Tenåringer oppfører seg dramatisk og søker spenning

I tenårene skjer det en komplett omprogrammering av hjernen.

Hjerneforsker, Lisa Kjønigsen, var tilstede på foreldremøtet på Torderød skole den 5. mars, for å fortelle foreldre og lærere om dette. Hun startet med å si at det å forske på tenåringshjernen er relativt nytt. Tidligere har det vært mest fokus på barne- og voksenhjernen, men ny kunnskap har gitt oss verdifull innsikt som kan forklare noe av det som skjer i den spennende tenåringsfasen. Denne kunnskapen kan hjelpe oss å møte ungdommer på en god måte.

Hjernen er i endring hele livet, men det er noen perioder hvor det skjer mer enn annet; fosterstadiet, tidlige barneår fram til seks, sjuårsalderen og i tenårene. I barneårene er hjernen som en svamp, den er svært mottakelig for det meste. Ett eksempel hun gav på dette, er barns utrolige evne til å lære seg språk. Men når barna kommer i 10-års alderen skjer det en endring. På dette tidspunktet har hjernen masse nerveceller, men mindre av nervefiber. Det er fibrene i hjernen som sørger for effektiv utveksling av informasjon mellom de forskjellige cellene. Hjernen kan ikke ta vare på alt og derfor begynner det en utsilingsprosess. Noen celler skal bort, slik at man skal få plass til de nye koblingene som kommer i ungdomsårene og fram til hjernen har funnet sin struktur i 25 års alderen. Det man gjør i ungdomstiden forsterker koblingene i hodet. Lisa hevdet derfor at det var viktig med varierte aktiviteter i tenårene. Hun mente at det var uheldig hvis en spesiell aktivitet, for eksempel tid foran skjermen, fortrengte andre gode aktiviteter som sport og samvær med andre. Hun poengterte at kreative aktiviteter bidrar til god hjerneutvikling.

Omkoblingen i hodet er omfattende og krevende. Det er derfor viktig med søvn og sunn mat. Tenåringer trenger ni til ti timer søvn hvert døgn og det er helt essensielt for at rekonstruksjonen fungerer slik den skal. Riktig hjerneføde er også viktig, så sunn mat bør være hovedregelen.

Videre fortalte forskeren at i pannelappen sitter dømmekraft, innsikt og impulskontroll. Men koblingene til og fra pannelappen representerer noe av det mest komplekse i menneskehjernen. Det utvikles derfor sist. Følelsessenteret i hjernen derimot, amygdala, er relativt velutviklet hos en tenåring. Derfor er det ikke så rart at tenåringer kan oppleves som dramatiske. De har ikke tilstrekkelig erfaring til å vite hvordan og hvor sterkt de skal reagere på forskjellige situasjoner. Anbefalingen til oss voksne var at vi måtte tåle dette og heller forsøke å se humoristisk på enkelte situasjoner.

Det er også typisk for ungdommer å søke spenning. Lisa hadde en forklaring på det. Kompliserte kjemiske prosesser foregår i hjernen. Dopamin er et signalstoff i denne kjemien, og fungerer også som belønning. Lystbetonte aktiviteter, spenning og rus kan frigjøre dette stoffet. I tenårene er det et naturlig lavt nivå av dopamin i hjernen. Det er derfor ungdommer ofte søker spenning og de kan lett havne i en negativ spiral eller ond sirkel.  Lisa anbefalte at man lærte ungdommen opp til å få den gode følelsen ved å gjøre sunne og ufarlige aktiviteter. Hun påpekte at mestringsfølelse, kan utløse dopamin. Når de gode aktivitetene forsterker hverandre får man en god spiral som bidrar til sunn utvikling. Hjerneforskeren sa også at det var paradoksalt at det var i tenårene og som ung voksen at man eksperimenterte mest med rusmidler, i en periode der hjernen er i voldsom endring og spesielt utsatt for påvirkning.

Da hun mot slutten av foredraget fikk spørsmål om hva hun anbefalte foreldre og lærere, var det følgende: «Lær ungdommene stressmestring». Livet kan oppleves som kaotisk i tenårene. og de trenger gode voksne som kan hjelpe dem til å sorte tanker og følelser. Ofte vil ungdommene gjøre sine egne erfaringer, men sørg for at de kan gjøre dem i et trygt miljø, med sunne aktiviteter og gode rollemodeller. Snakk med ungdommene, det er ikke alltid de vil høre på råd, men de trenger voksne samtalepartnere som kan diskutere og se ting fra ulike sider. Selv var hun takknemlig for de voksenpersonene som hadde vært tilstede for henne i tenårene, spesielt for den motivasjonen og inspirasjonen de hadde bidratt med.