Meny
Lukk
Foto: Privat

Seminar om abort

Etiske dilemmaer.

Onsdag 25. august inviterte Syvendedags adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) til seminar om «Abort og etiske dilemmaer». Bakgrunnen var den pågående abortdebatten, etter at Ap og SV våren 2021 programfestet utvidelse av selvbestemt abort til henholdsvis 18. og 22. svangerskapsuke. Til å belyse etiske dilemmaer rundt abort og senabort, hadde vi invitert nestleder i Jordmorforbundet, Kristin Holanger, og lege og førsteamanuensis Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk ved UiO.

Kristin Holanger, nestleder i Jordmorforbundet. Foto: Privat.

Kristin Holanger tok utgangspunkt i at senaborter er mer belastende for både kvinnen og helsepersonellet. Hun viste til krevende situasjoner jordmødre kan bli stående i, med barn som lever en stund etter aborten. Jordmødrene er også bekymret for at kvinner som står i et krysspress der de selv ønsker å beholde barnet men ikke har nødvendig støtte, kan oppleve mer press til abort ved en utvidelse av abortloven. I en fersk undersøkelse blant Jordmorforbundets medlemmer, benyttet i dag 6 % av 450 jordmødre seg av reservasjonsretten når det gjaldt å bistå kvinner ved abort. Om grensen for selvbestemt abort ble flyttet til 18. uke, ville 1 av 4 reservere seg. Ved 22. uke ville nesten halvparten ta i bruk reservasjonsretten. Syttifem prosent av jordmødrene mente at dagens abortlov og abortnemndene bør bestå.

Holanger pekte på at vi har historisk lave aborttall i Norge, med 11.081 utførte svangerskapsavbrudd i 2020. Det innebærer en abortrate på under 10 pr. 1000 kvinner i alderen 15-49 år. Hun viste til at nåværende abortlov har hatt god oppslutning i befolkningen. Den balanserer hensynet til kvinnens selvbestemmelse og vekting av fosterets rett til liv med økende svangerskapslengde, på en god måte.

Morten Magelssen, førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved UiO. Foto: Privat.

Magelssen belyste deretter i sin forelesning kristen-etiske perspektiver i abortspørsmålet. Han tok utgangspunkt i fire spørsmål:

  1. Når starter livet, biologisk sett?
  2. Når får fosteret moralsk status?
  3. Når er abort rett eller galt?
  4. Jus – hvordan bør abort lovreguleres?

Biologisk sett er det i dag ingen tvil om at menneskelivet starter ved unnfangelsen. Når eggcelle og sædcelle smelter sammen, er arvematerialet på plass for det unike mennesket som har mulighet til å vokse fram i mors liv. På spørsmålet om når fosteret får moralsk status, eller menneskeverd, viste Magelssen til at ulike filosofiske retninger konkluderer noe ulikt. Spørsmålet om når abort er rett eller galt, vil da få forskjellig utfall ut fra hvilket premiss som legges til grunn. Han påpekte at Bibelen flere steder vektlegger menneskets verd tidlig, for eksempel i Salme 139; «Du har vevd meg i mors liv … dine øyne så meg da jeg var et foster», og fra Jeremia 1:5; «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg».

Magelssen trakk også fram det større bildet, med kulturelle forhold og et elendig kvinnesyn i mange deler av verden. Kampen for abortrettigheter er derfor ofte blitt koplet til kvinnefrigjøring. Feministisk kristent forsvar av abort har vektlagt samfunnets vilkår og hvilken reell mulighet den enkelte kvinne har til å bære fram og ta vare på et barn. I dette synet ligger også en kritikk av patriarkalsk kultur, og en påpeking av at kvinner er like kapable som menn til moralsk handling.

Andre forhold som påvirker holdninger til abort kan være kulturens syn på sex, samt effektivitets- og prestasjonssamfunnet. Han viste også til dilemmaer knyttet til kvinners beslutningsprosess ved abort, og forskning som viser at kvinner ofte setter hensynet til partners og andres ønsker foran sitt eget når beslutning skal tas.

Magelssen var tydelig på at han ut fra et kristent-etisk ståsted ville ønsket en mer restriktiv abortlov enn dagens. Samtidig formidlet han respekt for at andre kristne kan komme til andre konklusjoner, og at dette er et område som uansett innebærer vanskelige dilemmaer.

Avslutningsvis viste Magelssen til at en kristen-etisk holdning i abortspørsmålet også må innebære handling. Kirken hadde stått mye sterkere og vært mer troverdig i abortspørsmålet, om den konsekvent hadde forsvart og støttet enslige mødre den gang resten av samfunnet vendte dem ryggen. Så hva vil det egentlig si å handle med kjærlighet – å være en neste – i dette spørsmålet? «Når vi som kristne sier at det er galt å ta abort fordi det innebærer å ta et liv som er hellig og ukrenkelig, må det få konsekvenser – konsekvenser for oss selv – som kan være vidtrekkende. Vi må ikke bare være villige til å hjelpe den gravide med å bære sin byrde. Den ytterste konsekvensen må være at vi må si oss villige til å overta hennes byrde, dersom det er det som skal til for å redde et liv som er hellig og ukrenkelig, skapt i Guds bilde» (sitat Olav Fredheim og Ingrid M. Hardang).

Takk til Kristin Holanger og Morten Magelssen for de verdifulle innspill de ga oss i dette seminaret. Takk også til de 36 seminardeltakerne på Zoom for gode spørsmål og refleksjoner i etterkant – og for samtale med «innestemme» om et krevende og vanskelig tema.

Tilbake til nyhetsarkiv