Meny
Lukk
Foto: SunDevilStormin/iStock

Bønneukelesninger 2021, del 6

En kjærlig advarsel fra Gud

Den tredje engelens budskap

Herren uttrykte sin store bekymring for syndige mennesker med forkynnelsen av det evige evangelium, med sin oppfordring til dem om å vende tilbake til ham (den første engelens budskap) og ved å varsle dem om Babylons falske evangelium (den andre engelens budskap). Nå taler Gud igjen fra hjertet og advarer menneskeheten om skjebnen til dem som identifiserer seg med dragen. Han håper at de vil lytte og velge troskap mot Lammet. Dette budskapet fører oss til den endelige dommen og Lammets avslutning av den kosmiske konflikten.

Vi må velge

Noen synes språket og bildene som brukes i den tredje engelens budskap (Åpenbaringen 14:9-11), er uforenelig med det kristne evangeliet. Men leser vi budskapet ut fra Lammets kjærlighetsoffer, ser vi tanken bak budskapet.

Lojalitetsbånd

Den tredje engelens budskap fokuserer på et av de viktigste spørsmålene vi mennesker møter: Hvem skylder vi størst lojalitet? Dette antyder at det er en konflikt, og at det uansett vårt engasjement er valg som må tas. Motvilje mot å velge er å velge feil gjeng. Det finnes bare to alternativer: Lammet eller den falne kjeruben. I denne konflikten er det ikke snakk om å være tro mot oss selv.

Det lojalitetsbegrepet vi finner her, er dyptgripende, for vår karakter avslører hva som er gjenstand for vår troskap. Det er dette ordene om å bære dyrets navn og merke innebærer (Åpenbaringen 14:9, 11). Lojalitet mot den falne kjeruben etterlater et synlig avtrykk i våre liv. Å ha dyrets navn betyr at vi har identifisert oss med den falne kjerubens agenda og ambisjoner. Vi tilhører ham. Tanken om tilhørighet kommer tydelig til uttrykk med dyrets merke. Et lojalitetsmerke i hånden og pannen er synlig for alle og minner andre om at denne personen tilhører den falne kjeruben (2 Mosebok 13:9). Merket er et symbol på den autoritet som gjenstanden for vår lojalitet har.

Hvis vi gransker historien om frafallet i kristendommen på jakt etter et autoritetssymbol som avslører ens lojalitet i konflikten, er det helt klart søndagen. Påstanden om å ha myndighet til å endre Guds lov kan ikke overgås. Guds autoritet, som innsatte den syvende dag som sabbat til hvile og tilbedelse, forstummet bak den menneskelige røsten som endret sabbaten til søndag. Guds lov kommer til å spille en viktig rolle i den siste konflikten. Legg merke til sammenhengen mellom tilbedelse og dyrets merke i Åpenbaringen 14:9 «Om noen tilber dyret … og tar imot merket»[1] Disse to tingene er uatskillelige. Siden søndag er en dag for tilbedelse, er det å underkaste seg den samtidig en tilbedelseshandling. To bud brytes, det første og det fjerde. Søndag blir en forfalskning av sabbaten, som er et tegn på Guds helliggjørende autoritet.

Vin og ild

De ondes endelige skjebne består i å oppleve Guds vrede. Her står vi overfor det som noen vil kalle det vanskelige emnet: en vred Gud. Johannes prøver å forklare hva det er ved å bruke bildene vin og ild og svovel. Disse bildene er brukt i Det gamle testamente for å beskrive Guds dom over sine fiender (Jeremia 25:15-28; Salmene 11:6; 1 Mosebok 19:24). Språket er symbolsk, for Guds vrede er ikke bokstavelig talt å drikke av en kopp. I dette tilfellet er det viktigste hvilken type vin de onde vil drikke, for den uttrykker poenget med sammenligningen. Denne vinen ble ikke blandet med vann (som var vanlig), men dens berusende kraft ble økt ved bruk av krydder (Åpenbaringen 14:10). De onde vil oppleve Guds vrede ublandet med barmhjertighet – det vil ikke være rom for omvendelse (Åpenbaringen 22:11).

Det andre bildet er ild og svovel. De onde vil bli plaget med ild og svovel, eller med «brennende svovel.» Denne metaforen sammenligner opplevelsen av Guds vrede med de smertene man føler når brennende svovel treffer kroppen. Guds vrede er en smertefull opplevelse. Bildet bygger også på at det som blir ødelagt av brann ikke kan gjenopprettes, det blir ødelagt for alltid. Tanken er at Guds vrede vil føre til de ondes endelige utryddelse, også kalt den annen død (Åpenbaringen 20:6, 14). Ilden er evig fordi det den brenner, blir ødelagt for alltid. Den brenner til ingenting er igjen (Jesaja 34:9-10; Judas 7). Mens de onde opplever den annen død, er det ingen hvile for dem.

Kristi lidelse

De ondes smertefulle og endelige død er noe vi ikke kan forestille oss fordi ingen ennå har opplevd den. Det eneste unntaket var Jesus Kristus, og han gjorde det for at vi skulle slippe den. Under den endelige dommen burde ingen gjennomgå den annen død, det er iallfall ingen gyldig grunn til at dette skulle skje. Et Kristus-sentrert syn på den endelige dom må se den i lys av Kristi dom på korset. Der bar han verdens dom (Johannes 12:31), bar verdens synd som et offeroffer (Johannes 1:29) og drakk fra begeret av Guds dom over en syndig menneskehet (Johannes 18:11) for at de som setter sin lit til ham som frelser, ikke skal gå til grunne, men ha evig liv (Johannes 3:16). På korset opplevde han sin ilddåp og sa: «Jeg er tørst» (Johannes 19:28). På korset led guddommen sammen. «Gud led med sin sønn, slik bare guddommen kunne lide, for at verden kunne bli forlikt med ham.»[2] Den forferdelige smerten han følte, var ikke så mye fysisk som en indre smerte over at han var skilt fra Faderen (Matteus 27:46). Noe lignende vil bli de ugudeliges skjebne under den endelige dommen når de innser at de for alltid vil være atskilt fra Gud.

Konklusjon

Ja, konflikten handler om lojalitet. Guds advarsel virker truende på grunn av alvoret i den situasjonen mennesker vil stå overfor. Hans åpenhet avdekker et hjerte som lider, for Gud vil ikke at hans skapninger skal dø. Språket er et advarselsskilt der folk advares om å stoppe fordi det venter noe livsfarlig forut. Gud vet dette fordi han og hans sønn opplevde det på korset. I mellomtiden er vi Guds sendebud og oppfordrer folk til å velge Lammet som forsonte oss med Gud.

Spørsmål til ettertanke

  1. Hvorfor fokuserer Skriften så levende på ødeleggelsen av de onde og ondskapen?
  2. Hvordan belyses vår forståelse av dommen av vårt gudsbilde? Hva kan vi gjøre for å gi et helhetlig bilde av Guds karakter til mennesker som sliter med bildet av en grusom Gud?
  3. Hvordan kan vi best formidle «Guds vrede» i lys av frelsesplanen?

Sluttnoter

[1] Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011

[2] Ellen G. White, God’s Amazing Grace (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1973), s. 161.