Meny
Lukk
Stedet for Emmaus, dit Jesus og de to disiplene var på vei.
Foto: compuinfoto/iStock

Blinde menn(esker)

Vi må la Den hellige ånd åpne våre øyne om vi vil forstå Bibelen.

To menn var på vei til Emmaus. De visste ikke at Jesus var oppstått fra graven. De var på vei hjem og snakket sammen om det som hadde skjedd, om sine knuste håp og forventninger. For det var ikke blitt slik de trodde. I stedet var Jesus blitt korsfestet. Han døde og ble lagt i en grav. De var forferdelig skuffet.

Da kom Jesus og slo følge med dem, men de kjente ham ikke igjen. Da Jesus spurte dem om hva de snakket sammen om, så de bare bedrøvet opp og svarte, er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?

Historien fasinerer meg. Hvorfor forsto de ikke? Hadde ikke Jesus flere ganger sagt rett ut at han skulle bli slått i hjel og stå opp igjen etter tre dager? De to disiplene nevner jo til og med at det alt er tredje dagen siden det skjedde. Men det ringte ingen bjeller i hodet deres som minnet dem om det Jesus hadde sagt. Noen av kvinnene blant disiplene, hadde til og med fortalt dem om møtet med engler som sa at han levde. Men det hadde de bare avvist som løst snakk.

Du finner historien i Lukas 24. Ut fra vårt ståsted, ser det nesten litt komisk ut, for de går jo der med den samme Jesus som det hadde skjedd med. De mente at det var Jesus som var uvitende, og så ikke at det var deres egne meninger som sto i veien.

Men Jesus ble ikke fornærmet. I stedet holdt han et bibelstudium med dem. Det var så bra at hjertene deres brant. Men fremdeles forsto de ikke hvem han var. Ikke før de hadde fått Jesus vel i hus, og han velsignet maten for dem. Da først ble øynene deres åpnet.

Jeg har spurt meg selv om det kan være noe med mine meninger, som blokkerer for det Gud ønsker å formidle til meg. Hvor ofte har Jesus gått sammen med meg uten at jeg har gjenkjent han?

Hvorfor ble ikke deres blinde øyne åpnet av det bibelstudiet Jesus hadde holdt? Selv om Jesus i sitt bibelstudium brøt «livets brød» for dem på vei til Emmaus, gjorde deres egne tanker og forventninger øynene deres lukket. «Brødbitene» ble tolket slik at det passet inn i deres egne tanker. Det var først da Jesus ba om velsignelse over brødet, i overført betydning det han hadde brutt på veien, at det gikk det opp for dem hvem han var.

Senere i kapittelet, da Jesus møtte med de andre disiplene, står det at han åpnet også deres forstand slik at de kunne forstå skriftene. Det var med andre ord ikke deres egen forstand som kunne gi dem rett forståelse, men bare den åpenbaring som ble gitt av Gud. Det var hans velsignelse, for eget strev legger ikke noe til.

Før sin omvendelse på vei til Damaskus, var Paulus også blind for sannheten om Jesus. Selv om han mente at han tjente Gud, var realitetene at han forfulgte ham. Etter sitt møte med Jesus, måtte han erkjenne sin egen blindhet. Da var det ikke lenger hans egen visdom som var viktig, men Guds åpenbaring. Han visste da hvor visdom kom fra og han brant i hjertet sitt etter å hjelpe andre som også satt fast i sin egen måte å tenke på. I Efeserne 1:17-19 ber han om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi oss visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi våre hjerter opplyste øyne, så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

Det handler jo litt om det samme: Det er Gud som må åpne våre øyne om vi skal forstå det Den hellige ånd ønsker å formidle til oss i ordet. Paulus, som selv hadde vært bedratt, advarer oss derfor mot vårt selvbedrag. «La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!» (1 Korinterne 3:18).

Det bekymrer meg at Guds ords autoritet i dag synes å svekkes til fordel for menneskelige tanker; at vi tror vi kan tenke oss til hva som er sant, og glemmer at det må bygge på en åpenbaring fra Gud. Kanskje vi også trenger å få åpnet vår forstand slik at vi kan forstå skriftene? Gud kommer ikke til å tvinge oss til rett forståelse, men han har advart oss om et bedrag i endetiden som vil føre selv de utvalgte vill, om det var mulig. Vårt vern tror jeg derfor handler om å nøde Jesus inn, og be ham om å velsigne livets brød for oss, slik at den Ånd som inspirerte Bibelens skribenter, også kan inspirere oss og åpne vår forstand slik at vi ikke bare kan forstå skriftene, men også handle i forhold til dem.