Ikke noe tøys med bistandskronene

Tor Tjeransen deler noen personlige inntrykk fra Arendalsuka. Dette er hva han fikk med seg onsdag.

Værmeldingen så dyster ut og det hadde regnet, lynt og tordnet gjennom natten. Men onsdagen ble tørr hele tiden Arendalsukas 179 stands holdt åpent. Det kaller jeg en velsignelse.

Vi hadde bare akkurat fått åpnet standen vår på fastsatt tid kl 11. Da hørte vi korpsmusikk fra torget. Det var barnas demokrati-tog. Med korps, ordfører og politi i spissen gikk barn i tog gjennom gatene i Arendal. De fikk lære at barns meninger også teller. En liten gutt bar på en stor blå plakat med budskapet «Alle barn har rett til å føle seg trygge.» Så sant. På plakaten til en av kompisene stod det: «Alle barn har rett til meninger.»

Så flott at barna kan gi uttrykk for meningene sine.

Da toget var tilbake på torget, bøyde Arendals ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) seg ned til ei lita barnehagejente. Jeg hørte ikke samtalen. Men jeg så jenta smile litt sjenert og litt stolt da hun fikk prøve ordførerens flotte kjede. Hvem vet: Kanskje hun selv en dag blir byens ordfører.

Ei stolt jente fikk prøve kjedet til ordfører Robert Cornels Nordli etter demokrati-toget under Arendalsuka. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Hvordan virker pengene vi bruker på bistand?

Ved lunsjtider travet jeg av sted til lokalet der Norad ville fortelle hvordan skattepengene våre gjør verden til et bedre sted. «Vi tøyser ikke med 58 milliarder bistandskroner» var tittelen de hadde satt på programmet. Du kan se videostrømmen fra programmet. Da jeg kom fram, var lokalet allerede overfylt. Tre dyktige medarbeidere fra ADRA satt alt klar med penn og papir. Jeg tok til takke med ståplass, lykkelig over at jeg ikke behøvde å stå utenfor, slik et 20-talls andre gjorde.

Som grunnlag for panelsamtalen fikk vi høre Håvard Mokleiv Nygård, avdelingsdirektør for kunnskap og innovasjon i Norad, forelese om hva forskningen sier om hvordan bistanden virker. Hans første poeng var at bistand bidrar til økonomisk vekst. Forskningslitteraturen viser at et land som får om lag 10 % av brutto nasjonalinntekt fra bistand vil ha et prosentpoeng høyere vekst enn landet ville hatt uten bistand. Den samfunnsøkonomiske avkastningen av hver bistandskrone er på om lag 12 %, langt høyere enn mye annet på det norske statsbudsjettet.

– Det er nærmest trivielt enkelt å argumentere for at det er ingen penger på det norske statsbudsjettet som produserer like mye velferd pr. krone som bistandsbudsjettet, sa Nygård.

Ifølge data fra Verdensbanken er 90 % av bistandsprosjekter suksesser innenfor en snever definisjon av suksess som går på at dersom det f.eks. skulle bygges en skole, så ble den faktisk bygget. 70 % av alle bistandsprosjekter internasjonalt har moderat eller høy effekt på fattigdom, levekår, utdanning og rettigheter. Bistanden fremmer også demokrati. Det er det bred konsensus om i forskningslitteraturen, ifølge Nygård.

Den danske forskeren Bjørn Lomborg er president for tenketanken Copenhagen Consensus Center. Han presenterte de 12 mest effektive måtene å drive bistand på. De tre bistandsområdene på toppen av Lomborgs liste var forebygging av tuberkulose, helsehjelp ved fødsler, samt vaksine mot malaria.

I panelsamtalen som fulgte ble det tydelig at bistanden ikke kan omfatte kun de mest effektive områdene. Det finnes også andre områder som må prioriteres.

Norads direktør Bård Vegar Solhjell påpekte at faktabaserte prioriteringer er selvsagt. Men hvordan faktaene brukes er en kompleks samtale.

– Det er viktig å kunne sammenligne ulike tiltak på tvers for å finne de som har størst effekt, sa han og påpekte at innenfor helse er det god og systematisk kunnskap om det. Det gjelder også utdanning.

– Det er fryktelig komplisert å sammenligne mellom menneskerettigheter, helse og klimatilpasning.

For meg var Norads debattmøte et særdeles interessant arrangement. Fra jeg var liten guttunge har jeg bidratt i det som nå er ADRAs årlige hjelpeaksjon. Jeg har aldri vært i tvil om at det ADRA driver med, er viktig. Denne dagen under Arendalsuka har forsterket den overbevisningen.

Nettverksmøte for kristne organisasjoner

Litt på siden av det offisielle programmet på Arendalsuka inviterte Hovedorganisasjonen KA, Norges Kristne Råd, Knif og Frelsesarmeen til nettverksmøte for kristne kirker- og trossamfunn, organisasjoner og virksomheter eid av disse – og som er til stede på Arendalsuka. Det er en kjempefin anledning til å snakke med kolleger i andre kirkesamfunn, bli kjent og utveksle erfaringer.

Som i fjor deltok ministeren med ansvar for tro og livssyn, barne- og familieminister Kjersti Toppe. Før hun talte, fikk jeg en hyggelig prat med henne. Jeg takket for at hun prioriterte å møte medarbeidere i det kirkelige landskapet og for hennes dybde i argumentasjonen for en restriktiv abortlov.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe takket tros- og livssynsorganisasjonene under sin hilsen på nettverksmøtet for kristne organisasjoner. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

I sin tale til forsamlingen takket hun for det viktige arbeidet kirkene og kirkelige organisasjoner gjør i Norge. Hun trakk blant annet fram hvor viktig de kristne menighetenes nettverk er for å hjelpe folk når kriser inntrer, og i en tid der mange melder om ensomhet, er menighetenes sosiale fellesskap viktig.

Toppe nevnte også kirkesamfunnenes rolle i å hindre polarisering og bidra til konfliktløsning.

– Jeg er stolt over den innsatsen tros- og livssynsorganisasjonene i Norge gjør for å holde dialogen i gang i en vanskelig tid med krevende tema, sa ministeren, og føyde til:

– Det har en større verdi for det norske samfunnet enn jeg klarer å sette ord på. Tusen takk for det dere gjør, sa Toppe.

Jeg tenker at ministerens ord er en hilsen til og anerkjennelse av alle dem som bidrar i det kristne arbeidet over hele landet.

Syvendedags Adventistkirken er medlem i Frivillighet Norge. Da jeg på svært slitne føtter ruslet mot bussen for å dra fra sentrum, tenkte jeg på en setning Frivillighet Norges generalsekretær, Stian Slotterøy Johnsen, sa under nettverksmøtet:

– Frivilligheten er en nasjonalskatt vi ikke har råd til å miste.

Det er din og min frivillige innsats i menigheten som sørger for at den viktige nasjonalskatten ikke går tapt. Takk for din innsats.

Vil du lese mer fra Arendalsuka? Sjekk ut Mat nok til alle på Arendalsuka (mandag), Taco på menyen under Arendalsuka (tirsdag) eller Dette bør du spise – Nye kostråd (torsdag)