  • Guds tilsynelatende taushet og manglende svar på bønn
  • Økt utdannelse og kunnskap – tro og vitenskap
  • Guds vold i Bibelen
  • Bibelsyn

Dekonstruksjon av troen treffer mennesker i alle trossamfunn, og det finnes en del forskning på temaet.

Haugen viste til at denne forskningen viser at de som opplever slike troskriser, oftest har vokst opp i et kristent miljø med et konservativt bibelsyn og klare svar og doktriner. De har ofte vært engasjerte i kirken, tatt troen veldig alvorlig og vært både lidenskapelige og engasjerte. Jo sterkere dette engasjementet har vært, desto større blir kontrasten og krisen.

Når troen skal settes sammen igjen

Når troen plukkes fra hverandre, må verdensbildet og selvforståelsen settes sammen igjen. Forskningen viser at folk da gjerne havner i en av tre kategorier:

  1. En tredjedel fortsetter å være kristne, som regel i et mer progressivt miljø.
  2. En tredjedel klarer ikke å avklare troen og blir agnostikere (folk som ikke tar stilling til hva de skal tro).
  3. En tredjedel ender som ateister, «spirituelle» eller velger andre trossamfunn eller religioner.

– Det er viktig å huske at det er utrolig smertefullt å gå gjennom en slik prosess. Det er en livskrise, understrekte Haugen. Samtidig er slike erfaringer både naturlige og normale fordi troen utvikles gjennom erfaring og personlig utvikling, minnet han om.

Folk med en del års fartstid i Adventistkirken, kan ganske sikkert tenke på personer i vår egen menighet som en gang var engasjerte, men som ikke lenger er å se i kirken. Eller vi kan kjenne igjen vår egen trosvandring og utvikling.

Haugen minnet samtidig på at både Reformasjonen og adventbevegelsen i seg selv var slike dekonstruksjonsprosesser med etterfølgende rekonstruksjon av troen. Utdannelse i seg selv er også i stor grad en prosess med dekonstruksjon og rekonstruksjon. Ikke minst bør vi minne oss selv på at Adventistkirkens evangeliseringskampanjer også er ment å lede til slik dekonstruksjon og rekonstruksjon av troen og gi mennesker ny forståelse av Bibelen.

Hvordan bør vi møte dette?

Haugens innledning ble brukt som utgangspunkt for en panelsamtale etterfulgt av gruppesamtaler for å klargjøre spørsmålsstillinger knyttet til slike erfaringer.

Noen viktige punkter ble nevnt:

  • Kirken må bli bedre på å snakke sant og troverdig om livets og troens vanskelige sider.
  • Kirken må være et trygt sted å stille vanskelige spørsmål uten å bli møtt med bastante svar.
  • Forskning viser at ungdom som har opplevd at det er greit å ha vanskelige spørsmål, at det er trygt å bytte mening og har opplevd ulike kirker og tradisjoner, får en mer robust tro.

Harald Giesebrecht minnet om at det i tillegg til kloke og erfarne medtroende i menighetene, finnes tekster og videoer på internett med trygge og kunnskapsrike mennesker som har solide svar på vanskelige spørsmål. Derfor ber han folk søke de beste kildene med anerkjente talere og professorer, og ikke la algoritmene på internett lede dem inn i stadig tettere mørke og større bitterhet.

– Vær så snill og hør på reflekterte talere og universitetsprofessorer som har håndtert disse spørsmålene før deg, før du forlater all tro, har Giesebrecht ofte sagt til mennesker i troskriser.

Pastorene mener at takhøyden for å stille krevende spørsmål er blitt bedre med årene. Dette er i tråd med Bibelens ord: «Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige.» (Judas 22).

Samtidig er tydelighet på hva vi tror også viktig når vi gir rom for å stille kritiske spørsmål om troen.

Vidar Hovden rundet av denne delen av pastorsamlingen med å minne om at det er viktig at pastorene og vi alle som medlemmer i et trossamfunn, våger å være tydelige på at vi står for noe, samtidig som vi er åpne for dem som stiller spørsmål.

Tilbake til nyhetsarkiv