Meny
Lukk
Stemmene etter avstemningen om hvordan kirken internasjonalt skal følge opp avvik fra Generalkonferansens vedtak og retningslinjer telles.
Foto: Brent Hardinge/Adventist News Network

Respons på vedtak fra Battle Creek

Styret for Den norske union i Adventistkirken offentliggjør i dag en formell respons på vedtaket kirkens verdensstyre fattet i Battle Creek den 14. oktober.

Styret for Den norske union i Adventistkirken offentliggjør i dag en formell respons på vedtaket kirkens verdensstyre fattet i Battle Creek den 14. oktober om hvordan kirken internasjonalt skal følge opp avvik fra Generalkonferansens vedtak og retningslinjer. Dokumentet fra unionsstyret henvender seg til norske adventister.

Unionsstyret er klar over at det er forskjellige meninger om dette temaet i vårt eget land og at medlemmer i ulik grad interesserer seg for denne tematikken. Unionsleder Victor Marley opplyser at styret likevel ønsket å komme med en formell respons for å besvare spørsmål mange adventister i Norge har nå.

Dokumentet som offentliggjøres, er vedtatt mot to stemmer i unionsstyret.

Dokumentet offentliggjort av unionsstyret, følger her i sin helhet.

 

Den norske union: Etter Generalkonferansens hovedstyremøte – Annual Council 2018

Annual Council er over og mange av oss er skuffet og frustrerte over retningen verdensmenigheten har valgt i spørsmålet om hvordan vedtaket fra San Antonio i 2015[i] og andre retningslinjer fra Generalkonferansen (GC), skal følges opp. Vedtaket i GCs hovedstyre i Battle Creek 14. oktober 2018 [ii], innebærer en sentralisering av myndighet i GC som er foruroligende. Vedtaket er fokusert på kontroll og regler, framfor en mer prinsipporientert og verdibasert ledelse. I en rekke komiteer som skal håndtere ulike brudd på kirkens retningslinjer, er GC-administrasjonen godt representert. De samme komiteene behandler også en evt. ankebehandling. Vedtaket inneholder ingen kontrollfunksjon for om GC-ledelsens egen utøvelse av myndighet er i tråd med kirkens retningslinjer. Vi vil arbeide for at dette endres.

Vedtaket i GCs hovedstyre ble ikke som vi hadde håpet. Vi nekter likevel å bli motløse og har ingen tanker om å gi opp kampen for samvittighetsfrihet, likebehandling og sunne demokratiske prosesser. Sunne demokratiske prosesser vil styrke menighetens samhold på sikt. Vi vet at mange føler seg sviktet av vårt kirkesamfunn og noen vurderer sitt forhold til menigheten. Andre har stilt spørsmål ved om de fortsatt vil returnere sin tiende til Adventistkirken. Slike tanker er forståelige, men vil ha liten effekt, annet enn å svekke Adventistkirken i Norge. I Adventistkirken i Norge trenger vi hverandre nå mer enn noen gang.

I lys av de siste hendelser i vår internasjonale menighet ønsker Syvendedags Adventistkirken, Den norske union (DNU), å bekrefte sin fortsatte støtte og annerkjennelse av det kallet alle våre pastorer har, både kvinner og menn. DNU gjorde vedtak om likebehandling og lik anerkjennelse av kvinner og menns tjeneste som pastorer i 2015[iii]. Dette vedtaket står fast. Med solid støtte i trospunkt 14 og 17[iv] og i policy BA 60 05[v] blir det uforståelig at ledelsen i Adventistkirkens verdensorganisasjon legger opp til en prosess som innebærer overkjøring av samvittigheten til et stort mindretall i Adventistkirken internasjonalt og bryter med grunnleggende prinsipper i Adventistkirken.[vi]

Forskjellsbehandling strider mot det grunnleggende kjærlighetsbudet (Jak 2,1-9). Diskriminering undergraver misjon fordi den presenterer et feilaktig bilde av Gud. Diskriminering truer det åpne og ekte forholdet mellom mennesker og ødelegger menighetens rykte og troverdighet. Et stort mindretall[vii] opplever en samvittighetskonflikt idet de i tråd med Joel 3,1-2 opplever at det er Gud som kaller og utruster både menn og kvinner til oppgaver i menigheten. Om viljen er tilstede, er det mulig for GC lederskapet å finne løsninger som kan forene heller enn å splitte.

Veien videre

Mange spør oss om hvordan vi vil reagere og hvordan vi skal kunne oppnå ønsket dialog med GC. Vi har ikke alle svarene. I ukene som kommer må vi i DNUs styre og administrasjon, jobbe videre med saken sammen med våre medlemmer i Norge. Vi vil overgi oss selv til Guds ledelse med bønn om at vår menighet gjenspeiler Kristus i holdning, ord og handling. Vi vil arbeide aktivt imot manipulasjon, sentralisering, og undertrykkelse i enhver sammenheng i menigheten, både lokalt og internasjonalt. Vi vil være proaktive i vårt arbeid for et felleskap som er rettferdig, anerkjennende, åpent, inkluderende og ærlig. Kanskje Gud kaller oss til å stå frem for en tid som denne?

Om noen uker møtes hovedstyret i Trans-Europeisk Divisjon. Ledelsen i vår divisjon støtter sine unioner og vårt ståsted i saken[viii]. GCs prosess for å skape enhet[ix] vil være et punkt på sakslisten. Saken vil drøftes videre når DNU-styret møtes til sitt styremøte i desember.

Vi ber om at denne saken ikke må føre til polarisering og splittelse. Uansett hva vi tenker om denne saken, må vi strekke oss etter å være et forent fellesskap som bryr seg, som er inkluderende, og hvor Jesu rause nåde og kjærlighet råder.

Vår respons må bygge på våre verdier basert på Guds ord. Den beste måten vi kan demonstrere dette på er ved å leve ut de verdiene vi tror Gud vil se i hele verdensorganisasjonen og være åpne for Den hellige ånds ledelse. Adventbudskapet handler om å presentere et sant bilde av Gud der vi er. Vårt lokale menighetsliv har mye å tilby. Sammen kan vi fortsette å inspirere andre, verden over. Nå er tiden for å støtte opp om menigheten og dens verdier. Sammen kan vi bidra til at verdensmenigheten blir en menighet som viser at Gud er kjærlighet.

SLUTTNOTER

[i] Spørsmålet om kvinner kan ordineres som pastorer har vært et diskusjonstema i SDA i en årrekke. I 1881 ble temaet for første gang tatt opp i en GC hovedforsamling. Det var så stille om saken inntil 1970 årene da det etter hvert ble nedsatt diverse studiekommisjoner som behandlet spørsmålet (1973, 1975, 1985, 1988, 1989, 2013-15). Studiekommisjonene fant stort sett ut at det hverken i Bibelen eller Ellen Whites skrifter var noen henvisninger som åpnet eller stengte for at kvinner kunne ordineres som pastorer. Ved 2015 GC hovedforsamlingen i San Antonio ble følgende spørsmål tatt opp til avstemning: «Er det akseptabelt for styrene i divisjonene, ut fra hva de vurderer som passende i sine områder, å legge til rette for ordinasjon av kvinner til pastorgjerningen? Ja eller nei.» Avstemningsresultatet ble: 58 % stemte nei og 42 % ja.

[ii] Søndag 14. oktober var GCs styre samlet i Battle Creek i USA til sitt årlige hovedstyremøte. Et dokument med prosedyrer for hvordan en skal legge press på de adventist-unionene som ikke er lojale mot 2015 vedtaket i San Antonio vedrørende ordinasjon av kvinnelige pastorer, ble lagt fram til behandling og avstemning. I formøtet til styremøtet hvor administrasjonene i GC og divisjonene deltok, fikk dokumentet 32 for og 30 mot at det skulle legges fram for GC-styret. I GC-styret sa 60 % ja og 40 % nei.

[iii] https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/mg-web-site-adventist.no/2018/10/2015-09-20-Ordinasjon-veien-videre-SDA-DNU.pdf

[iv] Trospunkt nr. 14: Enhet i Kristi legeme

Menigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene andre og selv bli tjent, uten å stille betingelser. Gjennom Skriftens åpenbaring av Jesus Kristus, deler vi den samme troen og det samme håpet. Vi går ut med et felles vitnesbyrd til alle mennesker. Denne enheten har sitt opphav i den samstemmige treenige Gud, som har tatt imot oss som sine barn.

(Salmene 133:1; Matteus 28:19-20; Johannes 17:20-23; Apostlenes gjerninger 17:26-27; Romerne 12:4-5; 1 Korinterbrev 12:12-14; 2 Korinterbrev 5:16-17; Galaterne 3:27-29; Efeserne 2:13-16; 4:3-6, 11-16; Kolosserne 3:10-15).

Trospunkt nr. 17: Åndens gaver og tjenester

I enhver tidsalder gir Gud åndelige gaver til medlemmene av sin menighet. Disse gavene skal de enkelte medlemmer bruke i kjærlighetens tjeneste til det beste for menigheten og menneskeheten. De deles ut av Den hellige ånd, som gir hvert enkelt medlem etter som han vil. Disse gavene gir de nødvendige egenskaper og tjenester som menigheten behøver for å oppfylle sin gudgitte oppgave. Skriften forteller at gavene innbefatter tjenester som tro, helbredelse, profeti, forkynnelse, undervisning, administrasjon, forlik, barmhjertighet, og selvoppofrende tjeneste og nestekjærlighet til hjelp og oppmuntring for mennesker. Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten, som pastorer, evangelister, apostler og lærere som trenges spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å føre menigheten fram til åndelig modenhet, og for å fremme enhet i troen og kunnskapen om Gud. Når medlemmene som trofaste forvaltere for Guds mangfoldige nåde, bruker disse åndelige gaver, blir menigheten beskyttet mot den ødeleggende virkningen av falsk lære. Den vil oppleve en vekst som er fra Gud, og bli oppbygd i tro og kjærlighet.

(Apostlenes gjerninger 6:1-7; Romerne 12:4-8; 1 Korinterbrev 12:7-11, 27-28; Efeserne 4:8, 11-16; 1 Timoteus 3:1-13; 1 Peter 4:10-11).

[v] Working Policy Basic Principles 60 05, «The Church rejects any system or philosophy which discriminates against anyone on the basis of race, color, or gender». I norsk oversettelse: «Kirken avviser ethvert system eller filosofi som diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge eller kjønn».

[vi] Hovedforsamlingen i GC vedtok i 1877 følgende: Vedtatt at den høyeste autoritet under Gud blant syvende-dags adventister finnes i viljen til det folkets hovedforsamling som det kommer til uttrykk i Generalkonferansens beslutninger når disse fattes innenfor den rettmessige domsmyndighet; og at slike avgjørelser skulle bli akseptert av alle uten unntak, med mindre de kan bli vist å være i konflikt med Guds ord og rettighetene til den enkeltes samvittighet. (Minutes, 16th General Conference Session, 1877, p. 115, GCS 63-88, uthevninger tilføyd)

I Adventistkirken er det en fordeling av myndighet på følgende områder:

  • Enkeltpersoners medlemskap er den lokale menighets ansvar.
  • Distriktene har ansvar for ansettelse av pastorer.
  • Unionene vedtar hvem som skal ordineres som pastorer.

GC WP B 05 definerer dette i detalj. Dette er ordene vedrørende ordinasjon samt oppsummering av dette spesifikke maktfordelingsprinsippet:

«Organisasjonens liv og prosedyrer … er basert på følgende prinsipperBeslutninger om ordinasjon av pastorer er overlatt til unionene … På denne måten er hvert nivå av organisasjonen gitt et område hvor de har absolutt autoritet og ansvar …» (GC WP B 05 – uthevning tilføyd)

[vii] «Et stort mindretall …» I avstemningen i San Antonio i 2015 var det 42 % som stemte ja til at divisjonene selv kunne avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastoroppgaven. I avstemningen i Battle Creek i oktober 2018 var det 40 % som stemte nei til det framlagte dokumentet. I det Sydøstlige California-distriktet (et av distriktene i Stillehavs-unionen i California – Pacific Union Conference) ble Sandra Roberts som er ordinert som pastor, gjenvalgt som distriktsleder med 75 % av stemmene ved distriktets generalforsamling den 7.10.2018. I Danmark og Sverige har det vært avstemninger på generalforsamlinger som viser at det er et klart flertall for likebehandling av kvinnelige pastorer. I enkelte deler av verden er det altså flertall for at kvinner kan ordineres som pastor. I verden sett under ett så er de som ønsker at kvinner kan ordineres til pastor i et mindretall.

[viii] Se på: A Pastoral Message from Trans-European Division President, Raafat Kamal. https://ted.adventist.org/news/1357-ted-responds-to-gc-compliance-document-vote

[ix] I forkant av GCs hovedstyremøte i 2016 ble det sendt ut et dokument med tittelen «Enhet i misjon: Forsoningsprosedyrer i menigheten». Det har vært en gjennomgangstone fra GC at ønsket er å oppnå enhet. Mange har påpekt at resultatet av den foreslåtte prosessen GC har lagt opp til i beste fall kan lede til ensartethet, men ikke enhet. Raafat Kamal, leder i den trans-europeiske divisjon skriver i sitt pastorale budskap av 23.10.2018 (se fotnote viii) følgende: «Prosessen som ble vedtatt søndag 14. oktober er fokusert på begrepet enhet. De nåværende tilbakemeldingene og diskusjonene med pastorer, lekfolk og fra sosiale medier, synes å peke i en annen retning.»

Tilbake til nyhetsarkiv