Lukk
Den 24. november kom det plutselig flere familier fra Kongo inn kirkedøren i Haugesund.
Foto: Lars Dorland

Karibu sana!

«Velkommen» på swahili.

«Hvordan får man Gud til å le? Fortell ham dine planer.» Det er en gammel vits, og det er noe sannhet i den, for du vet aldri helt hva Gud har tenkt seg å gjøre. Utfordringene du hadde i går er kanskje ikke de samme utfordringer du har i morgen.

Menighetene på Haugalandet er søstermenigheter med en historie som går mange år tilbake. Selv om det tar 50 minutter å kjøre fra den ene til den andre, fra Haugesund til Skudeneshavn, så har de mye å gjøre med hverandre. Av og til feirer vi sabbaten i lag ved at den ene menigheten reiser til den andre. Det er for noen en lang vei på kanskje mer enn en time, men ingen hadde reist så langt for å komme i kirke som våre afrikanske søsken, som kom inn døren den 24. november og overrasket oss alle. De kom fra Kongo, hadde bodd i flyktningleir i Uganda i mange år, men nå var de endelig kommet hit, og i dag var deres første sabbat i Norge.

«Kan du snakke engelsk? Snakker du norsk?» Det ble mange smil og varme håndtrykk, men ikke så mye verbal kommunikasjon. Vi er heldige i Haugesund som har et par mennesker blant oss som er fra Kongo, Felix og Placidia, som kan oversette til og fra swahili og norsk. Sabbatskolelærene måtte ta utfordringen på sparket, og som pastor skiftet jeg også min planlagte preken ut med noe enklere og mer passende til hele situasjonen, et budskap om at Gud er kjærlighet og at vi alle tilhører hans familie. Etterpå ble det mat, og det var mer enn nok til alle, selv om det plutselig var cirka 20 nye blant oss den dagen.

Dagen etterpå ringte jeg til Felix og spurte om behovene til den afrikanske gruppen. Han nevnte at de kunne ha bruk for noen varme klær og kanskje en sykkel. Jeg sendte en e-post ut til menighetslisten og satte noen kasser i kirken, som folk kunne legge klær i, hvis de hadde noe til overs. Resultatet ble dog ikke bare «noen ekstra klær», men at kjelleretasjen ble fylt med jakker, sko, undertøy, leker, mat, vaskemidler, bleier, innpakkede julegaver, sykler og mye annet. Både Sør-Karmøy og Haugesund bidro til å samle inn, sortere og dele ut til familiene.

Tankene mine ble ledet til både Apostlenes gjerninger, hvor menigheten delte alt (Apostlenes gjerninger 2:44), og til kongen som Jesus fortalte om, som sier: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matteus 25:40).

Flere i menigheten har ønsket og bedt om at det måtte bli flere barn i barnesabbatskolen. Nå har vi masse barn og står med noen helt nye, men også spennende utfordringer, når det kommer til språk og kultur. Vi har fått høre at flere afrikanere er på vei hit. I Haugesund og Sør-Karmøy ønsker vi at våre afrikanske trossøsken skal føle seg velkomne hos oss her i Norge. Vi håper de også får erfare Guds kjærlighet gjennom menighetsfellesskapet vårt. Det er derfor vi er her.

Tilbake til nyhetsarkiv