Koronakrise i India

I februar gikk antall smittede ned, og folk trodde krisen var over.

Jeg heter Trisha Mahajan og jobber i ADRA India. Jeg vil gjerne fortelle deg litt om situasjonen i India nå.

Det er snakk om en dødelig mutantversjon som sprer seg kjemperaskt. Mange er smittet og helsesystemet er ikke klare for et så stort antall smittede. Det er derfor så mange mennesker dør. Dødsfallene kunne vært forebygget om det hadde vært nok plass på sykehusene, nok oksygen og tilgang på medisiner.

Jeg er bekymret for barna. Vi hører historier om barn som mister begge foreldrene over natta. Disse barna vil komme på barnehjem, eller det som verre er: gatebarn eller ofre for menneskehandel. Jeg hørte akkurat en historie fra Pune, et av områdene der vi jobber: En kvinne døde i hjemmet, og i to døgn lå et lite barn ved siden av den døde moren uten å få mat. Naboene våget ikke gripe inn i frykt for å bli smittet. Til slutt kom to politimenn og tok seg av barnet. Heldigvis gikk det bra med barnet. Det er viktig at vi beskytter barna i denne tiden.

Mine sosiale medier er fylt med forespørsler om hjelp for slektninger: Er det noen som vet om sykehus som har plass? Tilgjengelige sylindere med oksygen? Det er veldig trist. Folk venter utenfor sykehusene i håp om å komme inn. De leter etter hjelp dag og natt. Det som skjer her er tragisk. Vi er redde hele tiden.

De største byene er hardest rammet på grunn av større befolkningstetthet. Det er rett og slett ikke plass til å utføre sosial distansering, spesielt i slumområdene i Delhi og Mumbai. Presset på helsevesenet i disse byene er enormt. Men små byer og regioner er også berørt. Vi får hele tiden nye historier fra landsbygda. Det reelle antall smittede er nok mye høyere enn rapport.

Krematoriene er overfylt. I India brenner vi de døde, men nå er det så mange døde at til og med parkeringsplassene blir brukt til likbål. Venner og kjære får ikke lov til å gi en siste hilsen til slektninger, noe som er trist, for det er veldig viktig i religionen og landet vårt.

Hva gjør ADRA?

ADRA har hjulpet rammede familier hele dette siste året. Nå trapper vi opp innsatsen. På grunn av den store oksygenmangelen, trenger sykehus oksygenanlegg for å produsere oksygenet selv, og ikke være avhengig av leveranser. Vi er heldige og kan samarbeide med Adventistkirkens sykehus og få hjelpen ut med en gang. Vi planlegger å sette opp to oksygenanlegg i adventistsykehusene i byene Surat og Pune. Et anlegg er allerede på vei fra Italia.

I tillegg vil vi gi smittevernspakker til mennesker som jobber i frontlinjen på sykehusene, slik at de kan beskytte seg bedre mot viruset. Vi trenger at helsearbeiderne våre er friske. Vi jobber med bevisstgjøringskampanjer ved vaksineklinikkene i samarbeid myndighetene. Det er viktig å få informasjon ut til folket.

Personlig fikk jeg nylig min første vaksinedose, og jeg føler meg lettet. Jeg venter på andre dose om en måneds tid. Dette har definitivt hjulpet på psyken min. Men jeg er også bekymret. Vaksineklinikken var mer enn overfylt og det var lite sosial distansering. Jeg skal følge godt med på om jeg utvikler symptomer den neste uka. Til tross for alt dette, er jeg lettet.

Jeg vil bare si at det varmer hjertet mitt hvordan pandemien har ført oss nærmere hverandre. Folk kommer sammen fra hele verden for å hjelpe og støtte hverandre. Og det er det som trengs nå.

Jeg vil bare si tusen, tusen takk til alle som ber for oss og støtter nødhjelpsinnsatsen. Selv kr 10 betyr mye her i India. Til sammen blir det mye.

Gi til ADRAs nødhjelpsinnsats i India!