Pastorer lærer å preke

Før du skal snakke, må du vite hva du vil si og hvordan du skal si det.

De fleste opplever vel «prekenlære» som et nerdeord med relevans til nesten ingen. Og det har de fleste selvsagt helt rett i. Pastorene i Østnorsk distrikt tilhører denne bittelille gruppen av profesjonelle ordgytere som intenst ønsker å omforme ordmakeri til verdifull kommunikasjon. Prekenlære har nærmest et vitenskapelig fokus på å omdanne bibeltekster til livsnær og verdsatt livsveiledning.

Når sist hørte du en preken som grep deg så intenst både i hodet og i hjertet at du ikke klarte å sitte stille? Når sist lyttet du til en pastor som snakket om Bibel og åndelige ideer på en slik måte at bibelordet ga kjempemening i ditt eget liv?

Det er hva prekenlære tar mål av seg til å skape.

Men slike prekener krever grundig planlegging og forberedelse.

Da pastoren for Loma Linda University Church, og eminent forkynner, Randy Roberts, besøkte kirken i Mjøndalen midt i september, fikk distriktets pastorer anledning til å lytte en hel dag til hans undervisning i prekenlære.

Han startet med å slå fast at det å preke handler om to ting: 1. Hva skal jeg si? og 2. Hvordan skal jeg si det? Ja, jeg ser jo at du trekker på smilebåndet, for i utgangspunktet høres det ut som om han snakker til en samling barn. (Legg gjerne til dine egne vittigheter her!) Men de enkle spørsmålene stikker dypere enn det først kan se ut til.

Hva skal du si?
Hva du skal si, handler om å «reise» tilbake til den verden der bibelteksten ble skrevet, for å få klarhet i hva den betyr i sin egen kontekst. Denne kunnskapen får betydning for anvendelsen i dagens verden. Det er selvsagt kolossal distanse mellom den gang da, og nå. Hvis den som leser teksten opplever distansen som tilstrekkelig stor, vil man fort legge fra seg Bibelen, sier Roberts.

– All bibelfortolkning handler om å kollapse avstanden mellom bibeltekstens verden og dagens verden.

Denne avstanden skapes av en rekke faktorer: Språk, skikker, kultur, verdenssyn, geografi, etc. Det å kommunisere en bibeltekst til mennesker i vår tid, handler derfor om å korte ned avstanden mellom oss og den. Den induktive studiemetoden er den mest hensiktsmessige, og kan deles i tre faser: 1. Observasjon, 2. Tolkning, 3. Anvendelse. De fleste pastorer ifølge Roberts, hopper fort forbi punkt 1, og bruker mest tid på to og tre. Men den viktigste delen av prekenforberedelsen skjer ved å observere teksten og studere den nøye for å oppdage hva den egentlige fortellingen i teksten er.

Til eksempel leste han fortellingen om sauen som ble funnet igjen, i Lukas 15. De fleste vil raskt konkludere at poenget med fortellingen er å si at om du er fortapt, vil Jesus finne deg, og himmelen vil juble. Men fortellingen poengterer også at hyrden lar hele saueflokken være igjen alene, for å lete etter den ene. Hvorfor forlater han hele flokken? Det gir ikke mening, og fortellingen er uferdig om vi ikke snakker om det som fremstår som asynkront med Guds natur.

Hvordan skal du si det?
Denne delen av prekenforberedelsen handler om tolkningen og anvendelsen av teksten. Hvis vi tolker fortellingen om den fortapte sønn i Lukas 15, er vi fristet til å konkludere at alle syndere kan komme til Jesus, og de vil ble tatt imot med åpne armer. Selv om dette er sant, vil en dypere observasjon vise oss at gutten «var død og er blitt levende». Fordi faren understreket dette for den eldste sønnen som nektet å bli med på festen, forstår vi at det finnes ting som er verre enn døden, og det var der den eldste sønnen var – utenfor frelsen og utenfor festen.

Den induktive måten å anvende vår observasjon og tolkning på, er å spørre :«Er vi villige til å tåle menighetens sinne og fordømmelse for å frelse en slik person? Hvor ukomfortabel vil menigheten bli dersom benkeradene ble fylt av mennesker som luktet ille, hadde destruktive vaner og et profant språk?

Dersom vi skal ta Guds ord på alvor i vår egen tid, vil det fremstå både radikalt og samfunnsaktuelt når avstanden til bibeltekstens verden fjernes. Vi vil oppleve mening og utfordring for våre personlige liv. Vi vil forstå at Bibelen er ikke bare en samling tekster fra eldgammel tid, som noen få nerder liker å lese, men det er Guds ord, som gir livsretning og en identitet som knytter den enkelte til hans rike.

Dette er essensen i prekenlære. Den er ikke bare for de spesielt interesserte, eller bare for pastorer, men for alle som ønsker å finne hensikt og relevans i Bibelen.