Ser du etter noe spesielt?
FN-rapport viser en rekke brudd på menneskerettighetene.
Hatefull retorikk er et kraftig våpen for å skade minoriteter i vanskelige situasjoner. I mange land blir religiøse minoriteter utsatt for angrep både fra myndigheter og private borgere.
En økning i antall konflikter globalt de siste årene har fratatt folk i mange religiøse miljøer deres grunnleggende menneskerettigheter, inkludert religions- og trosfrihet. Dette er dokumentert i den ferske rapporten fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet. Rapporten på 22 sider har tittelen: «Rettigheter til personer som tilhører religiøse eller trosmessige minoriteter i situasjoner med konflikt eller usikkerhet».
I 2020 ble totalt 82,4 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem. Det er mer enn én prosent av verdens befolkning. Denne situasjonen forsterkes av flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina.
Rapporten peker på at hatefulle ytringer «skaper et miljø der diskriminering ikke bare tolereres, men sanksjoneres av politiske ledere» (s. 5). I konfliktsituasjoner blir religiøse minoriteter ofte stemplet som «utlendinger» og gjør dem utsatt for vold. Rapporten nevner flere eksempler på slike forhold. Et eksempel er knyttet til krigen i Ukraina: «I de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk anklager de facto-myndighetene regelmessig «ikke-tradisjonelle» kristne kirkesamfunn som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner for å være spioner for Ukraina og «vestlige» interesser.»
Den hatefulle retorikken finnes i sosiale medier, og til og med i pedagogiske læreplaner som «påvirker fremtidige generasjoner». I Jemen endrer ledere av Houthi-kontrollerte områder læreplanen for å gjenspeile deres forståelse av Islam.
Gjennom vold, trusler og diskriminerende lovgivning prøver stater å begrense menneskerettighetene til religiøse minoriteter eller utrydde slike samfunn. «Myanmar begår angivelig folkemord mot rohingyaene gjennom en systematisk kampanje for å utslette eller fordrive samfunnene deres fra Rakine-staten, og påføre utbredt og ofte vilkårlig vold» (s. 6). Det ble rapportert at 34 kristne kirker og tre islamske religiøse steder ble ødelagt i Myanmar i løpet av en 10-måneders periode i 2021.
Rapporten er en lang liste over brudd på menneskerettigheter som religiøse minoriteter opplever under konflikt. Tvangskonverteringer er en form for menneskerettighetsbrudd. Målet med tvangskonverteringer er å få religiøse minoriteter til å forlate sin trosidentitet og bli assimilert i majoritetskulturen. «Det finnes bevis som tyder på at tvangskonverteringer av minoriteter har funnet sted i Nigeria, Myanmar, Afghanistan, Pakistan og Sudan» (s. 7).
Seksuell og kjønnsbasert vold er enda en form for undertrykkelse, som brukes for å ødelegge minoritetssamfunn. De opprivende historiene om Yezidi-kvinner i Irak som ble seksuelt utnyttet og holdt som slaver av ISIL-soldater, er ett eksempel. Situasjonen til kristne kvinner i Nord-Nigeria er et annet eksempel.
FNs spesialrapportør bemerker at «flere statlige myndigheter har påberopt seg konflikt- eller situasjoner med usikkerhet som enten politisk hensiktsmessige begrunnelser for deres unnlatelse av å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser eller for å gjør sårbarheten til visse samfunn til et middel for å fremme deres politiske mål» (s. 9). Behandlingen av uigurer i Kina, palestinere i Israel og Sri Lankas antiterrortiltak er sitert.
Covid-19-restriksjoner har i flere tilfeller blitt brukt for å rettferdiggjøre restriksjoner på rettighetene til religiøse minoriteter. I Sri Lanka, India og Myanmar har muslimer blitt anklaget for å importere viruset eller øke smittespredningen. Noen områder har sett en «korona-jihad» på sosiale medier.
Det er bevis på at myndighetene i enkelte land har arbeidet aktivt for å hindre religiøse minoriteter i å motta humanitær hjelp. Rapporten peker på humanitære aktørers forpliktelser til å ta hensyn til berørte miljøers religiøse tro.
Rapporten fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet avsluttes med flere anbefalinger. Den første av 12 anbefalinger for stater er å «fremme og beskytte religions- eller trosfrihet for minoriteter ved å oppheve lover mot omvendelse og blasfemi …» (s. 20).
Den primære anbefalingen til FN og giversamfunnet er å «unngå generaliseringer om forholdet mellom religion og konflikt» (s. 21). Rapporten har også en anbefaling til aktører i det sivile samfunn: «Ledere i trossamfunn og påvirkere bør bruke sin autoritet til å fremme inkluderende, fredelige og rettferdige konfliktløsninger og for å forhindre at spenninger oppstår …».
Bibelens skapelsesfortellinger og urhistorien i de første elleve kapitlene i Bibelen, er ofte blitt avskrevet som naive «myter».
«Det viser bare hvor feil vi tar!» sier Laurence Turner, forfatteren av boken.
Hver uke sender vi ut et nyhetsbrev med informasjon og nyheter fra inn- og utland. Hold deg oppdatert på det som skjer i Adventistkirken!
Syvendedags Adventistkirken
Den norske union
Postboks 124
3529 RØYSE
Tlf.: + 47 32 16 16 70
Epost: post.dnu@adventist.no
Om Syvendedags Adventistkirken
Velkommen til den offisielle websiden for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Adventistkirken, som vi kalles i dagligtale, er en verdensomspennende, protestantisk frikirke med om lag 20 millioner voksne medlemmer. I Norge er vi ca 4 500 medlemmer fordelt på 56 menigheter fra nord til sør.
Vi håper at du kommer til å bli bedre kjent med oss og det vi står for, mens du bruker disse sidene.