mRNA-teknologien er ikke ny

Flere tiår med forskning ligger bak mRNA-vaksiner.

– Noe av livsstilen under koronapandemien er verd å ta vare på i fremtiden, sa Dan Viggo Jensen under et foredrag om Covid-19 og fysisk helse. Foredraget var et av arrangementene under Folkehelseuka 2021 i Mandal. Jensen er spesialist i allmennmedisin, og foredraget var et av bidragene fra Adventistkirken i byen.

Jensen er glad for endrede vaner i befolkningen, men samtidig kritisk til konspirasjonsteoriene om Covid-19-vaksinen. Vi kommer tilbake til det.

Færre luftveisinfeksjoner

Statistikk fra Halse legesenter, der Jensen arbeider som fastlege, viser at det har vært en nedgang på hele 69 % for luftveisinfeksjoner i løpet av tiden vi har hatt korona, sammenlignet med en tilsvarende periode før mars 2020. En tilsvarende nedgang er også dokumentert for landet som hele, og også i mange andre land har man sett en lignende utvikling. Det er her Jensen ser viktige lærdommer vi bør ta med oss videre i hverdagen, også når koronapandemien er over.

Jensen nevnte følgende viktige faktorer som forklaring på den reduserte forekomsten av luftveisinfeksjoner: Avstand til andre, håndhygiene, at man holder seg hjemme når man er småsyk, redusert antall utenlandsreiser og bruk av munnbind. Han synes det er trist at det måtte en så alvorlig hendelse til for å lære oss dette.

Jensen la også fram statistikk som viste effektiviteten av vaksinasjon mot Covid-19. Vaksinen fra Pfizer-BioNTech har en beskyttelsesgrad mot det opprinnelige Wuhan-viruset på mellom 96,5 og 97,5 prosent for infeksjon, sykehusinnleggelse og død. Beskyttelsen mot alfa-varianten og delta-varianten av viruset er på henholdsvis 94 % og 81 % med den samme vaksinen.

Årtier med forskning bak mRNA-vaksiner

Jensen tar tak i den skepsis som enkelte har mot vaksinen.

Han forklarer at mekanismene som brukes i mRNA-vaksiner er noe man har forsket på i mellom 20 og 30 år.

– Det er ikke noe nytt med teknologien i vaksinen, men det er første gang man bruker den på mennesker.

Jensen gir en populærvitenskapelig forklaring på mRNA-vaksinenes virkemekanisme. Det såkalte mRNA (budbringerRNA) kommer ikke inn i cellekjernen. Men i cellens cytoplasma, den geleaktige væsken som omgir cellekjernen, sørger mRNA for at det blir dannet spike-protein likt spike-proteinet i viruset som forårsaker Covid-19. Det spike-proteinet kroppen lager, kommer så inn i blodstrømmen, der immunforsvaret reagerer på det fremmede proteinet. Det er fordi kroppens immunforsvar går til angrep på spike-proteinet, at man kan føle seg litt uvel noen dager etter vaksinasjon.

Spike-proteinene som er blitt laget i cytoplasma, blir så destruert av immunforsvaret, og dermed er immunforsvaret rustet til å reagere dersom man møter piggprotein fra SARS-CoV-2-viruset i de forskjellige mutasjoner.

Det mRNAet som ble injisert ved vaksinasjonen blir nedbrutt til små og ufarlige partikler i løpet av noen dager. Det mRNA som finnes i vaksinene, er veldig skjørt eller ømfintlig. Det er grunnen til at vaksinene må oppbevares ved lave temperaturer og har kort holdbarhet.

Folkehelsen i fokus

Jensen er betenkt over at det er så mange som tror på konspirasjonsteorier om Covid-19-vaksinen.

– Man må søke faglig solid kunnskap og ikke la seg rive med av useriøse personer som skaper frykt for vaksinen. Vi må skjønne at det er folkehelse som står i fokus både for Verdens helseorganisasjon og Folkehelseinstituttet. Disse organene har dyktige fagmiljøer som vil oss vel. Det finnes ikke noe konspiratorisk i dette, sier Jensen.