Generalkonferensens hovedstyremøte, kalt Annual Council, 5.-11. oktober i Adventistkirkens hovedkvarter i Silver Spring utenfor Washington D.C., skulle ta endelig stilling til hvilke konsekvenser som må følge av illojalitet til fellesbeslutninger fattet i kirkens hovedforsamling samt representative organisasjonsledd mellom hovedsesjonene hvert femte år. Styret består av nærmere 300 medlemmer.
Krevende dokument
Unity in Mission Oversight Committee (komiteen for utarbeidelse av enhet) hadde forfattet et 14-siders dokument til Annual Council, hovedstyret, som inneholdt detaljerte beskrivelser av hvilke responsmønstre illojalitet skal utløse. Etter nærmere seks timer vedtok styret å sende dokumentet tilbake til komiteen for videre utredning. Begrunnelsen var at ordlyden i deler av dokumentet manglet den nødvendige konsekvensutredning, muligens brøt med kirkens konstitusjon, og var såpass autoritetsfokusert, at styret fant det utilrådelig å stemme det gjennom.
Dokumentet, som først ble delt ut til delegatene i det øyeblikket lojalitetspunktet på agendaen skulle debatteres, var så langt og komplekst at det tok styret noe tid før de klarte å skissere et omriss av saksinnholdet, og kunne respondere med relevante innspill. Flere av styremedlemmene tilkjennegav det problematiske i overraskelseselementet, og kritiserte beslutningen om å holde et så viktig saksdokument tilbake med det resultat at styremedlemmene ikke kunne forberede seg på debatten i en sak med globale konsekvenser for kirken. De fleste som talte til saken, så behovet for tiltak mot illojalitet, men forslagene i dokumentet ble vurdert som mer problematiske i seg selv, enn utfordringene de skulle løse.
De deler av dokumentet som høstet mest motstand var kravene om skriftlige lojalitetserklæringer, og hva som ville skje med dem som ikke avga slike erklæringer. Dokumentet inneholdt flere punkter om dette, hvorav tre skilte seg ut:
- Alle medlemmer av hovedstyret (som bl.a. omfatter alle divisjons- og unionsledere) må signere et lojalitetsdokument hvert år når de registrerer seg for Annual Council. Hvert enkelt styremedlem må på det viset tilkjennegi om det stiller seg lojalt til Generalkonferensens Working Policy.
- De som ikke signerer, mister tale- og stemmeretten til de viser kongruitet under vedtatt policy.
- Alle delegerte til Generalkonferensens hovedsesjon må også signere et slikt dokument.
Respons fra norske ledere
Tidligere leder for Generalkonferensen, norske Jan Paulsen, talte «Roma midt imot» da han erklærte sin dissens.
– Den Ånd som knytter og forener, er fraværende i dette dokumentet … Jeg ser ikke Guds hånd i dokumentet slik det framstår nå, og bør ikke vedtas.
Det var en «brutal» uttalelse, da det var det eneste utsagnet i løpet av de seks timene debatten varte, som stilte spørsmålstegn ved ledelsens evne og vilje til å lytte til Gud. Men den gav samtidig uttrykk for den frustrasjon han opplever, når han ser at hans mangeårige anstrengelser for å arbeide fram enhet på grunnlag av tillit og gjensidig respekt, munner ut i en diskusjon om det mange vil kalle påtvunget uniformitet.
Leder for Adventistkirken i Norge, Victor Marley, var glad for at debatten avdekket det han opplever som forsøk på å etablere enhet på feil grunnlag.
– Jeg forstår godt at det er viktig med policy. Det gir oss trygghet og forutsigbarhet. Men dokumentet vi fikk, var et forsøk å oppnå enhet gjennom vedtak og regelverk. Enhet oppnår man imidlertid gjennom felles kall, felles mål, felles tro, og en felles fremtid.
Dette saksdokumentet viste seg å være et uferdig produkt til tross for alt arbeidet som er lagt ned i formuleringene og ideene, og viser dermed noen av utfordringene som følger av å kreve at et helt kirkesamfunn skal gå i takt. Adventistkirkens 20 millioner medlemmer ønsker enhet, og kanskje ender vi til syvende og sist med et dokument og en erklæring som ligner på det vi så i år, men med en moderert formulering som respekterer filosofien om autoritet nedenfra, som har preget kirken så lenge den har eksistert.
Marley er lettet over stemmeutfallet.
– Jeg takker Gud for at sunn fornuft seiret. Dette dokumentet skisserer løsninger med store konsekvenser, ikke bare for Norge, men globalt. Jeg er overbevist om at Gud ledet til denne avgjørelsen.
Generalkonferensens leder, Ted Wilson, mer enn antydet at saken ikke vil komme opp igjen før neste Annual Council, om et år. Det kunne muligens settes på agendaen for hovedstyrets vårmøte i april, men april-møtet er kortere, har langt færre internasjonale deltakere, og omfatter hovedsakelig budsjetter og forretningsanliggender. Det er heller ingenting som tyder på at et ekstraordinært Annual Council blir nødvendig, så den første naturlige anledning blir i oktober-møtet i 2018.
