Bønneukelesningene 2021, del 5

Evangeliet overvinner all motstand.

Den andre engelens budskap

I Åpenbaringen blir onde makters handlinger beskrevet som en etterligning av Guds handlinger. For eksempel har Gud tre engler som forkynner evangeliet for verden (Åpenbaringen 14:6-12), og dragen har tre demoniske ånder som drar ut til jordens konger for å samle dem til den siste konfrontasjonen med Lammet (Åpenbaringen 16:13-14). Den andre engelens budskap bygger på denne tankegangen. Gud har en by, og dragen bygger sin egen by: Babylon. Babylon forkynner et budskap for menneskene som en forfalskning av det evige evangeliet, og derfor vil det ikke bestå.

Babylon og lammet

Den andre engelen forkynner godt nytt: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri» (Åpenbaringen 14:8).[1] Vi skal se vi nærmere på de sentrale delene av dette budskapet.

Det gamle Babylon og den falne kjeruben

Det hele begynte i «en bred dal i landet Sinear» (1 Mosebok 11:2), et annet navn på Babylon som betegner den sørlige delen av Mesopotamia. Der, etter syndfloden, bestemte menneskene seg for å bygge en by som het Babel, med et tårn som rakk opp til himmelen (1 Mosebok 11:4). I fortellingen er substantivet Babel basert på det hebraiske verbet balal, som betyr «å blande», noe som indikerer at Babel betyr «forvirring». Fortellingen handler om et prosjekt som forener menneskene om et felles mål. Det handler om menneskelige gjerninger og prestasjoner forankret i et behov for å bevare seg selv. Det handler om en ufattelig menneskelig ambisjon, for den vil ha herredømme over jorden og himmelen – over alt. Det er en ambisjon av kosmiske dimensjoner som består i å bygge en kosmisk by som er helt uavhengig av Gud og vil integrere de to viktigste eksistenssfærene, nemlig det menneskelige og det guddommelige. Babylonere kalte byen bab-ilani, «Gudenes port», sannsynligvis fordi byen ble betraktet som en kosmisk by som forente menneskene på jorden med gudene i himmelen. Bibelens fortelling handler om et opprør mot Guds plan for menneskene (1 Mosebok 9:7; 11:4). Byggeprosjektet og dets formål fikk en slutt da Gud, som ikke var innbudt, grep inn ved å endre menneskenes felles språk (1 Mosebok 11:7-8).

Babylons stolthet og selvtilstrekkelighet er fullt utviklet hos Jesaja når Herren kunngjør sin dom over Babylon, representert ved kongen (Jesaja 14:3-23). Avsnittet benytter den falne kjerubens inderligste ambisjoner for å beskrive ambisjonene og intensjonene til kongen av Babylon, og slik avslører Gud kjerubens indre korrupsjon: «Det var du som sa i ditt hjerte: ‘Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles. … Jeg vil … gjøre meg lik Den høyeste’» (Jesaja 14:13-14). Den samme ambisjonen har også på et vis funnet en plass i menneskehjertet. Selv om det historiske Babylon falt, lever kjerubens ambisjoner i beste velgående, og han vil prøve å oppnå dem i endetiden.

Endetidens Babylon og den falne kjeruben

Den gamle byen Babylons natur og mål blir nå brukt som et bilde på endetidens Babylon. I Åpenbaringen er Babylon for det første en uren treenighet. Den utgjøres av tre makter som har gått sammen om den falne kjerubens agenda (Åpenbaringen 16:13). Dette er dragen som ser ut til å påta seg Guds rolle (f.eks. Åpenbaringen 13:2, 4), dyret fra havet, som ofte etterligner Kristus (f.eks. Åpenbaringen 1:8 og 13:14) og dyret fra jorden, som også kalles den falske profet som utfører Åndens verk (f.eks. Åpenbaringen 13:13; 19:20). I den historiserende tolkning av de apokalyptiske profetiene representerer dyret fra havet den kristne kirke i middelalderen, dyret fra jorden står for amerikansk protestantisk kristendom og dragen er spiritismen – basert på den hedenske tanken om sjelens udødelighet, gjennom hvilken Satan vil utføre bedragerske mirakler (Åpenbaringen 16:13-14).

For det andre er Babylon klimakset for en frafallen kristendom av globale dimensjoner. Det er en del av Laodikea-menigheten som ikke fulgte Kristi kall om å åpne døren og komme tilbake til ham (Åpenbaringen 3:14-22). Siden hun er velstående (Åpenbaringen 18:3, 11-13) og har vakre kjoler (Åpenbaringen 18:16, 19), er det ikke behov for den rikdom og påkledning som Kristus tilbyr alle – evangeliets rikdom (Åpenbaringen 3:18). Dyrene som utgjør Babylon, er ikke de udyrene som er sosial og økonomisk undertrykkelse i moderne samfunn, men et kristenhetens frafall som vil være motstandere av Guds endetidsfolk (Åpenbaringen 13:15).

For det tredje når Babylon ut til verden med et falskt budskap om frelse. Hun «har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri» (Åpenbaringen 14:8). Den kraften som driver Babylon, er lidenskap/begjær og ikke et sinn opplyst av Ånden. Ved å dele ut den vinen som er åndelig hor, blir Babylon identifisert som en utro kone, et uttrykk for at hun er utro mot Herren. I Det gamle testamente besto Israels utroskap mot Gud i å inngå allianser med nasjonene for å bevare seg selv (Esekiel 16:26-29) og ved å godta andre folks religiøse skikker og trospunkter (Jeremia 2:20-21; Esekiel 6:9; 16; 23). Begge var uttrykk for frafall (Salmene 106:35-39). I Åpenbaringen søker Babylon støtte hos kongene på jorden (Åpenbaringen 17:12-13) og støtter dragens bedrag og tilbedelsen av dragen (Åpenbaringen 13:4).

For det fjerde: Idet han bygger endetidens Babylon strekker dragen seg ut til den ikke-kristne verden for å samle den om den frafalne kristendoms synspunkter. Dette er jo en vanskelig oppgave, for kloden er full av et mangfold av globale religioner, motstridende politiske makter og tenkemåter foruten ateisme og sekularisme. Den mest effektive måten for dragen å nå sitt mål på, ville være å bruke overnaturlige fenomener. Det finnes knapt noe som kan endre menneskers lojalitet mer enn en overnaturlig opplevelse som virker overbevisende. Åpenbaringen taler om at dragen og hans håndlangere vil utføre store mirakler som vil gi endringer på verdens sosiale, politiske og religiøse kart som kan være umulige å forutse her og nå (Åpenbaringen 13,13-14).

Lammets seier

Hva er det Babylon rent konkret tilbyr verden? Babylon tilbyr sin egen frelsesvei ved å forkynne et falskt evangelium. Gud tilbyr verden evangeliet om frelse i Lammet, men Babylon tilbyr sin vin. Vin er ofte et symbol på Guds frelsende velsignelser til sitt folk. Babylon skaffer sine etterfølgere vinen fra sine egne «frelsende velsignelser»: hennes åndelige umoral. I Det gamle testamente kalles vin «drueblod» (f.eks. 5 Mosebok 32:14), et treffende symbol på Jesu blod/liv. Under nattverden tilbød han sine disipler vinen som sto for hans liv som ble gitt til syndens tilgivelse (Matteus 26:28) – de gode nyhetene om evangeliet. I Johannesevangeliet tilbød Jesus sitt blod som synderes eneste kilde til liv (Johannes 6:53-54; jf. Johannes 19:34). Ved å gi jordens beboere sin egen vin, deler Babylon ut et falskt evangelium som angivelig stadfestes av de ekstraordinære miraklene som ble utført av dragen og hans redskaper (Åpenbaringen 13:13-14; 16:13-14). Dette falske evangeliet kalles «vredens vin fra sitt horeri» [hennes frafalne lære] (Åpenbaringen 14:8). Det er en fordreining av Guds plan for menneskene, og det er derfor åndelig utroskap/umoral.

Menneskeslekten vil bli polarisert når frelsens evangelium i Kristus støter sammen med dragens falske frelsesevangelium. Det endelige resultatet blir Babylons fall. Dette fallet vil finne sted i to trinn. Det første er åndelig og er fremdeles underveis. Det vil skje når frafallet, som begynte tidlig i kirkens historie, når sitt høydepunkt i gjenforeningen av en frafallen kristendom. Babylon er ikke fullt ut til stede før dette skjer. Det andre fallet vil skje ved Kristi annet komme og vil føre til Babylons endelige nederlag. Johannes sier at «den store byen ble kløvd i tre deler» på den tiden (Åpenbaringen 16:19). Den vanhellige treenigheten klarer ikke å stå samlet mot Lammet (jf. 1 Mosebok 11:8): «De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem» (Åpenbaringen 17:14). De onde vil søke å skjule seg «for vreden fra Lammet» (Åpenbaringen 6:16). Det er ikke Løvens angrep som beseirer dem, men offersymbolet Lammet som ble drept for våre synder. Lammet legemliggjør evangeliet og går seirende ut av konflikten.

Konklusjon

Babylon er ennå ikke til stede i hele sin fylde. Som allerede antydet begynte frafallet tidlig i kirkens historie og vil kulminere kort før Kristi annet komme (2 Tessaloniker 2;1-10). Det er viktig at vi legger merke til hva som foregår i forholdet mellom protestanter og katolikker, særlig katolisismens betydelig økte innflytelse i visse deler av verden, også blant ikke-kristne religioner. Verden er i rask forandring, og vi burde regne med flere betydelige endringer, spesielt av religiøs art. I mellomtiden er det vår plikt å forkynne evangeliet om Jesus Kristus som eneste frelsesvei og advare verden om det som ligger foran. «Vi kan ha mindre å si om visse ting når det gjelder romermakten og pavedømmet, men vi bør gjøre oppmerksom på det som profetene og apostlene har skrevet under Guds Ånds inspirasjon.»[2]

Spørsmål til ettertanke

1. Hvordan kan vi unngå en «babylonsk» tankegang i vårt eget liv?
2. Hvorfor er Åpenbaringens budskap om Babylons fall godt nytt for dem som følger Lammet hvor enn han går?
3. Vi leser stadig vekk om «falske» nyheter, og Åpenbaringen refererer til en «falsk» treenighet som søker å etterligne Skriftens treenighet? Hvordan kan vi unngå å bli lurt av denne «falske» treenigheten?

Sluttnoter

[1] Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011.

[2] Ellen G. White, Counsels to Writers and Editors (Nashville: Southern Publishing Association, 1946), s. 65.