Ikke religiøs, men åndelig

Mange moderne mennesker har en lengsel etter noe åndelig, men skyr organisert religion.

Det var et av hovedpoengene til Bjørn Ottesen på det siste møtet ved konferansen «Reddet» som ble arrangert i Adventistkirken i Mjøndalen i helgen.

Ottesen, som er leder for det teologiske fakultetet ved Newbold College i England, har i mange år interessert seg for religiøse trender. Han påpekte at den mest markante utviklingen på det religiøse feltet i USA for tiden, er at mennesker ikke ønsker å identifisere seg med noen bestemt religion. Samtidig er det både i Europa og i USA stor interesse for åndelige spørsmål og fenomener.

– Folk er ikke mindre troende i dag, men uvillige til å knytte seg til organisert religion, sa Ottesen og fortsatte med å forklare fenomenet «åndelig, men ikke religiøs».

Ottesen viste til at mange mennesker er svært interessert i åndelige fenomener som dukker opp i forskjellige fjernsynsserier. En forsker knyttet til et prosjekt ved Aarhus universitet har påpekt det paradoksale i at den danske folkekirken nærmest har gitt inntrykk av at det er pinlig å snakke om det overnaturlige, mens det finnes en utbredt lengsel i befolkningen etter å forstå slike fenomen.

Mange som definerer seg selv som åndelige, har vanskelig med å forklare nærmere hva det innebærer. De mangler ordforråd til det. Men den moderne åndeligheten beskrives gjerne som det å stå for gode verdier, være opptatt av andres vel, ta ansvar for samfunnet og miljøet, samt være ekte. Den moderne åndelighet er skeptisk til religion som bare oppfattes som en fasade. I dag etterspør unge mennesker det ekte.

Folk avviser en religiøsitet som innebærer å tro på dogmer andre har formulert og å delta i religiøse handlinger regelmessig av plikt.

Selv om dette kan virke som en dyster og skremmende situasjon for kristne kirker, mente Ottesen at lengselen etter det ekte er helt i harmoni med det Gud ønsker.

Gitt den forklaringen Ottesen ga på religiøsitet, klinket han til med en spissformulering:

– Gud er ikke religiøs, men åndelig.

For å underbygge den spenstige formuleringen minnet han deltakerne på «Reddet» om uttalelser fra både Jesus og profetene.

Først ut var episoden der Jesus og disiplene ble anklaget for å gjøre noe som etter Guds lov var forbudt, da de plukket aks på sabbaten. Jesus gikk ikke med på fariseernes formalisme, og avsluttet argument sitt slik: «Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld» (Matteus 12:7).

Gud lengter etter å se en praktisk gudstro hos mennesker. Flere av profetene kommer med lignende uttalelser.

Mika stiller noen retoriske spørsmål: «Hva skal jeg komme fram for Herren med når jeg bøyer meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, med årsgamle kalver? Bryr Herren seg om tusenvis av værer, titusenvis av oljebekker? Skal jeg ofre min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd? (Mika 6:6-7).

Svaret på disse spørsmålene er et rungende nei til formalisme og religiøse fasader: «Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mika 6:8).

– Profeten sier at Gud er mer åndelig enn religiøs. Han vil ha noe større enn religiøsitet, sa Ottesen.

Profeten Jesaja kommer også med en skarp fordømmelse av religiøs formalisme: «Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider – jeg tåler ikke falskhet og fest. Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære. Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod. Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!» (Jesaja 1:13–17).

– Gud er ikke ute etter ritualer, men det som skjer i hjertet ditt, slo Ottesen fast.

Etter at Ottesen hadde forklart moderne menneskers lengsel etter ekte åndelighet og servert disse tekstene og flere i samme gate, var det ikke merkelig at han stilte dette spørsmålet:

– Hvorfor skal jeg gå i Adventistkirken hvis det er viktigere å våre åndelig enn religiøs?

– Det er lett å svare på, sa Ottesen. Jeg hadde ikke vært et åndelig menneske, hvis jeg ikke hadde gått i kirken, sa han, og fortsatte: For å leve et åndelig liv, trenger jeg noen som støtter meg, noen jeg har tilhørighet til og som går i samme retning som meg.

– Jeg er glad for å være adventist. Jeg må velge et sted der jeg lever mitt åndelige liv, der jeg kan følge Jesus og dele det han står for. Ellers flyter åndeligheten ut til noe som ikke har noe mening og innhold, konkluderte Bjørn Ottesen.

De 100 deltakerne på årets «Reddet» hadde da fått fire plenumsmøter med Ottesen. Fredag kveld hadde han snakket om vår tids forståelse av kunnskap, og vist til at vi i dag må møte mennesker med en ydmyk innstilling til det vi vet. Vi kan med frimodighet fortelle om vår tro, samtidig som vi erkjenner at det finnes mange andre mennesker som ser annerledes på både tilværelsen, Bibelen og troen.

Sabbats morgen tok Ottesen utgangspunkt i fortellingen om dronning Ester som i realiteten var en sexslave hos en eneveldig hersker. Hun levde i flere år i hans harem. Spørsmålsstillingen Ottesen ønsket at forsamlingen skulle tenke gjennom var denne: Hvordan fungerer troen når livet ikke arter seg slik vi skulle ønske? Når det virker som om Gud er både taus og langt borte, hvordan tar vi da vare på dem som opplever slike ting?

«Reddet» er et arrangement som drives av frivillige unge voksne. Arrangementet er et godt eksempel på mennesker som er sterkt engasjert i menigheten og som lever ut idealene i kampanjen «Alle engasjert».