Kirkeplanten Kongsvinger ble innviet til menighet

Simon og jeg flyttet til Kongsvinger i 2018. Simon reiste mye i forbindelse med arbeidet sitt for divisjonen, og nærmeste menighet for meg var Jesshem, over en times kjøring unna. Gradvis begynte vi å stille oss selv et enkelt spørsmål: Hva kan vi gjøre for å skape et adventist fellesskap i Kongsvinger?

Senere oppdaget vi at andre hadde bedt om det samme. Rolf Kvinge, tidligere unionsleder i Norge, hadde bedt om at det en dag måtte bli en adventistmenighet i Kongsvinger. Den gangen hadde vi ingen anelse om at vi skulle få bli en del av svaret på den bønnen.

Litt etter litt virket det som om Gud førte mennesker inn på vår vei. Kort tid etter at vi hadde flyttet til Kongsvinger, fortalte pastor David Havstein oss at han hadde forrettet i en begravelse, i Kongsvinger, for en adventistfamilie fra Rwanda. Vi tok kontakt med familien, og ble kjent med Sam Muhire, en av sønnene i familien.

På et besøk i Jessheim menighet møtte jeg Nicole Oostveen, en adventist fra Nederland som hadde flyttet til Norge med familien sin og bodde i nærheten av Kongsvinger. Hun var også interessert i å være med på å bygge opp noe i Kongsvinger. Sam og Nicole ble derfor en del av kjernegruppen helt fra starten.

De første samlingene hadde vi hjemme hos oss. Det var ingen kirkebygning, ikke noe formelt program og absolutt ingen stor forsamling. Vi studerte Bibelen, ba, snakket sammen og spiste sammen.

Disse første årene var spennende, men menighetsplanting har også sine utfordringer. Noen ganger kom det bare noen få mennesker. Det var sabbater da vi lurte på om gruppen noen gang ville utvikle seg til noe mer varig. Folk flyttet, livssituasjoner endret seg, og mye av ansvaret hvilte ofte på svært få personer. Det kunne være vanskelig å holde fremdriften oppe når alle hadde arbeid, familieforpliktelser og travle liv. Men, så kom det øyeblikk hvor man plutselig innså at noe gradvis var i ferd med å skje.

Vennskap ble knyttet. Mennesker begynte å bry seg om hverandre. Nye familier kom i kontakt med gruppen. Adventistkirken i Norge ble involvert, og pastor Simon Levi Lie-Wilting arbeidet med prosjektet i ett år. Vi begynte å ha en offentlig sabbatssamling én gang i måneden i Kongsvinger, og gradvis ble gruppen mer etablert.

Etter hvert som flere familier og barn kom til, ble samlingene mer kreative og familieorienterte. Vi tilbrakte også tid sammen utenom sabbatsgudstjenestene: på turer, sykkel- og båtturer, på fotballbanen, på padelbanen, pizza- og brettspillkvelder, feiringer og familieleir. Alle disse aktivitetene var en viktig del av det å bygge et fellesskap. Menighetsplanting handler ikke bare om å etablere en gudstjeneste; det handler om å bygge relasjoner og skape et sted hvor mennesker kjenner at de hører til.

En annen del av reisen var å se hvordan gruppen har blitt stadig mer internasjonal. Mennesker fra ulike nasjonaliteter og bakgrunner har funnet et hjem i gruppen. Det har ført med seg noen utfordringer knyttet til språk og kultur, men det har også beriket fellesskapet i stor grad.

De to-tre siste årene har flere adventister gjort gruppen til sitt åndelige hjem og bidratt med sine gaver og sitt lederskap. Vi har også hatt gleden av å se tre mennesker bli døpt.

På sabbaten da menigheten ble organisert, så jeg meg rundt i rommet, og det var vanskelig å ikke tenke tilbake på de aller første samlingene hjemme i stua vår. Det som begynte med noen få mennesker rundt et bord, har nå blitt en organisert Syvendedags Adventistmenighet som møtes hver sabbat i Kongsvinger.

Menighetsplantingen har minnet meg om at Gud ofte arbeider gjennom helt vanlige ting: en invitasjon, et måltid, en samtale, et åpent hjem, noen som er villige til å ta ansvar, og mennesker som ganske enkelt fortsetter å møte opp. Forrige sabbat var derfor ikke bare en feiring av at Kongsvinger ble en organisert menighet. Det var en feiring av hva Gud kan gjøre når mennesker er villige til å ta små trossteg sammen.

Og dette er ikke slutten på historien. Det finnes fortsatt mennesker i Kongsvinger som trenger vennskap, håp og Jesu kjærlighet. Det finnes mennesker som vil bli Jesu disipler, og liv som skal berøres. Som Paulus skriver i Filipperne 1,6: «Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.»Gud har begynt en god gjerning i Kongsvinger, og jeg føler meg svært privilegert som har fått være en del av reisen.

I tillegg til gruppen i Kongsvinger, kom gjester fra Betel og Strømmen for å feire dagen Foto: Anita Martin