Påvirk med respekt

Adventistkirkens årlige skolekonferanse avløp som vanlig på Sundvolden hotell, i år i løpet av 4.-5. februar.

Nina Myrdal, leder for utvikling av ressurser og kurstilbud til ansatte ved de 11 tilknyttede menighetsskolene, engasjerte Carsten Hjort Pedersen som hovedforeleser. Pedersen er velkjent i det kristne skolemiljøet grunnet sin stilling som daglig leder for Kristent Pædagogisk Institutt i Danmark, samt de ca. 20 bøkene han har utgitt om pedagogikk, oppdragelse og forkynnelse. Hovedpoengene fra hans siste bok, Påvirk med respekt, var tema i foredraget med samme tema.

Foredraget beskrev farene ved å gå til ytterligheter i kommunikasjonsprosessen mellom lærer og elev, der grenseoverskridelser i intimisering og desertering overfor eleven utgjør ytterpunktene i Pedersens modell.

Hjort Pedersens modell for respektfull påvirkning. Foto: Carsten Hjort Pedersen.

«Intimisering» er enhver situasjon der en voksen går for tett på en annen person. Begrepet omfatter ikke straffbare handlinger, men situasjoner der autoritetspersoner benytter ord eller atferd for å manipulere fram ønsket atferd hos elev.

«Desertering» viser til de situasjoner hvor lærer helt unnlater å påvirke elevene, og ikke møter deres behov for veiledning eller tilfredsstillende svar.

«Den innerste og ytterste grense er illegitime, selv om de ikke er kriminelle. Enten vi går for tett på og intimiserer, eller flykter bort og deserterer, så svikter vi barnet», sier Pedersen.

For å påvirke med respekt må læreren konfrontere, men ikke gå så tett på at han intimiserer. I motsatt retning skal han gjøre en tilbaketrekning om han nærmer seg grensen for å desertere.

«Konfrontering» er å påvirke den andre ved å anvende en tiltale, autoritet, modenhet, kunnskap og engasjement som tjener den andre.

«Tilbaketrekning» gir uttrykk for at læreren foretar en nødvendig, konstruktiv, legitim og tidsbegrenset tilbaketrekning når det tjener eleven best.

«Når vi skal foreta den gode konfronteringen, er det viktig at vi ikke går for langt, men har den empati som gjør at vi merker når det blir upassende», påpeker Pedersen.

Det er umulig å ikke påvirke. Når vi underviser og forkynner for andre, påvirker vi dem. Den påvirkningen har ofte skjedd uten respekt for mottakeren, konkluderer Pedersen.

– Tro må være frivillig, hvis det skal være tro. Man må ha lov og frihet til å tro annerledes enn skolen.

I dette landskapet er det imidlertid, ifølge Pedersen, i dag en større fare for at lærere deserterer og trekker seg for langt vekk, i stedet for å konfrontere med skolens verdier. Det sterke ønsket om å unngå intimisering resulterer gjerne i den andre ytterlighet. Men den sunne og respektfulle påvirkning skjer et sted mellom de to ytterpunktene.