Når troen gjør skade

Spennende samtale om usunn tro.

Hvordan kan det som for noen er så trygt og godt og fint, for andre bli så galt? Det er problemstillingen Aslaug Olette Klausen har tatt for seg i sin bok Ingen er så trygg i fare, som nylig kom ut på Humanist forlag.

Dette er også et tema SABU, og i særdeleshet Harald Giesebrecht har vært opptatt av. Han og SABU har derfor publisert en Vær varsomplakat for kristen barneoppdragelse. Aslaug Klausen leste artikkelen om Vær varsomplakaten i avisen DAGEN, og tok kontakt med Harald. Da han fikk tak i boken til Aslaug, oppdaget han en forfatter som hadde jobbet enda grundigere enn ham selv med dette temaet. Det inspirerte ham til å invitere henne til samtale og «bokbad» på Tyrifjord videregående skole den 4. februar. Møtet vakte stor interesse og kunne følges både lokalt og via strømming på Internett.

Klausen fremsto som ydmyk og ytterst ærlig og troverdig i sitt ønske om å skape dialog om negative følger av en usunn trosformidling. Hun bruker sin egen traumatiske erfaring som utgangspunkt i boken, men opplever at møtet med mange andre som har lignende opplevelser, gjør det lettere å snakke om dette. Problemet med usunn trosformidling, er at den som regel er gjort med de beste hensikter. Dessuten er vi forskjellige. Hun fortalte om broren sin som ikke har den samme opplevelsen av trosformidlingen hjemmefra, og derfor fortsatt er troende. Selv beskriver hun seg i dag som agnostiker. Men i stedet for å gå i konfrontasjon med foreldre, kirke og autoritetspersoner ønsker hun en samtale som kan hjelpe nye generasjoner til å få et sunt forhold til spørsmål om tro og gudsbilde.

I samtalen med Giesebrecht fortalte hun at mange av de traumene folk forteller om, handler om frykten for å gå fortapt og en følelse av skyld for ikke å være god nok. Det igjen får følger for både selvbildet og gudsforståelsen. Sosial kontroll, begrensninger som skaper følelse av utenforskap og manglende rom for å stille spørsmål, var også faktorer som ble beskrevet som grunnlag for traumer og utrygghet.

I samtalen kom Klausen og Giesebrecht også inn på at mange som bryter ut og forlater troen, forteller om følelsen av å ha tapt noe, tap av fellesskap og vennskap. Noen forteller om hvordan dialogen med de som fortsatt tror, forandres, at de troende sitter med en agenda for å vinne dem tilbake igjen, og at relasjonen derfor ikke blir like ekte som før.

Så hvordan kan vi bidra til en sunn trosutvikling? Klausen understreket at det slett ikke er noe mål å få foreldre til å slutte å formidle troen til barna. Men som foreldre må man være bevisste på at man i stor grad viderefører sine egne erfaringer. Derfor er det viktig at det gis rom for spørsmål og motforestillinger barn måtte ha. Troen må formidles med respekt og rom for at barn kan få utvikle et livssyn på egne premisser. Og fremfor alt må det skje i en ramme av ubetinget kjærlighet, i trygghet for at relasjonen forblir den samme uansett hvilke valg man tar.

Møtet på TVS var en samtale til å bli klok av, men også å bli utfordret av. Skolesekretær Nina Myrdal utdypet samtalen med betraktninger om egne erfaringer fra skolen i møte med barn som hadde møtt usunn trosformidling. Hun understrekte også betydningen av påvirkning med respekt. En sunn tro er en personlig tro.

Se også Harald Giesebrechts bokanmeldelse av Aslaug Olette Klausens bok.