Ros til ADRA i rapport fra Riksrevisjonen

Gode og relevante måleindikatorer gir utenriksdepartementet bedre kunnskap om hva som virker innenfor bistanden.

I en rapport fra Riksrevisjonen nevnes ADRA Norge (Adventistkirkens bistandsorganisasjon) som eksempel på en organisasjon med gode rapporteringsrutiner innenfor måloppnåelse i bistand til utdanning. Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet lærer av en slik aktør.

Det er innenfor programarbeid for å sikre utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne at Riksrevisjonen trekker fram ADRA og Redd Barna som gode eksempler på hvordan resultatoppnåelsen kan rapporteres.

I kapittelet «Kvalitet i resultatinformasjonen fra utvalgte utdanningsprosjekter» sier Riksrevisjonen at «sivilsamfunnsorganisasjonen ADRA er vurdert til å ha mest relevant resultatinformasjon» av de undersøkte organisasjonene (s. 71).

I avsnitt «6.4 Oppnådde resultater i bistand til utdanning» trekker Riksrevisjonen fram ADRA og Global Partnership for Education (GPE), et internasjonalt partnerskap mellom regjeringer, donorer og andre for å finansiere god utdanning til alle barn i verdens fattigste land.

«ADRA viser i årsrapporten for 2016 i sum til gode resultater på elleve indikatorer. Gode resultater innebærer her både å oppnå egne målkrav og at ADRA har flere indikatorer som måler kvalitet i utdanningen. ADRA rapporterer på flere indikatorer på brukernivå (outcome), som læringsutbytte, skoler som innfrir ulike kvalitetskrav, og andelen personer som fikk økt inntekt etter fagopplæring. Det skilles også mellom de elevene som ADRA støtter fullt ut, og antallet elever som ADRA støtter indirekte. ADRA rapporterer dessuten på antallet barn med nedsatt funksjonsevne som får skoleplass. Tallet er lavt, omtrent 1 prosent av om lag 11 900 barn, men det illustrerer at ADRA oppnår resultater som GPE, Unicef og andre ikke kan vise til siden disse ikke disaggregerer dataene for denne gruppen. Siden ADRA oppgir både absolutte og relative tall, er det lettere å få en forståelse av resultatene på brukernivå enn i GPEs rapportering.» (s. 87).

Generalsekretæren for ADRA Norge, Birgit Philipsen, er naturlig nok veldig glad for den positive omtalen i Riksrevisjonens rapport.

«ADRA har arbeidet hardt for å bygge systemer som måler resultatoppnåelse i programmene våre, slik at vi kan lære og stadig forbedre arbeidet», sier hun og legger til at det er hyggelig å bli anerkjent for at de resultatmålene ADRA rapporterer, er relevante.

Norge bevilger store beløp til bistand hvert år. I 2018 var summen 35,3 milliarder kroner. Riksrevisjonen la i begynnelsen av mai fram resultatene av en undersøkelse om rapportering av resultater innenfor bistandsområdet. «Målet med undersøkelsen har vært å vurdere Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon om bistand til utdanning», skriver Riksrevisjonen.

For norske myndigheter har bistand til utdanning vært et prioritert område siden 2013, og bevilgningene til denne type bistand var på 3,6 milliarder i 2017.

I anbefalingen fra Riksrevisjonen heter det: «Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet legger opp til at bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjekter og andre aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon.»

Den ansvarlige statsråden, Dag-Inge Ulstein, henviser i svaret til Riksrevisjonen at regjeringserklæringen sier at «det vil etableres en ny resultatportal, som vil forbedre bruken og læringseffekten av mål og resultatstyring.» Dette skal gi departementet bedre kunnskap om hva som virker innenfor bistanden.

I 2018 mottok ADRA Norge 73 millioner kroner fra Norad til utdanningsprogrammene i Etiopia, Sør-Sudan, Somalia, Niger, Mali og Myanmar. ADRA Norge er en del av det globale ADRA-nettverket med arbeid i 130 land.

Last ned hele rapporten fra Riksrevisjonen!