Meny
Lukk
Foto: Dan North/ADAMS

Ulsrud menighet setter fokus på de tre englers budskap

Når loven flytter inn i våre hjerter som en indre motivasjon, opphører dens eksterne justis som drivkraft i livene våre.

Sabbaten 26. oktober hadde Syvendedags Adventistkirken på Ulsrud valgt å sette fokus på de tre englers budskap (bla nedover til du kommer til «De tre englebudskapene» – red. anm.) som vi finner i Åpenbaringen kapittel 14. Det er helt og holdent på sin plass å sette søkelyset på dette budskapet, all den tid modellvedtektene for lokale Syvendedags Adventistkirker i Norge har følgende formålsparagraf: «Menighetens formål er å gjøre mennesker til Jesu disipler ved å fremme evangeliet om Jesus Kristus, symbolisert i de tre englebudskapene i Johannes Åpenbarings 14. kapittel og presentere for dem et sant, relevant og troverdig bilde av den Gud som er skaper og frelser og som snart kommer igjen.»

Den første engels budskap
«Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: ‘Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!’» (Åpenbaringen 14:6-7).

Øystein Hogganvik, som er pastor i Ulsrud og initiativtaker til seminaret, tok ansvaret for å presentere den første engels budskap. Her ser vi en engel som løfter fram et evig evangelium som kaller alle mennesker til å tilbe Gud som skaper. Det er interessant å legge merke til at Gud, gjennom menigheten, gav dette budskapet løft under vingene i tiden da Darwin fremmet sin teori om livets opprinnelse. Dermed ser vi nå i ettertid at det som de fleste tok som en selvfølge i 1840 årene, ville komme under press. I dagens vestlige samfunn er troen på en skapelse i tråd med Bibelens beretning nærmest marginalisert. Gud kaller noen til å ta til motmæle, for tilbedelse av Gud er uløselig knyttet til Guds skaperkraft.

Øystein viste klart ut ifra Bibelen, hvilken skaperkraft og skapermakt som ligger i Guds ord. Det livløse blir levende når Gud taler. Det skjer på et øyeblikk, som da Jesus kalte Lasarus ut av graven, fra død til liv.

Den andre engels budskap
«En annen engel fulgte etter og sa: ‘Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.’» (Åpenbaringen 14:8).

Daniel Pel, pastor i Hønefoss og evangelist i Østnorsk distrikt, talte om hvordan den andre engels budskap har sine røtter i eldgammel tid, fra tiden etter vannflommen, og hvordan budskapet finner gjenklang helt inn i vår egen tid.

I kampen mellom Gud og Satan finner det sted en kamp som går helt inn i menneskers hjerte. Mennesker må velge hvem de vil tjene og hvordan de vil forholde seg til Guds vei til frelse. Guds vei til frelse går utelukkende gjennom Jesus, og i nåde er vi frelst ved tro. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg, sier Paulus i brevet til Efeserne. Satan stiller opp en alternativ vei, basert på frelse ved egen fortjeneste, ved tilbedelse av kirkelige ritualer og tradisjoner, uten bibelsk mandat.

Daniel viste til Babylons opphav ved å peke på Nimrod (navnet betyr opprører) som den første som skapte en maktbase rundt seg selv og hvordan det kulminerte i byggingen av Babels tårn. I en slik tid ble Abraham kalt av Gud til å dra ut av Ur i Kaldea, til å vandre med Gud mot et land som skulle tilhøre ham og hans etterkommere. Kallet til å gå ut av Babylon er derfor et sentralt bibelsk tema, der sann og falsk tilbedelse står som klare og uforenlige motsetninger.

Den tredje engels budskap
«En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: ‘Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.’ Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.» (Åpenbaringen 14:9-12).

Etter felleslunsj var det Widar Ursett som hadde oppdraget med å presentere den tredje engels budskap. Som tittel på sitt møte hadde Widar valgt et utsagn fra Ellen G. White: «Rettferdiggjørelse ved tro er i sannhet den tredje engels budskap.» Dette kom på trykk første gang i en artikkel i Review and Herald i 1890 og senere tatt inn i boken På Fast Grunn.

Bakgrunnen for dette utsagnet var et spørsmål hun hadde fått, om det faktisk var slik den tredje engel skulle forstås.

Widar tok oss gjennom adventisthistorien med «hurtigtog» som han selv sa, og kom inn på begivenhetene ved Generalkonferensen i Minneapolis i 1888. Konferensen varte fra 17. oktober til 4. november, og vil bli husket for debattene som oppstod i kjølvannet av andaktene som A.T. Jones og E. J. Waggoner holdt om rettferdiggjørelse ved tro med utgangspunkt i Paulus brev til Galaterne: «Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren» (Galaterne 3:23-25). Totalt 90 delegater var samlet på en tid da det samlede medlemstallet hadde nådd nesten 27000.

Menigheten bestod nå av mennesker som hadde samlet seg rundt fire trossøyler (de 4 S´er) som skilte dem ut fra andre kirkesamfunn. Det var læren om Sabbaten, Helligdommen (Sanctuary), De dødes tilstand (State of the dead) og Jesu annet komme (Second coming)

Men deres oppfattelse av rettferdiggjørelse ved tro og lovens hensikt, var ikke gjennomarbeidet. Da Waggoner og Jones viste til at vi «er vi ikke lenger under vokteren» (en henvisning til «loven» – Galaterne 3:25) påstod de at det ikke bare siktet til seremonilovene, men også de ti bud. For de gamle pionerene ble dette for sterk kost, og det utviklet seg til en ordkrig. For hvordan kunne de ti bud holdes hvis de samtidig var opphevet? Men Waggoner og Jones viste til at Jesu budskap skulle nå inn i hjertene til folk som var plaget av synd og skyld, og at loven ikke er å betrakte som ekstern justis, men som en indre motivasjon som leder oss til Kristus.  Det betyr at rettferdiggjørelse er mer enn tilgivelse. Så når Gud skriver sin lov i menneskers hjerte blir vi både rettferdiggjort og helliggjort ved tro. Begge deler er en gave fra Gud.

Rettferdiggjørelse ved tro er altså ikke en frihet til å leve i synd, men ene og alene en gave der mennesker får kalles Guds barn fordi de har overgitt sitt liv til ham som er lovens opphavsmann og fullender.

Noen refleksjoner
Jeg kom til Ulsrud med spørsmål og undring for å lære mer om noe jeg visste var viktig. Hvordan kan de tre englers budskap formidles? Møtene denne Sabbaten gav innsikt og fornyet tro på at menigheten forvalter et evangelium som må deles. Det krever iver, mot og vilje, men aller mest krever det et nært og personlig forhold til Jesus Kristus.

Tilbake til nyhetsarkiv