Ser du etter noe spesielt?
Kjennetegn på kristne.
Menneskers handlinger på godt og ondt og motivasjonsgrunnlaget for disse har ofte lagt grunnlaget for suksess eller nederlag for moderne medier. Enten vi følger med på TV, aviser, radio, Facebook, Twitter, dataspill og nettspill, etc., hvor serier, film, nyheter, tegneserier, spill, sport, VM og EM, er publikum opptatt av hva folk sier og gjør. Jo mer seerne kan identifisere seg med heltenes handlemåte, dess større bli oppslutningen. Jo mindre publikum kan identifisere seg med hovedpersonene, dess mindre oppslutning.
Også kristne blir lagt merke til. Paulus beskriver mennesket og den kristne som åpne brev som leses av andre. Derfor er det viktig, sier Paulus, at vi kan være gode eksempler, til hjelp og gagn for andre. Med andre ord, en høy standard for livsførsel er viktig.
Temaet som denne artikkelen reiser er hva som karakteriserer en kristen handlemåte og hva som er motivasjonsgrunnlaget. Utgangspunktet er Galaterbrevets beskrivelse av Åndens frukt. Temaet er viktig fordi det hjelper oss til blant annet å bedre forstå den kristnes oppgave i møte med mennesker i verden.
Ethvert tenkende menneske stiller i løpet av livet fundamentale spørsmål om seg selv og hvordan alt eksisterer. Disse spørsmålene går på tvers av livsoppfatning og livssituasjon og danner et felles utgangspunkt for alle mennesker. Mennesket søker ofte etter noe mer og høyere enn seg selv.
Et grunnleggende tema er forståelsen av vår eksistens (metafysikk). Eksisterer det vi ser? Er det noe mer? Finnes Gud? Det er her alle mennesker må gjøre fundamentale valg: Hva vil vi velge å tro på eller ikke tro på. Dette valget tar utgangspunkt i forutsetninger og antagelser, for eksempel troen på en ideologi, filosofi, vitenskap, religion, etc. Menneskers svar på spørsmålene er et forsøk på å finne innhold og mening med livet.
Vårt valg i forhold til virkelighetsoppfatning får konsekvenser for den kunnskapen som mennesker så tilegner seg. Epistemologien (læren om oppbygging av kunnskap) kan bygge på sansene, fornuft, logikk, følelser og tro. Noen begrenser dette, andre inkluderer flere av disse kildene til kunnskap. Når et valg er tatt, får det konsekvenser for hva vi sier og gjør. Dermed er vi over på den praktiske siden, nemlig etikken. Her blir søkelyset rettet mot konsekvensene i livet. Hvordan lever man ut det man har som forutsetninger for livet og har ervervet seg av kunnskap? Motivasjonen er å finne innhold og mening med livet.
Gud har åpenbart seg og skapt mennesket til fellesskap med seg selv og medskapninger. En viktig forutsetning for dette er menneskets frihet til å velge. Utfordringen oppstod da mennesket valgte å synde i Edens hage. Menneskets fall gjorde døden til en mektig fiende og en naturlig konsekvens.
Troen på Gud og hans åpenbaring viser samtidig Guds ønske om å redde mennesket fra døden dersom det velger å si ja til tilbudet. Galaterne 5:22-23 beskriver de praktiske konsekvensene av dette som kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.
Hva skjer når vi forholder oss til disse egenskapene i hverdagen? Reaksjonene kan være flere. Ser man på det som en begrensning av livet, vil oppfattelsen kunne bli frustrerende – alltid vennlig, behersket, ydmyk. Inntrykket er at man må tvinge seg selv, eller i beste fall streve for noe som ikke oppleves som naturlig. Kristenlivet blir da fort slitsomt og lite motiverende.
Det blir som å stille uforberedt til en leksehøring, og så forsøke å få gode resultater uten å skjønne hva det handler om. Skal man lykkes i studier, kreves valg som involverer et samarbeid med lærer, lesning, refleksjon. M.a.o. det er en prosess som involverer ikke bare en selv, men også omgivelsene.
Ser man på bibelteksten en gang til står det at det er Guds Ånd som skal produsere frukten i våre liv. Vår oppgave blir da på nytt å fatte valg – ta imot Guds Ånd i våre liv og la ham få virke i våre tanker, følelser og i våre omgivelser. Da blir åndens frukt en konsekvens og ikke et mål som man må nå. Fokuset blir på mennesket man møter i hverdagen og relasjoner til denne.
Når Paulus tar for seg Åndens frukt, er det verdt å legge merke til at han nevner det som har med vårt sinnelag å gjøre – nemlig våre tanker og følelser. Det er ikke referert til en eneste handling. Heller ikke sier han at det er den kristne selv som produserer frukten. Det er Den Hellige Ånd som virker i mennesket som frambringer dette for en iakttagende verden. Slik blir den kristne en kanal for Åndens virke. På denne måten kan kjærlighet strømme ut til andre.
Hva betyr så dette i praksis? Da må vi se på hva vi gjør i hverdagen. Som kristne viser vi lojalitet, gjør våre oppgaver, møter til tiden, unndrar ikke skatt fordi Åndens frukt er trofasthet.
I familien viser vi barn og ektefelle omsorg og støtte. Vi bruker av vår tid på å støtte opp om oppdragelse og trivsel. Bibelen gir oss flere råd om hvordan vi skal oppføre oss mot familien. Åndens frukt er omsorg.
I møte med naboer nytter det ikke å være tverr og sur, eller å isolere seg. Interesse, engasjement og mildhet er egenskaper som bidrar til godt naboskap. Åndens frukt er vennskap.
Helsen må vi ta vare på. Mosjon, avholdenhet og utholdenhet blir viktige ingredienser. God helse virker positivt inn på tanker og følelser. Åndens frukt er avholdenhet.
Når vi handler så ønsker vi ikke å være uærlige eller stjele. Åndens frukt er ærlighet.
Min økonomi fordrer klok forvaltning slik at penger og ting ikke ødsles bort og regninger og andre økonomiske forpliktelser ikke kan overholdes. Åndens frukt er redelighet.
I menigheten skryter man ikke av sin fortreffelighet eller opptrer som en fasadeperson og så er man annerledes hjemme. Integritet er en konsekvens av Åndens frukt.
Med andre ord Åndens frukt strekker seg ut mot andre. Den forholder seg ikke til aldersgrenser, kjønn, nasjonalitet … I Galaterne 5:20 beskriver Paulus Åndens frukt som forebyggende og nøytraliserende i forhold til følelser som hat, sinne, misunnelse, frustrasjon, bitterhet. I stedet leger Åndens frukt relasjoner, vennskap, ekteskap, menigheter, arbeidsplasser.
Vi blir ikke frelst på grunn av egen innsats. Frelsen ligger i et personlig forhold til Jesus Kristus fordi vi har oppdaget at det gir livet innhold og mening. Guds Ånd blir en aktør i dette forholdet og virker i oss til det positive. Her kommer Åndens frukter inn i bildet – til gagn for de mennesker vi møter, for oss selv og for Gud.
Åndens frukt er kjærlighet …, sier Galaterne 5:22. Gud er kjærlighet. Han gleder seg ved å gi av seg selv til oss gjennom sin Ånd. «I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler» (Johannes 15:8).
Legen Lukas har skrevet en knakende god biografi om Jesus. Gjennom 2024 vil vi hjelpe deg til å komme nærmere Jesus. Hjelpen kommer i form av en ny andakt om et avsnitt i dette evangeliet. Vi publiserer den første andakten mandag 1. januar og hver søndag etter det.
Harald Giesebrecht har skrevet den nye boka, “Fortellingen om Saulus Paulus – På jakt mellom linjene i bibelhistorien”
Paulus har påvirket vår kulturarv mer enn vi aner. Få med deg oppdagelsesreisen der vi finner ut hvordan det var å være den viktigste misjonæren i verden.
Hver uke sender vi ut et nyhetsbrev med informasjon og nyheter fra inn- og utland. Hold deg oppdatert på det som skjer i Adventistkirken!
Syvendedags Adventistkirken
Den norske union
Postboks 124
3529 RØYSE
Tlf.: + 47 32 16 16 70
Epost: post.dnu@adventist.no
Syvendedags Adventistkirken
Røyseveien 41
3530 Røyse
Om Syvendedags Adventistkirken
Velkommen til den offisielle websiden for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Adventistkirken, som vi kalles i dagligtale, er en verdensomspennende, protestantisk frikirke med om lag 20 millioner voksne medlemmer. I Norge er vi ca 4 500 medlemmer fordelt på 56 menigheter fra nord til sør.
Vi håper at du kommer til å bli bedre kjent med oss og det vi står for, mens du bruker disse sidene.