Signe Sandsmark, seniorrådgiver i Kristne friskolers forbund, åpnet sitt plenumsforedrag på Adventistkirkens lærerkonferanse 2017, ved Sundvollen hotell, med å stille noen spørsmål: Hva om matematikk skapte et fellesskap der alle kunne prestere? Hva om musikk kunne hjelpe barn å vise respekt? Hva om undervisning om blomster førte til undring?

Spørsmålene ble stilt med et tydelig nikk til den kjente pedagogen og foredragsholderen, David Smith, og nettsiden www.whatiflearning.com. Men hun snakket også med klar referanse til sin egen doktorgradsavhandling: «Is world view neutral education possible and desirable? : a Christian response to liberal arguments», som kan lastes ned på http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.287392 og http://eprints.ioe.ac.uk/20304/.

Hun nevnte spesielt et eksempel fra en skolehverdag der læreren ba sine elever om å stille seg opp i en rekke og telle hvor mange de var. Kunne rekken inneholde flere mennesker? Hva om hele skolen stilte opp – hva om alle mennesker i verden stilte opp? Hvordan ville det se ut da? Finnes det flere tall å telle når alle er tellet? Kanskje Gud fortsatt holder på med å lage nye tall…?

Sandsverk presiserte at trosintegrering ikke var ensbetydende med å kristne fagene som en motreaksjon til avkristningen som har funnet sted, men å hjelpe elevene til å oppdage at verden ser annerledes ut med en kristen tro enn uten kristen tro.

All undervisning formidler livssyn

Hennes hovedargument er at all undervisning formidler livssyn, et grunnsyn eller en virkelighetsoppfatning, enten undervisningen er sekulær eller kristen.

Det er grunnleggende annerledes å snakke om en skaper som opprettholder alt, enn å snakke om en verden som er blitt til av seg selv. Og selv om mange kristne lærere føler at det er vanskelig å formidle skapelsestro innenfor rammen av gjeldende læreplan, skal det likevel forbausende lite til for å lage et rammeverk der skapelsessynet blir undervist.

Hverken kunnskap eller formidlingsmåte er nøytrale. Menneskesynet tar farge av verdiutgangspunktet som leveres som premiss i undervisningen. Noe av det unike ved det kristne menneskesynet er at vi ikke er alene i universet – Det finnes en framtid, et håp; vi har Guds hjelp i verden.

Ikke bare empiri

Empiri og etterprøvbarhet dominerer dagens akademiske tilnærming til klasserommet. Det er imidlertid ikke bare empirisk faktakunnskap som gjelder, men også åpenbaringen som kommer fra Guds ord. Vårt sekulære eller kristne utgangspunkt vil påvirke vår virkelighetsoppfatning, etikk, menneskesyn, eller kunnskapssyn. Følgelig tar klasseromsundervisningen farge av vår egen grunnoppfatning.

– Vår oppgave er å formidle at kristen etikk er en nestekjærlighetsetikk. Det er ikke alltid vi ser det i avisene, men kristen etikk bidrar til at vi kan gi et unikt håp til dem som ikke kan ta vare på seg selv.

Det er det unike ved det kristne livssynet som er viktig å formidle på våre skoler. Mange av de kristne verdiene er lik de verdier vi finner i sekularismen eller andre religioner, fordi de overlapper. Men det finnes en unik kristen måte å tenke på som blir borte i undervisningen hvis vi ikke bevisst henter den inn.

– Derfor må det kristne innholdet vi integrerer representere noe som ingen andre har. Det har med tro, frelse og Jesus å gjøre.

Hva om?

Nesten alt vi som kristne skoler putter inn i undervisning i tillegg til formålet, bortsett fra ordet «Gud», kunne ha stått i kunnskapsløftet. Det står lite i lærerplanen for kroppsøving om at elevene skal hjelpe og støtte hverandre. Det kunne ha stått der. Derfor er det viktig i forberedelse av undervisningen å spørre: Hva slags syn på virkeligheten vil jeg gi elvene? De er minst like preget av samfunnet rundt oss som vi er. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe dem til å se livet fra en annen vinkel og et annet utgangspunkt?

Hva om historieundervisningen inkluderte vår åndelige arv? I dagens samfunn blir tro privatisert. Derfor har vi en tendens til også å tenke slik om de historiske personene vi underviser om. Men ofte har deres tro betydd mye for det de har gjort og tenkt. Hva har troen betydd for komponister, vitenskapsfolk, forfattere, osv.?

Hva om gymnastikkundervisningen hjalp barna til å forstå hvordan de er skapt? Sandsmark nevner et eksempel der en gymlærer lot barna gjøre det de hadde lyst til en hel uke. På slutten av uken samlet hun dem og snakket om at følelser påvirker hva du har lyst til, og derfor påvirker det du gjør, Og om du føler at ditt åndelige liv har visnet bort, påvirker det de valg vi tar.

Eksempler i f.eks. språkundervisningen er ofte selvsentrerte: Spørsmål som gjerne stilles er, «Hva ville du gjøre dersom du hadde mange penger, eller mye ferie? Kanskje læreren heller kunne spørre, «Hva ville du gjort for andre om du hadde disse ressursene?» Hver gang man sier «Jeg trenger hjelp», kunne man også lære barna å si, «Jeg vil hjelpe deg». Det er fortsatt språkundervisning, men med noen grunnverdier assosiert i undervisningen.

Sandsmark valgte å avslutte slik hun startet, med å henvise til de praktiske eksemplene på undervisningssituasjoner og de verktøy og hjelpemidler som finnes på www.whatiflearning.co.uk.

Ettersom kristentro har vært-, og er svært viktig i dagens verden, og motiverer politiske og kulturelle aktører til handlinger som former våre liv, blir en klasseromsundervisning som ikke integrerer kristentro både skjev og kontekstsløs. Fordi kristentro ikke kan sorteres bort fra alt annet som skjer i dagliglivet, men er integrert i livet som en totalpakke, har den sin naturlige plass i klasseromsundervisningen. Vi trenger ikke å be om unnskyldning for en slik redelighet.