Meny
Lukk
Foto: FatCamera/iStock

Menighetens tenåringer vil møtes på ordentlig

I mangel på «ordentlig samvær», griper vi til skjermene.

websiden til Adventistkirkens barn/ungdom/og familieavdeling er arrangementskalenderen full av innslag som normalt byr på fysisk samvær. Nå gjennomføres de fleste av dem på skjerm.

Det er snart et år siden menighetsskolene våre brått måtte sende elevene hjem med beskjed om at «skolen fortsetter i morgen, på skjerm». Det har blitt mye online skole siden da, selv om elevene etter hvert fikk komme tilbake. Sosial læring fungerer utvilsomt best når ungdom kan være sammen fysisk. Dette blir ekstra poengtert i bekymringsmeldingen til avdelingsleder, Gry Beate Marley.

– Det er gjerne når man er ung at gode vaner kan formes for senere i livet, så da er muligheten for å kunne gå i kirken på ukentlig basis og det å kunne være med på nasjonale arrangementer viktig.

Avdelingens assistent, Harald Giesebrecht, med særlig ansvar for tenåringer, fikk oppleve ungdommens skjermtretthet, da de nylig måtte omgjøre nok en aktivitet til digitalt samvær.

– Barn og ungdom savner å møtes. Men da vi snakket med en ungdomsskolegruppe om digital tenåringshelg ble de bare skuffet. De hadde så mye mer lyst til å virkelig treffe hverandre.

De som husker sin egen ungdom, vet veldig godt at tilknytningen som genereres i vennekretsen, ofte er instrumental i å konkretisere og virkeliggjøre tilhørighet til menighet. Når det fysiske kirkelivet også stenger ned, kommer det i tillegg til aleneheten som ungdommen allerede opplever, og et digitalt tilbud gir ikke den samme fellesskapsopplevelsen som et smil og en klem i kirkedøren og det å sitte sammen med venner, enten det er på bakerste eller forreste benk.

Giesebrecht er redd det kan ta lang tid å rette opp skadene etter korona-tiden.

– Ringvirkningene av at vi ikke får lagt til rette for disse vennskapene kan bli større enn vi aner.

Positive elementer
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, heter det. Marley legger vekt på at de som arbeider med barne- og ungdomsarbeid i menigheten er blitt mer skjerpet på å fylle de emosjonelle behovene.

– Vi sørger for at alle blir sett, at det blir lagt merke til at de er med. Vi deler også inn i mindre grupper noen ganger så de lettere kan få pratet med hverandre. Vi har også leker og konkurranser som gjør at de må delta og bidra.

Det blir heller ikke feil at barn og unge som bor i utkantstrøk der kirkefellesskap ikke er mulig, nå får fellesskapet rett i fanget. Det er med andre ord blitt litt lettere å favne alle.

Da sommerstevnet måtte avlyses i fjor laget familieavdelingen et opplegg for familiesamlinger hvor man kunne bestille en pakke fra SABU med alt man trengte for andakter, samtaler, hobby og bønneaktiviteter.

Flere ga derfor positive tilbakemeldinger om at de opplevde aktivitetene som fine og oppbyggende for familien. Så det kan tenkes at avdelingen utvikler flere slike pakker i framtiden, melder Marley. I mellomtiden kan man klikke på «Aktiviteter»-fanen på SABUs hjemmeside og prøve seg på noen av de foreslåtte aktivitetene.

Det blir fort kjedelig å være passiv tilskuer når man er sammen digitalt. Derfor vektlegger Giesebrecht behovet for et «høyere tempo» i slike sammenhenger.

– Høy grad av aktiv deltakelse er viktig. Morsomme aktiviteter og konkurranser fungerer ofte. Gutter mot jenter, landsdel mot landsdel, skole mot skole.

Da Adventistkirkens skoleavdeling gjennomførte en digital Base-Camp, var det hele tiden et samspill der man gjorde ting som et lag, lokalt, men også viste hverandre resultatene nasjonalt.

Den 19.-21. mars dukker det igjen opp en viktig begivenhet som normalt gjennomføres uten skjerm. Teen forum og Global Youth Day gjennomføres delvis som lokale aktiviteter og delvis med nasjonalt digitalsamvær i år. Disse to aktivitetene slås delvis sammen, hvor ungdomsavdelingen bidrar med både åndelige programmer, bli kjent kveld, leker og konkurranser, med godt tempo.

Mye tyder på at ungdommen opplever en samværslengsel som kan omsettes til menighetssamvær når restriksjonene løftes. Ingenting er som å tilbe Gud sammen og se venner sende smil som ikke først må omdannes til piksler. Dersom barn og unge har meningsfulle relasjoner i kirkemiljøet, vil det å bli sett og lyttet til uten skjerm forsterke gleden og være-sammen-identiteten.

Tilbake til nyhetsarkiv