Skolen tok skjeen i egen hånd: Skolehage og varm lunsj

Mens politikerne krangler om de skal gi elevene et varmt skolemåltid, er det noen som bare setter i gang.

En av dem er en bitte liten privat barne- og ungdomsskole på Røyse, Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Skolen ligger vakkert til i et skrående skogholt med utsikt over Tyrifjorden. Ikke bare det. Skolen har også tatt på alvor at de skal forberede elevene på en utfordrende framtid. Her står nemlig skolehage, livsmestring og evne til å leve et bærekraftig liv på timeplanen.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Vi besøker skolen en litt regntung høstdag. Men pjuskregnet legger ingen demper på rektor Susan Ursett. Hun virker forsiktig og beskjeden, nærmest litt unnskyldende for at skolen ikke er kommet lengre i prosessen, men samtidig veldig begeistret for det skolen kan vise til allerede nå.

– Det ryktes at dere serverer elevene varm lunsj hver eneste dag. Hvordan begynte dette?

– Vi startet opp med varm mat én gang i uka allerede for flere år siden. I fjor hadde vi en person ansatt til å lage mat tre dager i uka, mens lærerne tok jobben de andre to dagene. I år har vi valgt å ansette en person til å lage varm lunsj hver dag. Det er veldig populært blant elevene som slipper å ha med skolemat. Og foreldrene er minst like fornøyde fordi de nå slipper stresset med å lage matpakke.

«Jeg spiser ikke grønnsaker …»

– Resultatet er både et sosialt høydepunkt i skoledagen og mer opplagte elever. Hensikten er jo også å spise mer grønnsaker. Det var nok noen skeptiske elever i starten, spesielt blant de i første til fjerde klasse. De var ikke vant med vegetarisk mat. Vi hørte noen små stemmer som sa: «Jeg spiser ikke grønnsaker.» Den utfordringen måtte vi bare ta med et lite smil og et lite krav: Du må smake på alt, i det minste en liten bit. I dag liker de fleste maten og spiser mer grønnsaker enn de gjorde før, sier rektoren.

– Det er jo ikke så uvanlig at elevene har ulike smakspreferanser. Vi treffer ikke alles begeistring hver eneste dag, sier hun med et lite smil. Men noen retter er mer populære enn andre. For tiden er vegetarisk burger, buritos og ovnsbakte poteter i båter nok de rettene som skaper mest vann i munnen.

– Vi har en toukers meny, så elevene vet på forhånd hva som kommer på bordet. Er det imidlertid en dag de absolutt ikke vil spise det som står på menyen, tar de med matpakke den dagen. Men de fleste spiser med god appetitt, forteller Ursett.

– Du nevnte vegetarisk?

– Ja, her på skolen har vi alltid hatt en vegetarisk profil. Skolen blir drevet av de lokale adventistkirkene, og det ligger nok i genene til kirken at vi skal spise en mest mulig plantebasert kost. I dag, med det presset vi har på å redusere kjøttforbruket, er det jo ekstra viktig å lære elevene å lage alternativ mat.

Hva slags jord gir god mat på vårt bord?

– Dere viser jo også elevene hvor maten kommer fra?

– Ja, vi har startet opp en økologisk skolehage. Litt i samarbeid med naboskolen, Tyrifjord videregående skole. Faktisk har vi to parseller. En ute i skolegården og en på andre siden av hovedveien.

– Det hele startet vel med at Naturfagsenteret utfordret oss til å bli med i noe som kalles Den naturlige skolesekken. De fleste kjenner nok til Den kulturelle skolesekken som tilbyr ulike kulturopplevelser til elevene. Den naturlige skolesekken er sikkert fremdeles relativt ny for mange. Men målet med Natursekken, som den også kalles, er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer og kan bli i stand til å forstå og utvikle løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. Natursekken er forøvrig et samarbeid mellom to departement, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, og to direktorat, Utdanningsdirektoratet og Miljødirektoratet.

– Poenget var at vi kunne søke om midler til å starte opp en økologisk skolehage. Som en skjønner av formålet med sekken, kom Natursekken med tydelige føringer på hva de ville. Kort sagt ville de ha både elever og lærere ut i en eksperimenterende læringsprosess med det formål å finne ut hva slags jord som gir god mat på vårt bord.

– Vi søkte og fikk 60.000 kroner til å sette i gang prosessen med å etablere en skolehage. Pengene skulle brukes til alt fra utstyr til kursing og skolering av lærere og utvikling av undervisningsopplegg.

Økologisk gjødsling

– For å komme i gang kjøpte vi 10 tonn med kompost. Den var dessverre litt for fersk og slett ikke ferdig. I området her er mye leirjord, så vi må tilføre sand og ulike former økologisk gjødsel. Hensikten er å finne ut hva slags jord de ulike plantene trives i best i. Vi prøver oss derfor fram med å gjødsle med kompost, med ku- og hestegjødsel, med brenneslevann og valurt. Elevene bruker også kaningjødsel fra egne kaniner.

– Planen er også å rotere på hva vi dyrker hvor. Det betyr at vi for eksempel setter poteter det ene året og kanskje bønner året etter. Bønner tilfører nitrogen til jorda og fungerer som gjødsel, det samme gjør ulike kløverarter. Vi ser for oss en rotasjon på 6 år og lar kanskje jorda hvile det syvende, det er det bønder her på Røyse som gjør. Det er også i tråd med en gammel bibelsk tankegang.

En utfordrende prosess med mange hjelpende hender

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

– Vi er ikke på noen måte i mål, men det er spennende og lærerikt. Elevene i 1. – 4. klasse har hver sin plantekasse, en såkalt pallekarm. Der dyrker de alt fra ulike salater og reddiker til squash, gulrot, agurk, tomater og blomkarse. Vi har også et stort område med poteter. Vi var litt på hælene med å sette poteter, men det ble gjort siste skoledagen før sommerferien. De har imidlertid vokst godt i sommer og allerede nå har vi tatt opp mange bøtter. Målet er å bli selvforsynt med det meste av grønnsaker.

– Noen av pengene fra Natursekken har vi også brukt til innkjøp av et passe stort drivhus. Jeg må ikke glemme å rose foreldrene. For de har bidratt med både moralsk og praktisk støtte. Drivhuset satte de opp på dugnad. Så nå har vi en gylden anledning til å forlenge vekstsesongen. Vi har også fått hjelp til å ta ned en del trær for å gi sola innsikt til skolehagen. Men det er enda flere trær som står for fall før sola får fritt spillerom til å varme opp jorda i hagen.

– Heldigvis er det sånn at vi har flere lærere som brenner for at elevene skal bruke naturen mye mer. Hvis ikke, hadde dette vært veldig vanskelig, sier Susan. Hun sier lite om sitt eget engasjement, men jeg skjønner at hun har bidratt med både motivasjon og praktisk tid, hatt en tydelig finger med i spillet.

Mange gevinster

– Lærerne er riktignok ikke bare opptatt av skolehagen, men av den også. Vi både tror og merker at uteaktiviteter også er en fordel for elevenes psykiske helse. Til neste år kommer det nye læreplaner med fokus på både folkehelse og livsmestring. Så her ligger vi kanskje litt i forkant, sier rektor med et lite smil.

– Det er jo en ting at elevene begynner å like grønnsaker. Kanskje dem som de selv har dyrket, smaker ekstra godt. En annen gevinst er at mange av dem er veldig opptatt av hvordan det vokser og gror i skolehagen vår. Det lover godt for fremtiden.

Utfordrende rådyr og ekorn

– Vi er i startgropa, noe er vellykket, men det tar tid å etablere en skikkelig hage, og vi gjør oss noen smertelige erfaringer underveis. Som for eksempel å beskytte hagen mot alt fra snegler til rådyr. Vi har satt opp et høyt gjerdet for å hindre at grønnsakene blir spist opp av rådyr. Men det er en større utfordring å beskytte mot ekorn. Vi visste ikke at de var så begeistret for det vi dyrker.

Honningproduksjon på timeplanen

– Jeg må ikke glemme å si at vi også produserer honning. Vi er så heldige at en av fedrene er birøkter. Han har velvilligst lånt oss ei bikube, og vi har gått til innkjøp av 2 skikkelige drakter som passer til elevene. Nå har vi 10 kg honning til salg. Dette med bikube har også sparket liv i insektsprosjektet vårt. For hva gjør vi for å legge til rette for at insektene kan trives og ha noe å stelle med? Det har ført til et fokus på å plante og gi rom for blomster som insektene liker. Vi skal også lage insekthotell, så vennene våre kan finne et skjulested og en plass å overvintre.

Innhøsting og frøsanking

Det er ingen ende på prosjektene som rektor ser for seg, både på kort og lang sikt. Akkurat nå er det fokus på både innhøsting, lagring og frøsanking. Frø fra erter, ruccola, ulike salater, squash, agurk og tomat skal sankes og tørkes for å gi nye planter til våren. Her står eksperimentene i tur og orden.

– Lærerne er en kjemperessurs, både med engasjement og kunnskap. Vi er så heldige at vi har fått en ny lærer dette året som har dyrket økologisk i 30 år. I tillegg har vi en vaktmester som ikke trenger et dytt for å hjelpe til i skolehagen. Han bare brenner for saken. Han har til og med laget vår egen buljong bestående av tørkede grønnsaker og havsalt, forteller Ursett.

– Men kanskje den aller viktigste personen når det gjelder det varme skolemåltidet, er Marita Kendel. Hun koker, steiker og baker og er særdeles selvgående.

Meny med variasjoner

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Vi treffer henne på kjøkkenet i full gang med å legge burgere i jevn størrelse på steikebrettet. Her lages det meste fra bunnen av. Grove rundstykker er bakt på forhånd og frosset ned til menyen kaller. Oppskriftene kommer fra venner, men med Maritas egne improvisasjoner. Det gjelder forresten alle menyene. Pasta og pizza betyr for eksempel ikke det samme hver gang. Her varieres det fra uke til uke med ulike pasta og sauser. Fellestrekk er at alt skal være både sunt og godt. Derfor bruker Marita helst de grove variantene som gir et stabilt blodsukkernivå til elevene.

Mens Marita fortsetter med sine gjøremål, holder fire elever på å ta steinene ut av plommene de har fått av en av foreldrene. Her skal det lages plommekake. Skolen har ellers veldig god tilgang på epler fra gården til den videregående skolen. Det gir rom for at havregrøten, som er et fast innslag på menyen, kan krydres med litt eplemos.

Ingen mat igjen på tallerkenen

Det nærmer seg store fri og varm lunsj for elevene. Burgerne er ferdigstekte, rundstykkene er på plass og tilbehøret står på eget bord. Elevene står i en lang kø og to, tre lærere bidrar med serveringen. Det går kjapt unna og elevene trekker inn i fellessalen som nå er spisesal. Det er ingen tvil om at burgerne får bein å gå på. De nyter maten og viser det gjerne til fotografen. Ingenting ligger igjen på tallerkenen. Etter måltidet setter hver elev sin egen tallerken på plass i oppvaskmaskinen.

Fotografen og jeg får også smake. Ikke rart dette er populært er vår samstemmige dom.

Jobben er bare kos

Marita er snart ferdig med sin arbeidsdag på skolen. Det har vært travelt, ikke noe rom for å sitte ned og lese avisen. Men dette trives hun med.

– Jeg koser meg hver dag, sier hun med et smil og i en slags stille takknemlighet for jobben hun får lov å bidra med.

Men fremtiden er kanskje litt usikker. Staten eller kommunen gir foreløpig ikke noe tilskudd til et varmt skolemåltid. Skolen har satset på dette uten å sette opp skolepengene (i private skoler betaler foreldrene en egenandel som skolepenger, mens staten betaler 85 % av kostnadene) fordi de mener det er viktig for elevenes læring. Om de vil kunne fortsette med dette, avhenger kanskje av hva politikerne prioriterer.

Uansett er nok skolehagen ved Tyrifjorden kommet for å bli. Det vil være rart om ikke den kommer til å inngå i de nye læreplanene, eller være en konsekvens av dem. For den lille skolen på Tyrifjord med 52 elever fordelt på 1. – 10. klasse, er skolehagen og den varme lunsjen en del av en større helseprofil med 8 enkle helsenøkler. De dekker hele området fra sunn mat via mosjon i frisk luft til gode fellesskap og nok søvn.

Godt forberedt til fremtiden

Hvordan vil fremtiden for den generasjonen som nå vokser opp, se ut? Vi hører om det på fjernsyn, vi leser om det i avisene, det er høyt oppe på agendaen i FN. Det er ingen tvil om at vi må tilpasse oss en annen livsstil. Den lille skolen i skråningen ned mot Tyrifjorden har tatt denne utfordringen på alvor. De gir elevene kunnskap og ferdigheter til å dyrke sin egen mat. Ikke minst bryter de ned fordommer mot et plantebasert kosthold. Men mest av alt legger skolen på denne måten forholdene til rette for at elevene skal trives og lære mest mulig – også på slutten av skoledagen.

[Denne artikkelen er hentet fra Sunnhetsbladet]