Bønneukelesningen 2021, del 7

Den endelige dom og Guds kjærlighet.

Den tredje engelens budskap

Den tredje engelens budskap er en advarsel som skal overtale mennesker til å unngå de ugudeliges skjebne ved å ta Lammets parti. Den sterke advarselen fører til en beskrivelse av formålet med den endelige dommen. Sterkt språk og sterke bilder brukes fortsatt: «Han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet» (Åpenbaringen 14:10).[1]

Den endelige dom og korset

Det greske verbet basanizo («å torturere, pine») formidler en tanke som de fleste i dag finner motbydelig. Verbet beskriver en intens fysisk og/eller mental smerte som personen ikke har kontroll over (jf. 2 Peter 2:7-8). I Åpenbaringen brukes den til å beskrive den uutholdelige smerten kvinnen opplevde under fødselen (Åpenbaringen 12:2). Når det gjelder de onde, brukes en passiv fremtidsform av verbet – «han skal pines.» Spørsmålet er hvem eller hva som plager dem. Vi vil se på ordlyden og hensikten med avsnittet for å finne svar.

For øynene på Lammet

De onde pines «for øynene på de hellige engler og Lammet». Bildet er av de ugudelige som lider intens smerte mens de står i nærvær av englene og Lammet. Bildet av Jesus ledsaget av engler har sine røtter i Det gamle testamente i skriftsteder som kunngjør Guds komme ledsaget av engler for å dømme de onde og frelse sitt folk (5 Mosebok 33:2; Sakarja 14:9). I Det nye testamente beskriver det den synlige og strålende virkeligheten av Kristi komme. Ved sitt annet komme vil Kristus være ledsaget av sine engler (Matteus 16:27; 25:31-32; Markus 13:26-27). Dette vil bli Jesu mest strålende fremtoning for mennesker, og alle skal se ham (Åpenbaringen 1:7). De vil stå i hans nærvær (jf. Åpenbaringen 6:16-17). Åpenbaringen 14:10 handler ikke om Jesu gjenkomst, når bare de som lever, får se ham. Her låner engelen ordlyden fra Kristi komme for å fortelle oss at under den siste dommen vil Kristus for siste gang vise seg for de ugudelige fra alle tidsaldre og for den falne kjeruben.

Lammet og korset

Vi bør ikke glemme at den tredje engelen bruker et veldig presist språk. De onde står foran Lammet, ikke foran kongenes konge og ikke engang foran Herren. Når de ser opp, ser de Kristus som Guds Lam, han som åpenbarte Guds uendelige kjærlighet til alle sine skapninger på korset. I Åpenbaringen er bildet av Lammet som ble slaktet et visuelt uttrykk for frelsens evangelium ved tro på Jesu offerdød (Åpenbaringen 5:9). Det evige evangelium handler nettopp om Guds kjærlige natur, som alltid er orientert mot de andre. Jesus sa: «Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg» (Johannes 12:32), noen til frelse (Johannes 3:14-15) og andre til dom (Åpenbaringen 14:10). For Guds domstol blir de onde og alle onde makter ført tilbake til den sterkeste åpenbaringen av Guds kjærlighet som noen gang er blitt vist.

Når de ser Lammet, innser de at Gud virkelig er kjærlighetens og rettferdighetens Gud og at den kosmiske konflikten var ubegrunnet. Ellen White skriver om øyeblikket når Kristi trone stiger over murene i det nye Jerusalem og de ser ham og «over tronen kommer korset til syne.»[2] Hun skriver også: «Overfor synet av Golgata med dets ufattelige offer vil syndere stå fordømt»[3] Vi kan kanskje konkludere med at det som piner de onde, er synet av Guds kjærlighet hos Lammet. Denne kjærligheten vekker skyldfølelse, og de ser seg selv slik de virkelig er mens de innser at de er evig atskilt fra en så fantastisk Gud. Smerten vil være uutholdelige. Det ville være riktig å si at Guds kjærlighet åpenbart i Lammets offerdød, som fyller Guds folks hjerte med glede og takknemlighet, vil fylle de ugudeliges hjerte med intens smerte og skyld. Hadde de tatt imot frelsens gave som ble tilbudt dem gjennom Lammet, ville de ha sluppet å bli fordømt. Når de ugudelige får se Lammet, får den kosmiske konflikten en fredelig løsning.

Kosmisk harmoni

I den siste dommen vil det mest overbevisende beviset som Gud vil gi de onde og Satan og hans demoner i sin domstol, være hans selvoppofrende kjærlighet som ble åpenbart på korset da Lammet ble drept. Dette er det eneste beviset han legger frem, og det er nok. Ingen kan lodde dets overbevisningskraft, for det vil holde hele universet sammen i all evighet. Ser vi på offeret, vil ondskapens krefter erkjenne og innrømme at Gud faktisk er rettferdig i sin dom over dem, at de fortjener å dø fordi det var det de valgte. Johannes forventet dette øyeblikket da han skrev: «Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evighet» (Åpenbaringen 5:13; jf. Judas 14-15). Hele kosmos vil «bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» (Filipperne 2:11). I den siste verdensbrannen vil kosmos bli renset for onde makter og resultatet av deres verk. Da så jeg «en ny himmel og en ny jord» (Åpenbaringen 21:1).

Konklusjon

Kjærligheten er rammen om den kosmiske konflikten. Før synden oppsto, pulserte universet i perfekt harmoni ved kjærlighetens kraft, og før konflikten er over, fører kjærligheten alt tilbake i perfekt harmoni. Sentralt i de tre englebudskapene er denne flotte historien av kosmiske dimensjoner som hele verden skal høre som forberedelse til Kristi gjenkomst. Menigheten vil gjøre alt for å bruke all sin lære, særlig eskatologien, og sine handlinger i tjeneste for frelsens evige evangelium med troen på Lammet (jf. Åpenbaringen 14:12). Dette er Herrens budskap til verden, og det bør inkarneres i våre ord og handlinger.

Spørsmål til ettertanke

1. Hvordan kan vi dele Guds karakters perfekte balanse mellom kjærlighet og rettferdighet med andre?
2. Drøft dette sitatet fra dagens lesing: «Kjærligheten er rammen om den kosmiske konflikten.» Hvordan påvirker det vår daglige vandring med Jesus?
3. Hvordan kan vi best dele de gode nyhetene om de tre englebudskapene med neste generasjon adventister?

Sluttnoter

[1] Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011

[2] Alfa og Omega, bind 8, side 163 [GC 666]

[3] Alfa og Omega, bind 4, side 38 [DA 58]