Meny
Lukk
Foto: serggn/iStock

Bønneukelesningene 2021, del 3

Omvendelse og dom.

Det evige evangeliet i den første engelens budskap

Forkynnelsen av det evige evangeliet fører til en oppfordring til mennesker om å ta Guds side i den kosmiske konflikten (Åpenbaringen 14:7). Gud respekterer menneskets frihet og inviterer hver enkelt til fritt å svare på hans plan for dem. Denne viktige beslutningen vil avgjøre den enkeltes evige skjebne. Kallet er som når foreldre føler at et barn er i ferd med å ta en feil beslutning og vil gjøre alt de kan for å få det fra det. Appellen kommer fra en kjærlig Guds hjerte.

Global appell

Beslutningens størrelse uttrykkes ved bruken av tre verb i bydeform: frykt Gud, gi ham ære og tilbe ham. Vi vil se nærmere på alle tre.

«Frykt Gud!»

Frykt kan få oss til å gjøre noe så vi unngår faren som skaper den. I Skriften kunne Guds nærvær skape frykt. Hvem ville vel ikke skjelve i nærvær av en Gud som viser seg i strålende og ugjennomtrengelig lys og som får naturen til å skjelve og trekke seg tilbake for ham? Mennesker frykter for livet, ikke fordi Gud truer med å drepe dem, men fordi de innser at opplevelsen er så intens at de er redde for at de ikke ville overleve den (2 Mosebok 20:19). Denne uforlignelige Gud kommer til skapningene sine og lengter etter å være deres Gud. Følgelig vil den frykten som viser seg i skjelving og redsel dra dem til ham i ærefrykt, uttrykt i takknemlig underkastelse under ham, i tilbedelse og i fellesskap med ham som er livet i seg selv (5 Mosebok 5:26-27). Dette er sann ærbødig frykt for Gud skaperen og gjenløseren (2 Mosebok 20:1; Åpenbaringen 4:10-11; 5:8-9).

Den beste bibelske parallellen til appellen om å frykte Gud (Åpenbaringen 14:7) er Forkynneren 12:13-14.

  1. Bydeformen brukes i begge versene («frykt Gud»), noe som viser at dette er en presserende sak.
  2. Kallet er universelt siden det går til alle mennesker («Dette gjelder for alle mennesker» [Forkynneren 12:13]; «for dem som bor på jorden» [Åpenbaringen 14:6:]).
  3. Å frykte Gud er forbundet med dom («Gud skal dømme hver gjerning» [Forkynneren 12:14]; «timen for hans dom er kommet» [Åpenbaringen 14:7]).
  4. Å frykte Gud er forbundet med å holde hans bud («frykt Gud og hold hans bud» [Forkynneren 12:13]; de hellige «som holder seg til Guds bud» [Åpenbaringen 14:12]).

Den første engelen inviterer mennesker til raskt å gjøre denne store Gud til sin personlige Gud og å vise sin «frykt» for ham (eller sin «ærefrykt») ved å gi seg inn under hans kjærlige vilje. Alternativet er å frykte/gi seg inn under dragen for å unnslippe døden (Åpenbaringen 13:15), men bare den «den levende» som døde, lever nå «i all evighet». Bare Lammet som ble drept, kan bevare livet (Åpenbaringen 1:18).

«Gi ham ære»

Menneskene skal legge til side sin stolthet og i stedet tilskrive Gud ære og herlighet. Engelen peker på hvordan mennesker som er med i en kosmisk konflikt der det er blitt stilt spørsmålstegn ved Guds rettferdighet og kjærlighet, burde herliggjøre ham. Bibelen bruker uttrykket «gi Gud ære» i forbindelse med dom, for å erkjenne menneskets syndighet og Guds rettferdige dom. I slike tilfeller er uttrykket en bekjennelse av skyld (Josva 7:19) og/eller et uttrykk for omvendelse (Jeremia 13:16; 1 Samuel 6:5).

I Åpenbaringen beskriver «å gi ære» til Gud først det som skjer i himmelen der himmelske vesener samstemmig erklærer at Gud er verdig til å motta ære fordi han er skaperen (Åpenbaringen 4:9-11) og (gjennom Lammet) gjenløseren (Åpenbaringen 5:9-13). For det andre blir menneskene befalt å gi Gud ære her på jorden (Åpenbaringen 11:13; 14:7; 16:9). For det tredje vil alle gi Gud ære ved slutten av den kosmiske konflikten (Åpenbaringen 19:7; jf. Åpenbaringen 5:13). På jorden er det motvilje mot å innse at mennesker er syndere og at Gud er en rettferdig, kjærlig Gud. Appellen bør gå ut til alle, for noen av dem vil bli vitne til naturkreftenes ødeleggende omveltninger og vil «gi ære til Gud»; de vil innse at de er syndere og at Guds dommer er rettferdige (Åpenbaringen 11:13; Romerne 10:8-9).

Tilbedelse og dom

Oppfordringen om å ta imot Bibelens majestetiske Gud som sin personlige Gud (å «frykte ham») og å bekjenne sin syndighet idet man erkjenner Guds rettferdighet og kjærlighet, blir uttalt i sammenheng med kunngjøringen om at «nå er timen kommet da han skal holde dom» (Åpenbaringen 14:7). Dom er i prinsippet en juridisk jakt på sannhet. En forbrytelse av kosmiske dimensjoner ble begått av onde makter da de angrep Guds kjærlige karakters integritet, men i den endelige dommen vil han stå rettferdiggjort. De onde fremmet dragens bedrag, men dommen vil avsløre tabben deres. Det er nå at mennesker skal frykte Gud og gi ham ære.

Den endelige dom er en kristen læresetning. Ifølge Bibelen består den endelige dom av tre trinn. Den første er dommen i himmelen før Jesu komme, der Guds folks liv blir undersøkt for å avsløre om de har vært tro mot sin overgivelse til Lammet (f.eks. Daniel 7:8-10, 13, 22; Romerne 2:5-6; 1 Korinterne 3:8; 2 Korinterne 5:10; Efeserne 6:8). Kristus vil komme for å frelse sitt folk og ikke dømme dem (Hebreerne 9:28).

Kristne som tror på sjelens udødelighet, tror også på en dom før Jesu annet komme. Dommen over den udødelige sjel finner sted når personen dør; i det øyeblikket er ens evige skjebne juridisk avgjort. Bibelen avviser sjelens udødelighet og lærer at personen «sover» i Herren til Kristi komme. For det andre er det en dom etter de tusen år, når onde krefter og deres støttespillere vil stå for Guds trone (Åpenbaringen 14:10; 20:11-12), etterfulgt av det tredje aspektet av den endelige dommen, den utøvende fasen (Åpenbaringen 20) når verdensaltet skal bli renset for synd. Forsoningsdagen i Det gamle testamente fremstilte den strålende hendelsen billedlig og pekte på øyeblikket («timen») i historien da rettsprosessen vil begynne i himmelen etter Guds kalender, i 1844 (Daniel 8:14; jf. Åpenbaringen 11:19; 14:7). Mens vi lever på den motbilledlige forsoningsdagen skal vi appellere til menneskeheten om å frykte Gud og gi ham ære.

Konklusjon

Den herlige og transcendentale Skriftens Gud ønsker å være vår Gud, men valget er vårt. Den endelige dommen vil avsløre at Gud på korset åpenbarte sin uendelige kjærlighet og frelste syndere som oss. Foreløpig har vi valgt å frykte og gi ære til ham ved å velge Lammets side i den kosmiske konflikten.

Spørsmål til ettertanke

  1. Hvordan kan vi forbinde domsbudskapet til de tre englene i Åpenbaringen med evangelienes kjærlighetshistorie?
  2. Hvordan kan vi «gi ære» til Gud i vårt daglige liv?
  3. Hvorfor er løftet om guddommelig dom et håpets budskap i en verden som styres av ambisjon, synd og ondskap?