Danning

Kritisk tenkning er en viktig del av danningen i norskfaget.

I pedagogisk sammenheng er danning et begrep som beskriver formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moral.

Høgskolelektor i norsk, Tone Helene Skattør, forklarer begrepet på denne måten: «Danning handler om å sette elevene i stand til å være seg selv i samfunnet. Det handler om å bli en del av fellesskapet, med sin egen identitet og med integritet.» Tone Helene underviser på NLA Høgskolen i Oslo og er opptatt av at studentene hennes skal bidra til kommende elevers danning gjennom norskfaget. Hun hevder at norsk er et danningsfag blant annet fordi man i faget jobber med kulturarv og identitet. Faget kan gi elevene en mulighet til å erfare hvem de er.

Fokus på kulturarven er viktig identitetsdanning. Skal man forstå seg selv er det også viktig å forstå sammenhengen man lever i og hvor man kommer fra. Høgskolelektoren hevder at det er viktig at elevene ikke bare har kunnskaper om kulturarven, men at de blir en bevisst del av den og kan vurdere og videreutvikle den. Det vil si at man kan ta med seg verdifulle ting fra fortiden og nåtiden inn i framtiden.

Videre forteller Tone Helene at kritisk tenkning er en viktig del av danningen i norskfaget. Det handler ikke om en kritisk tenkning der en er i opposisjon til alt, men at man kan reflektere og har kunnskaper nok til å vurdere påstander og ideer. Hun mener at kritisk tenkning er spesielt viktig på en kristen skole.

Det er hun ikke alene om å mene. I det generelle læreplantillegget, til de kristne friskolene, står det blant annet dette om skolens kristne grunnlag: «Kristen etikk er samfunnsbyggende og samfunnskritisk. Den har fokus på likeverd, nestekjærlighet, forvalteransvar og omsorg for de svake, og den setter rammer for rett og galt.» Ellen White som har utformet Adventistkirkens skolefilosofi sier det slik: «Sann utdanning vil […] lære de unge å bli tenkende mennesker og ikke bare slike som kopierer andres tanker.» Hun sier videre at det er ønskelig at skolene sender ut elever og studenter som kan tenke og handle: «mennesker som mestrer omstendighetene og ikke er deres slaver, mennesker som er tolerante, tenker klart og har meningers mot» (White, Utdanning for livet s. 11, Norsk bokforlag, Røyse 2005).

Høgskolelektoren mener at kritisk tenkning er viktigere enn noen gang. Trykket på barn og ungdom er stort. Verden har blitt mer sammensatt og det har skjedd en markant endring i hvordan vi forholder oss til kunnskap og informasjon. De siste årene med fokus på «fake news» og konspirasjonsteorier, viser hvor viktig det er at vi gjør elevene i stand til å tenke, vurdere og tolke, hevder Tone Helene. Og legger til at evnen til kritisk tenkning er viktigere for den generasjonen som vokser opp nå, enn det var for oss. Elever og studenter trenger hjelp og støtte når de skal tolke og forstå verden. Hva er sannhet og hva er løgn? Hvem sier hva og hvorfor? Hvem kan vi stole på? Hva mener jeg er rett og hva mener jeg er galt – og hvorfor mener jeg dette?

Gjennom norskfaget kan vi gi elever og studenter verktøy som setter dem i stand til å gjøre slike vurderinger når de møter tekster, reklame og film, sier Tone Helene. Og hun legger til ved å øve opp evnen til kritisk refleksjon, kan vi styrke elevenes evne til å ta velfunderte valg, som igjen gjør livet meningsfylt og godt.

Hun er foreleser på Adventistskolenes fagdag i norsk 3. februar. Hun vil fokusere på den unike muligheten til danning som man har i norskfaget på en kristen skole. For mer informasjon om fagdagen kan du kontakte Nina Myrdal.