Meny
Lukk
Foto: BraunS/iStock

En deilig drøm for alle som tror

La oss praktisere enhet.

Jesus snakket i en lignelse om en fest i himmelen der alle er innbudt (Lukas 14:16-24). I en annen lignelse fortalte han at himmelriket er å ligne med en vingård der alle arbeiderne til slutt får eksakt samme lønn uansett hvor lenge den enkelte hadde jobbet (Matteus 20:1-16). Til og med Jesu motstandere blant de skriftlærde og overprestene hadde merket seg at et tydelig kjennetegn på Jesus er at han ikke «gjør forskjell på folk» (Lukas 20:21).

Derfor har Paulus solid bakgrunn for sine ord når han skriver om alle som har tatt imot Jesus: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Galaterne 3:28).

Med Jesu undervisning i bakhodet må det være klart at dette ikke bare gjelder de troendes enhet i Kristus, men også den enheten kristne skal praktisere seg imellom.

Gjennom århundrer fra Jesu tid og til nå har tusener av bekjennende kristne lest Pauli ord og ganske sikkert nikket anerkjennende. Men kanskje tolkningen i mange tilfeller har vært mer symbolsk enn jordnær og praktisk. Resultatet har blitt utnyttelse og undertrykkelse i stedet. Likevel har undertrykkerne helt sikkert hatt sine rasjonelle grunner for å handle som de gjorde. Det hadde eksempelvis den kristne sørstatsbonden i USA som drev sine slavearbeidere nådeløst på bomullsmarkene. Det hadde de brave eidsvollsmennene som i 1814 ble enige om ordlyden i paragraf nr. 2 i Norges nye grunnlov: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Og det hadde fabrikkeierne av fyrstikkfabrikkene som ga luselønn til fyrstikkpikene i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Men var grunnene deres gyldige?

Det er lett å dømme om godt kjente og tidligere tiders praksis. Men vi vet at det i vår tid heller ikke alltid står så mye bedre til, altså blant mennesker som ser seg selv som kristne. Den dag i dag må kristne blant kristne kjempe for enhet i blant sine egne. Bibelen garanterer oss enhet i Kristus. Men enhet oss imellom er ikke alltid en selvfølge. Utnyttelse av klasseskiller og etnisitet, antisemittisme og kjønnsdiskriminering er en del av hverdagen for mange, også i kristne miljøer.

Én ting er erkjennelsen av hvordan idealet er i Guds rike. Men i den dennesidige verden har kanskje nettopp religiøse og troende i lederposisjoner vært svært opptatt av å gjøre forskjell på både jøder og grekere, slaver og frie, menn og kvinner. Holdningen har i mange tilfeller stått lite tilbake for den som kommer fram i George Orwells allegori om dyrene på bondegården som erklærer idealistisk at «alle dyr er like». Men grisene som innehar lederskapet styrer etter prinsippet: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

Verden hadde sett totalt annerledes ut dersom religiøse ledere over hele kloden hadde tatt til seg ordene fra Jesus og Paulus, ikke bare som et ideal for himmelriket, men som et ideal her og nå.

Uansett: Det ingen kan ta fra den som tror på Jesus, selv ikke i denne verden, er drømmen om himmelriket der vi alle skal være en i Jesus Kristus. Og her og nå kan vi glede oss over at vi er sanndrømte.