Østmarka skole 100 år

Østmarka skole markerer 100 år med sammenhengende drift i år. Det markeres med jubileumsgudstjeneste i Betel 7. desember. Nedenfor gjengir vi utdrag fra en lengre artikkel som står i Adventnytt nr 11-2024.

For at Østmarka/Iladalen skole skal kunne feire hundre år i 2024, er ordet «sammenhengende» viktig. For menighetsskole ble startet i Oslo før 1924. I dag har Adventistkirken minst 7500 skoler med mer enn femten millioner elever. Da den første menighetsskolen startet opp i Kristiania i 1887 (Kristiania fikk navnet Oslo i 1924), var det mindre enn ti grunnskoler i bevegelsen og færre enn 300 elever. I 1889 flyttet menighetsskolen inn i Betel. I kirken fikk den mer permanente lokaler.

Elleve år senere, i 1900, var Adventistkirken i Norge teknisk konkurs. Lederen for forlaget hadde kausjonert for andre bedrifter og pådratt seg en formidabel gjeld på kr 300 000 som med dagens lønninger ville ha beløpt seg til mer enn 200 millioner kroner.

Reddet av adventister i USA

Konferensformannen, Ole Andres Olsen, tidligere formann for Generalkonferansen, fikk hjelp av Ellen White og overbeviste lederne i USA om at gjelden skulle betales og Adventistkirken i Norge reddes fra konkurs. Adventister over hele verden startet en storstilt innsamling for å hjelpe menighetshuset og forlaget i Akersgaten. Den store gevinsten var at adventister i ettertid ble sett på som ærlige mennesker. Ulempen var at det ikke var penger til å drive menighetsskolen.

Det gikk imidlertid bare fire år før skolen i 1904 var i gang igjen. Katrine Rasch var eneste lærer for opptil tretti elever i nabobygget til Betel. Der kurbadgården står i dag, var det den gangen et trehus som var både kurbad og skolestue. Ulykken rammet også her, da huset brant i 1910. Igjen førte det til at skolen måtte stenge. Det gjorde forresten også de andre menighetsskolene på Hamar, Hadsel og Lille-Vandve mellom 1910 – 1918. På Hadsel skyldte de på at ledelsen i Adventistkirken ikke hadde tro på skolen. Ledernes økonomiske støtte og tro på menighetsskolene har alltid vært viktig.

Mellom 1904 og 1910 drev Adventistkirken menighetsskole i bygget til Christiania Vandkuranstalt (Kurbadet), Akersgata 74, Oslo, der Kurbadet ligger i dag. Foto: Ludwik Szacinski / digitaltmusem.no (CC0 1.0)

Kingos gate 1

Først i 1924 kom skolen i gang igjen med første og andre klasse i Kingos gate 1. Starten ble vanskelig for Syvende-dags adventistenes menighetsskole, som det offisielle navnet var den gangen. Etter kort tid ble den første læreren, Elfrida Lothe, syk. Skolen haltet videre det første året med en midlertidig vikar.

Redningen kom året etter, i 1925, da Ole Karelius Nærland (1891- 1960), en av lærerne på Onsrud Misjonsskole, ble bedt om å overta. På det tidspunktet var han en av Adventistkirkens mest erfarne lærere med en naturlig autoritet. Med Nærland bak kateteret vokste tallet på klasser og elever raskt. I 1929 var elevflokken kommet opp i 45 barn, den største menighetsskolen i Skandinavia. Skolen hadde blitt todelt og Lina Mordal ansatt som timelærer i 1927.

Vanskelig økonomi

Helt til friskolene fikk statstilskudd i 1970, var det menighetene som ansatte lærerne, betalte lønn, stilte lokaler til disposisjon og sørget for inventar og læremidler. Skolepengene elevene betalte, var på langt nær nok til å dekke utgiftene. Selv med statstilskudd er det krevende for foreldre og menighet å drive skole.

Noen av de tidlige lærerne opplevde iblant at de ikke fikk lønn til riktig tid. Irene Eide (Elisenberg (1924-2006)) skriver om dette i skriftet til Iladalens skoles 75 -års jubileum: «Det verste ved skolen var måten vi ble lønnet på. Når måneden nærmet seg slutten, ble det opplyst fra talerstolen i Betel at nå skulle lærerne snart ha lønn, og menigheten måtte fylle godt i kollektkurven, ellers ble det ingen lønn på de stakkars lærerne … Og etter som dagene gikk etter månedsskiftet og budsjettet fra forrige måned var oppbrukt, gikk man der og lurte på om det var noe i kassen. Omsider mannet man seg opp og ringte på døren til skolestyrets kasserer og lurte på om det var mulig å få litt lønn til livets opphold en måned til … Det gikk alltid bra.» Det var ikke, og er ikke, lønnen som har motivert lærerne til å yte langt mer enn man kan forvente.

Til Ulsrud

Opprinnelig var Kingos gate 1 et leilighetsbygg. Rommene var små, skolen var uten gymsal og med støyende og farlig trafikk rett utenfor vinduene. De kummerlige forholdene begrenset skolehverdagen. Med velvillig hjelp fra varaordfører Per Høybråten og ordfører Albert Nordengen, fikk Adventistkirken bygslet tomt på Ulsrud til en symbolsk pris (100 kr – i dag er leien betydelig høyere). Adventistkirken i utlandet, oppsparte penger og salget av Kingosgate 1, gjorde det mulig å bygge kirke, bolighus, kontorer og skole på Ulsrud.

På Josef Myrbakkens vakt som rektor, flyttet skolen inn i helt nye lokaler i 1981 samtidig som den fikk sitt nye navn, Østmarka skole. En annen betydelig endring kom i 1997. Da ble det innført skolestart ved seksårsalder, og utdanningsløpet ble utvidet til ti år. Den samme høsten fikk Østmarka skole bedre plass da Adventistkirken flyttet ut av kontorlokalene og overlot hele bygget til skolen. Den arbeidsomme Josef Myrbakken har jobbet mer enn et kvart århundre på skolen, mesteparten av tiden som rektor. Han er uten tvil den rektoren som har holdt ut lengst.

Østmarka skole er offentlig godkjent i henhold til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Skolen har for tiden 83 elever. Søknadsfrist for opptak i første klasse for skoleåret 2025/25 er 1. desember.

Skolen markerer 100 års drift med jubileumsgudstjeneste i Adventistkirken Betel 7. desember.