Mye å feire i Bergen

Jeg tror det er viktig å stoppe opp og se hvordan Gud velsigner. Umiddelbart tenker jeg på de tre første ukene av mai, som i Bergen Adventistkirke har vært en stor fest!

Konsert med tre tenorer, kor og orkester

Fredag den 1. mai var kirken vår fylt til randen da vi sammen med den Rumensk Ortodokse kirken inviterte til en storslagen konsert med tre tenorer fra Romania. Det ble en kveld fylt med glede og oppriktig godt fellesskap, der over 70 musikere og sangere bidro.

Vitnesbyrdet fra våre gjester i den ortodokse kirken var: «Dere er så gode og gjestfrie. Takk for at vi kunne være sammen med dere.»

Dåpsgudstjenester

Dagen etterpå, 2. mai, opplevde vi gleden av å døpe tre unge mennesker: Espen, Hosea og Isaiah. Allerede den 9. mai døpte vi tre nye ungdommer: Johannes, Anja og Aleksander. I tillegg til det tok vi opp enda et nytt menighetsmedlem: vår gode venn og musiker Eirik.

Festlig innslag i 17. mai-toget

Det ble mer fest en uke etterpå, på 17. mai. I Bergen sentrum var det mange tog som gikk forbi. Det beste skoletoget må jeg si var Møllebakken skole! Elevene bar på et banner der det sto: «Møllebakken Skole 75 år», og jeg syntes at elevene på vår skole var de absolutt beste til å lage liv. Etterpå var det 17. mai-gudstjeneste i kirken, leker ute på skoleplassen og salg av pølser og is. Skolen fikk også tildelt en pris for beste innslag i 17.mai-toget. De hadde, blant annet laget en tralle med en plakat av kong Harald som tok av seg hatten på den ene siden og en gutt som spiste is på den andre siden. På prisen stod det at «Møllebakken skole ble kåret til beste innslag i flaggtoget, for sin store deltakelse og en installasjon som fikk mange til å smile.»

Bak  disse opplevelsene ligger det mange timers planlegging, arbeid og bønn fra mennesker med et varmt hjerte for Jesus. Derfor tror jeg det er viktig at vi stanser opp og takker Gud for de gode tingene Han sender vår vei. Gud arbeider fortsatt i menigheten og i menneskers liv.

Stoppested

I 1.Mosebok kapittel 28 møter vi Jakob på en helt annen type dag. Han er på flukt, sliten, urolig og alene. Med hodet hvilende på en stein sovner han under åpen himmel. Det er ikke noe spesielt med stedet, det er bare et øde sted langs veien. Et stoppested. Men nettopp der oppdager Jakob noe som forandrer ham: Gud var nærmere enn han trodde. Da han våkner, sier han: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!»

Dagene går fort. Noen ganger går de så fort at vi knapt rekker å kjenne etter.

Derfor tror jeg også at vi trenger små «stoppesteder» i livet, steder og øyeblikk der vi gir rom for å lytte, puste og bli oppmerksomme på Guds nærvær. Det kan være ved kjøkkenbordet med en åpen bibel tidlig om morgenen. Det kan være en gåtur der tankene får falle til ro og bønnene får forme seg i stillhet. Det kan være andaktsstunder sammen med menigheten eller familien. Kanskje til og med kjøreturen til jobben, der vi lar radioen og podcasten være av i noen minutter og lar hjertet få tid til å vende seg i stillhet mot Gud.

De gode opplevelsene vi har hatt disse ukene, blander seg altfor fort med realismen fra hverdagen som vi alle kjenner på. Flere blant oss står i stressende situasjoner. Klarer vi allikevel å innføre et stoppested og spørre oss selv: Hva var det egentlig som skjedde her? Kan det være at Gud gjorde mer enn det jeg var klar over?

I løpet av disse ukene har vi fått se små glimt av himmelen i menigheten vår: mennesker som synger sammen, unge mennesker som velger dåpen, fellesskap på tvers av kulturer og generasjoner, lek og latter fra barn på skoleplassen og mennesker som finner et hjem i menigheten. Når mennesker synger lovsanger sammen, ber sammen, arbeider sammen og gleder seg sammen, blir menigheten et lite tegn på Guds rike midt i en urolig verden.

Jeg ber om at du i ditt liv kan ha faste stoppesteder, øyeblikk der du, som Jakob, kan anerkjenne hvordan Gud befinner seg på det stedet der også du er. Hvis vi gjør det, tror jeg vi kan oppdage at livet ikke bare består av tilfeldige dager som kommer og går, men av øyeblikk hvor Gud åpenbarer sin godhet.

Måtte Gud gi oss åpne øyne til å oppdage Hans nærvær, både i festdagene og i de vanlige dagene. Og måtte vi, igjen og igjen, gjenkjenne det samme som Jakob:
«Sannelig, HERREN er på dette stedet, og jeg visste det ikke!»

Møllebakken skoles tralle i 17. mai-toget. Foto: Kai Håkon Sunde