Meny
Lukk
Knut-Sigurd Bygland sang utdrag av musikalen om Hans Nielsen Hauges liv "Det brenner en ild" under den økumeniske gudstjenesten i Trefoldighetskirken i Arendal under Arendalsuka 2021.
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Moderne slaveri fokus for felleskirkelig gudstjeneste

– I 2021 behandles flere mennesker som varer, enn under den transatlantiske slavehandelen, sa Elin Finnseth Sæverås da hun innledet den økumeniske gudstjenesten i Trefoldighetskirken i Arendal under Arendalsuka. Hun minnet om at pandemien har satt dype spor i det globale samfunn, noe som har ført til at antallet fattige i verden har økt for første gang på 25 år.

Gudstjenesten danner en opptakt til Global Uke 2021, som i år finner sted fra 14.-21. november. Syvendedags Adventistkirken bidrar sammen med hele bredden i norsk kirkeliv til bevisstgjøring om problemene rundt moderne menneskehandel og hva vi som menigheter og enkeltpersoner kan gjøre for å hindre at mennesker fanges i uverdige og slavelignende arbeidsforhold.

Frihetskampen for mennesker fanget i moderne slaveri ble satt i en historisk sammenheng gjennom å løfte opp betydningen av Hans Nielsen Hauges frihetsarbeid i Norge. Gudstjenesten hadde tittelen «Livgivende frihet – arvesølvet etter Hans Nielsen Hauge.

– Vi kan takke Hauge for åndsfriheten, friheten til å tenke og tro, sa Stein Reinertsen, Den norske kirkes biskop i Agder og Telemark. Han ga forsamlingen et tydelig bilde av Hauges viktige frihetskamp i møte med en kirke og et embetsverk som ønsket kontroll over tro og tanke, men som manglet ånd og kraft.

Hauge ble født i 1771 i Østfold og døde i 1824. I hele Hauges levetid var Konventikkelplakaten gjeldende lov i Norge og Danmark. Den forbød lekfolk å forkynne. I den pietistiske bevegelsen ble det regelmessig arrangert såkalte konventikler, religiøse samlinger i private hjem ledet av lekfolk. Frykten for at bevegelsen skulle splitte den danske statskirken førte til at slike private religiøse samlinger ledet av lekfolk ble forbudt gjennom Konventikkelplakaten.

Hauge var lekmann og trosset Konventikkelplakaten gjennom hele sitt voksne liv. Biskop Reinertsen fortalte at Hauge utfordret myndighetenes ønske om kontroll.

– Han betalte dyrt for det, sa biskopen og minnet om at Hauge ble arrestert gjentatte ganger og satt i fengsel i mange år.

– Hauge var fri, men også bundet av boken han trodde på, sa Reinertsen, som påpekte at man ennå i dag kan se sporene etter hans arbeid i de bygdene der han virket.

Fagkonsulent i Frelsesarmeens arbeid mot menneskehandel, Petra Kjellén Brooke, trakk temaet menneskehandel og moderne slavehandel hjem til en ubehagelig virkelighet i vårt eget land. Hun fortalte at vi i Norge ikke har sikre tall på hvor mange mennesker som lever under slavelignende forhold. Men et estimat som ofte blir brukt, er 9 000 personer. Dette er mennesker som har kommet hit på falske premisser, ofte lurt av kyniske mennesker, som bare ønsker profitt på andres bekostning.

– Det er to måter vi kan reagere på i møte med slik urettferdighet. Enten kan vi bli passive, eller vi kan protestere, men protesten må resultere i handling, sa Brooke.

Pastor Torbjørg Oline Nyli fra Misjonskirken fulgte opp behovet for å la tro bli handling ved å minne om et uttalelse fra teologen Alister McGrath: «Åndelighet er det du gjør med det du tror.»

Du finner Adventistkirkens stand under Arendalsuka i Tollbodgaten, stand nr 121.

Tilbake til nyhetsarkiv