Nordmenn på evangeliseringskurs

En kirke som ikke misjonerer, er ikke en kirke i det hele tatt.

Jeg var ikke veldig giret da jeg ble spurt om å dra til Newbold College for å delta på en ukes kurs i evangelisering, ledet av Mark Finley. I mitt hode var han en typisk amerikansk evangelist med plastikksmil, som kanskje ikke hadde så veldig mye greie på våre spesifikke utfordringer. Nå er uken dog forbi, og jeg takker Gud for at jeg tok feil. Uken har vært oppmuntrende, inspirerende og veldig lærerik.

Vi var rundt 50 deltakere, og 11 av oss var nordmenn. De fleste andre deltakere var fra Estland, Latvia og England. Vi hadde tre undervisere: Mark Finley, Ernestine Finley og Chris Holland. Mark underviste fra Apostlenes gjerninger om kirkevekst, ledelse og allsidig evangelisering. Ernestine fortalte mer konkret om ulike programmer de hadde utviklet og erfaringer med dem, ikke minst om matlaging og helseprinsipper. Chris Holland, som har en doktorgrad i kirkevekst, bidro med mye god innsikt. Han hadde studert hvilke prinsipper som fungerer i praksis, og han kunne avlive flere myter. Han fortalte at «Millennials» (unge voksne) i Vesten faktisk liker lange prekener som går i dybden, og at musikk og tilbedelsesstil faktisk har lite å si for om en menighet vokser.

Et av de store spørsmålene var selvsagt metoder og kultur. Kan man kopiere et opplegg fra en amerikansk predikant og forvente at det skal fungere i Norge? Selvfølgelig ikke. Undervisningen fokuserte derfor på de særlige utfordringene vi har i Europa.

Kristus-metoden
Et kjent sitat fra Helse og livsglede av Ellen White sier dette:

«Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg’.»

Kirkens misjon må ta sikte på ikke bare å overbevise mennesker om sannheter, som om evangelisering bare handlet om å gi informasjon. Jesus konsentrerte seg om å hjelpe mennesker og møte behovene deres både fysisk, psykisk og åndelig. Han helbredet mennesker, han ga dem mat og sosialiserte med dem, fordi han elsket dem og ville dem godt. Han inviterte dem så til å følge seg. Det dreide seg om «helhetlig evangelisering» og «misjon» i den opprinnelige betydning. Uten et oppriktig hjerte for mennesker er misjon umulig.

Ikke gi opp
Mange menigheter i Europa har mistet troen på at «misjon» kan virke. Men en kirke som ikke misjonerer, er ikke en kirke i det hele tatt. Guds kirke er først og fremst kalt til misjon. Likevel mangler mange kirker en misjons-mentalitet. «Denne menigheten kan ikke vokse» og «mennesker er ikke interessert i budskapet vårt» blir lett selvoppfyllende profetier. Vekst er dog mulig, men bare når vi helhjertet gir Gud muligheten til å gi menighetene vekst.

Denne innstillingen kommer ikke av seg selv, men kommer gjennom vekkelse (individuelt og fellesskap). Mark Finley tok oss gjennom Apostlenes gjerninger fra start til slutt og gjorde oss oppmerksom på de ting som alltid er til stede der vekkelse finner sted: Bønn. Ordets forkynnelse. Og Den Hellige Ånds kraft.

Gud kan velsigne det vi gjør for å møte behovene til mennesker rundt oss. Gud kan ikke velsigne «ingenting». Å gjøre noe er alltid bedre enn å gjøre ingenting. Resultatene ses sjelden med en gang – høsten er ofte et resultat av mange års jobbing. Men den kommer.

En ukes oppfordringer på Newbold er hermed gitt videre: «La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp» (Galaterne 6:9).