Bibeltolkning har praktiske konsekvenser

Den 26. november 1942 la transportskipet Donau ut fra kai i Oslo. Lasten besto av 532 jøder, og destinasjonen var Stettin og Auschwitz i Polen. Bare 9 av de 532 kom tilbake. Resten endte i gasskamrene.

80-årsminnet om denne uhyrlige tragedien ble behørig markert i norske media i november. Minnet om nazismens uhyrligheter som viser hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre, må ikke glemmes.

Men historien om Donau og de norske jødenes skjebne, handler i mindre grad om hardbarkede tyske nazister. Det var norske politimenn som hentet jødene og sendte dem om bord i båten! Nordmenn, som nok i de fleste tilfeller hadde sitt medlemskap i Den norske kirke, hadde gått på søndagsskolen som barn, og kanskje gikk på bedehuset søndags kveld. Hvordan kunne kristne mennesker være med på et slikt folkemord?

Realiteten er at de sto i en lang kristen tradisjon. Verset fra Matt 27,25: «Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»», ble ansett som en forbannelse folket nedkalte over seg selv. Jødene ble kalt for Kristus-mordere, noe som førte til århundrer med forfølgelse og stigmatisering av jødene som nærmest en guddommelig plikt. Selve reformasjonens fremste mann, Martin Luther, hadde, mot slutten av sitt liv, intet godt å si om jødene. Tvert om støttet han forfølgelse av dem og bidro sterkt til deres lidelser.

Da den norske grunnloven ble skrevet i 1814, var disse holdningene med, og jøder ble nektet adgang til riket. Først i 1851 ble den delen av paragraf 2 opphevet.

Så det er lett i dag å la seg ryste av at vanlige nordmenn bidro til jødeutryddelsen. Men det vi som kristne bør ta inn over oss, er at en bokstavelig lesning av bibeltekster og tolkningen av dem, førte til handlinger som så tydelig er i strid med Bibelens menneskesyn, Jesu eksempel og evangeliets prinsipper.

Slaveriet

Det samme var tilfellet med slaveriet. Slaveeierne i USA var «bibeltro», aktive, respektable kristne som med Bibelen i hånd, forsvarte slaveholdet. Det finnes ikke noe forbud i Bibelen mot slaveri. Paulus likestiller slaver og deres herrer i forhold til evangeliet. Men han påbyr ikke slaveeierne å sette dem fri.

Men da den britiske politikeren William Wilberforce (1798-1879), ble omvendt til evangelisk kristentro, leste han Bibelen med nye øyne, og ble den fremste forkjemperen for å oppheve slaveriet. Det var altså et nytt blikk på bibelske tekster og tolkningen av dem som førte til slutt på den grusomme praksisen.

Kvinner

Adventistkirken har nylig vært gjennom en stor debatt om kvinners rolle i menigheten. Men det er lenge siden noen, uansett syn på kvinnelig ordinasjon, ville hindre kvinner å bli lærere, eller å uttale seg i menigheten. En bokstavelig lesning og tolkning av Paulus’ ord, ville krevd det.

Gjengifte

Skilsmisse er ikke etter Guds eller menneskers ideal. Men dessverre har mangt et ungt ektepar ikke fått det til å fungere. Skulle de da leve resten av livet som enslige? Gud sa tross alt ved skapelsen at det ikke er godt for mannen å være alene (neppe bedre for kvinner).

Men Bibelen er tydelig! I Bergprekenen sier Jesus klart: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet» (Matt 5,32).

Derfor har kristne kirker helt opp til i dag håndhevet skilsmisse og gjengifte strengt etter teksten. I praksis førte det til en giftig jakt på eks-partnere for å finne tegn på nye forhold som kunne stemple vedkommende som «den skyldige part» i hor, og dermed sette den andre fri til å gifte seg igjen.

De uholdbare konsekvensene av dette, førte til nye tolkninger av bibelteksten og en videre lesning av bibelske og evangeliske prinsipper. For er ikke nettopp tilgivelse og muligheten for å begynne på nytt, selve kjernen i evangeliet?

«Uekte» barn

De siste årenes avsløringer, fra bl.a. Canada, om katolske institusjoner for gravide, ugifte kvinner og barna deres, er rystende lesning. Men skamleggingen av kvinner som ble gravide utenfor ekteskapet, er velkjent også i våre kretser. At det også rammet de uskyldige barna som ble født, understreker hvor dårlig vi forvaltet evangeliet og et bibelsk menneskesyn og gudsbilde. Idealet om å holde menigheten «ren» for syndere, har medført et hykleri og en dobbeltmoral som ikke samsvarer med Jesu holdning til syndere. Heldigvis har vi fått et mer menneskevennlig syn på dette i nyere tid. Men er det vår bibelforståelse eller er det påtrykk fra et mer liberalt samfunn som har bidratt til det?

Tro og konsekvenser

Som kristne ønsker vi å være tro mot Bibelen. Men vi må være klar over at våre tolkninger av bibeltekster har praktiske konsekvenser for mennesker. Vi ser det tydelig i den amerikanske kampen mot abort. Mange går så langt i å kreve forbud mot alle former for abort at det går på kvinners liv og helse løs. De smykker seg med bibeltroskap, men fremstår som ekstremister uten omtanke for mennesker i vanskelige situasjoner.

«Man kan komme til å tenke at noen er villig til å akseptere nesten hvilke konsekvenser som helst, bare deres forståelse av bibeltroskap får være intakt»[1] skrev professor ved Menighetsfakultetet, Harald Hegstad, nylig i et innlegg i avisen Vårt Land. Det bør være et tankekors når vi som kristne møter etiske problemstillinger som utfordrer oss og vår forståelse av Bibelen.

Ellen G. White brukte et uttrykk i en rekke vanskelige saker hvor hun sa «Err on the side of people…», eller som i dette sitatet:

«Jeg skulle ønske at vi hadde mye mer av Kristi Ånd og mye mindre av selvet, og av menneskelige meninger. Hvis vi feiler, la det være på barmhjertighetens side snarere enn på siden av fordømmelse og hard håndtering.» [2]

Det synes for meg å være en sunn, bibelsk og Jesus-inspirert holdning til etiske spørsmål som angår menneskers praktiske liv. La det prege oss i våre møter med medmennesker.

[1] Vårt Land 26/11-2022

[2] EGW Letters and manuscripts – Volume 5 (1887-88), p. 1264