Å bryte sirkler av unåde

Jesus lanserer tanken om å bli møtt med kjærlighet når man fortjener hat.

I boken Nådens Gåte forteller Philip Yancey fortellingen om familien til Denise. Denise nektet å tilgi sin tidligere alkoholiserte far, etter at han omvendte seg. Sårene fra barndommen var for dype. Selv rørte hun aldri alkohol, men tyranniserte sin egen familie med sin nådeløshet: Harde straffer, sårende ord og en utilgivende holdning var reglen. Datteren Margaret lovet seg selv at hun aldri skulle bli som Denise, men da barna kom i tenårene og hun følte at hun mistet kontrollen sendte hun til slutt sin egen sønn Michael ut av familien som 16 åring og har nektet å se ham siden. Yancey forteller at han snakket med Michael på telefonen en dag. Mens de snakket om Maragret og hennes uforsonlige holdning fikk Michael en annen telefon fra sin tredje kone Sue og satte Yancey på hold. «Det var Sue,» sa han da han kom tilbake. «Vi holder på å bli ferdig med de siste økonomiske greiene etter skilsmissen.» «Jeg visste ikke at du fremdeles hadde kontakt med Sue,» sa Yancey. «Det har jeg heller ikke,» svart Michael iskaldt. «Faktisk håper jeg at jeg aldri ser henne igjen.» Det ble stille. Begge hadde nettopp hørt ekkoet av Margarets uforsonlige innstilling, som igjen var et ekko av Denises steinhjerte da hun nektet å tilgi sin far. Sirkler av unåde må brytes, ellers fortsetter og fortsetter de.

Den samme fortellingen utspiller seg i familier over hele verden hver eneste dag. I større skala utspiller den seg mellom folk og nasjoner. Verden holder pusten og håper at opprørerne vil bryte sirklene.

Inn i denne verden av unåde-systemer er det Jesus lanserer tanken om å elske sine fiender og gjøre godt mot sine forfølgere. Å bli behandlet slik man ikke fortjener, å bli møtt med kjærlighet når man fortjener hat… vel, det fungerer ikke hver gang, men er det noe som kan bryte sirklene av unåde er det nettopp denne nåden. Uforsonlighet er menneskelig. Tilgivelsen er guddommelig. Nåden er verdens håp.

Spørsmålet er om gruppene av Jesus-etterfølgere, det vi kaller menigheter, makter å formidle Jesu løsning på en troverdig måte? Eller sitter vi selv fast i sirkler av unåde? Det er vanskelig for kristne som er blitt fiender over et menighetsbygg, å holde fram at løsningen på verdens problemer er å tilgi de som drepte familien din heller enn å ta hevn.

Men verden er fascinert av nåden. Nåden er i vårt gjennomsiktige informasjonssamfunn mangelvare i nyhetene, i politikken, i underholdningen og langt inn familiene.

Menigheten er kalt til å være radikalt motkulturell. Som kristne øser vi daglig av den uuttømmelige kilden til Guds nåde. Gud møter oss alltid med nåde, fordi han vet hvordan vi er skapt og vet at det er den eneste måten vi kan bli fri på.