Religiøse minoriteter sårbare i konflikt

FN-rapport viser en rekke brudd på menneskerettighetene.

Hatefull retorikk er et kraftig våpen for å skade minoriteter i vanskelige situasjoner. I mange land blir religiøse minoriteter utsatt for angrep både fra myndigheter og private borgere.

En økning i antall konflikter globalt de siste årene har fratatt folk i mange religiøse miljøer deres grunnleggende menneskerettigheter, inkludert religions- og trosfrihet. Dette er dokumentert i den ferske rapporten fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet. Rapporten på 22 sider har tittelen: «Rettigheter til personer som tilhører religiøse eller trosmessige minoriteter i situasjoner med konflikt eller usikkerhet».

I 2020 ble totalt 82,4 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem. Det er mer enn én prosent av verdens befolkning. Denne situasjonen forsterkes av flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina.

Hatefulle ytringer

Rapporten peker på at hatefulle ytringer «skaper et miljø der diskriminering ikke bare tolereres, men sanksjoneres av politiske ledere» (s. 5). I konfliktsituasjoner blir religiøse minoriteter ofte stemplet som «utlendinger» og gjør dem utsatt for vold. Rapporten nevner flere eksempler på slike forhold. Et eksempel er knyttet til krigen i Ukraina: «I de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk anklager de facto-myndighetene regelmessig «ikke-tradisjonelle» kristne kirkesamfunn som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner for å være spioner for Ukraina og «vestlige» interesser.»

Den hatefulle retorikken finnes i sosiale medier, og til og med i pedagogiske læreplaner som «påvirker fremtidige generasjoner». I Jemen endrer ledere av Houthi-kontrollerte områder læreplanen for å gjenspeile deres forståelse av Islam.

Gjennom vold, trusler og diskriminerende lovgivning prøver stater å begrense menneskerettighetene til religiøse minoriteter eller utrydde slike samfunn. «Myanmar begår angivelig folkemord mot rohingyaene gjennom en systematisk kampanje for å utslette eller fordrive samfunnene deres fra Rakine-staten, og påføre utbredt og ofte vilkårlig vold» (s. 6). Det ble rapportert at 34 kristne kirker og tre islamske religiøse steder ble ødelagt i Myanmar i løpet av en 10-måneders periode i 2021.

Tvangskonverteringer

Rapporten er en lang liste over brudd på menneskerettigheter som religiøse minoriteter opplever under konflikt. Tvangskonverteringer er en form for menneskerettighetsbrudd. Målet med tvangskonverteringer er å få religiøse minoriteter til å forlate sin trosidentitet og bli assimilert i majoritetskulturen. «Det finnes bevis som tyder på at tvangskonverteringer av minoriteter har funnet sted i Nigeria, Myanmar, Afghanistan, Pakistan og Sudan» (s. 7).

Seksuell og kjønnsbasert vold er enda en form for undertrykkelse, som brukes for å ødelegge minoritetssamfunn. De opprivende historiene om Yezidi-kvinner i Irak som ble seksuelt utnyttet og holdt som slaver av ISIL-soldater, er ett eksempel. Situasjonen til kristne kvinner i Nord-Nigeria er et annet eksempel.

Konflikt som unnskyldning for menneskerettighetsbrudd

FNs spesialrapportør bemerker at «flere statlige myndigheter har påberopt seg konflikt- eller situasjoner med usikkerhet som enten politisk hensiktsmessige begrunnelser for deres unnlatelse av å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser eller for å gjør sårbarheten til visse samfunn til et middel for å fremme deres politiske mål» (s. 9). Behandlingen av uigurer i Kina, palestinere i Israel og Sri Lankas antiterrortiltak er sitert.

Covid-19-restriksjoner har i flere tilfeller blitt brukt for å rettferdiggjøre restriksjoner på rettighetene til religiøse minoriteter. I Sri Lanka, India og Myanmar har muslimer blitt anklaget for å importere viruset eller øke smittespredningen. Noen områder har sett en «korona-jihad» på sosiale medier.

Det er bevis på at myndighetene i enkelte land har arbeidet aktivt for å hindre religiøse minoriteter i å motta humanitær hjelp. Rapporten peker på humanitære aktørers forpliktelser til å ta hensyn til berørte miljøers religiøse tro.

Oppheve lover mot konvertering

Rapporten fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet avsluttes med flere anbefalinger. Den første av 12 anbefalinger for stater er å «fremme og beskytte religions- eller trosfrihet for minoriteter ved å oppheve lover mot omvendelse og blasfemi …» (s. 20).

Den primære anbefalingen til FN og giversamfunnet er å «unngå generaliseringer om forholdet mellom religion og konflikt» (s. 21). Rapporten har også en anbefaling til aktører i det sivile samfunn: «Ledere i trossamfunn og påvirkere bør bruke sin autoritet til å fremme inkluderende, fredelige og rettferdige konfliktløsninger og for å forhindre at spenninger oppstår …».