Meny
Lukk
Foto: FilippoBacci/iStock.

«Enhet» uten enighet

Vi skal ikke bare ha enighet, men være enige i alt vi foretar oss.

Var det Guds plan å endre prinsippene slik at vi skulle ha «enhet»? Har Gud noen gang pålagt oss at vi skal tilpasse oss verden, kulturen eller andre kirkesamfunn? Har Guds ord, prinsippene og hans opprinnelige plan vært uforanderlig siden begynnelsen? Bibelen bekrefter at Guds ord er uforanderlig til alle tider.

«For alle mennesker er som gress og all deres prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid» (1 Peter 1:24-25).

«Men Herrens plan står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt» (Salmene 33:11).

Alltid to grøfter

Spørsmålet om kvinner skal bli ordinert som pastorer eller prester er ikke et nytt tema. Selv om det ikke er et nytt tema, så er det likevel et viktig tema. Nå tenker du kanskje: «Har kjønnet på pastoren eller presten virkelig noe å si?», eller «kan ikke vi bare la det gå og fokusere på misjon i stedet?» Vi bør så absolutt fokusere på misjon. Satan ønsker helt klart å vende vårt fokus vekk fra misjon, og heller til uenigheter mellom kristne. Men som jeg håper alle vet, så finnes det alltid to grøfter. Vi kan enten fokusere for mye på indre konflikter enn å misjonere. Eller så kan vi gradvis godta nye læresetninger som ikke samsvarer med Guds ord, og en dag sitter vi plutselig med forandringer som er i strid med Guds vilje. Derfor oppfordrer jeg oss til en balanse mellom å fokusere på misjon, samtidig som man engasjerer seg for at Guds barn holder seg på den rene, smale vei, (Matteus 7:14).

Forkynnelse av sannheten

Dette er egentlig et «farlig» tema for meg å dele foran kristne i den tiden vi lever i, og verre er det for menn. Vi blir bombardert av populærkulturens formidling av verdier, og andres meninger florerer rundt oss, uansett om de kommer fra Bibelen eller ikke. Som en pastor sa i en tale for noen år siden: «… Og jeg vet at det ikke er veldig populært … i vår kultur for å si disse tingene … det er som å bære en mink-frakk til et PETA-stevne, men noen må å si det[i].» Vi bør forstå og følge sannheten, uansett hva det måtte koste oss (1 Peter 4:12-16; Filipperne 1:29). Det er ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter (1 Tessaloniker 2:3-6).

Fokus på roten av problemet

Kan vi noen gang komme til enighet hvis vi ikke fokuserer på roten av problemet? Fra et praktisk perspektiv ved konflikthåndtering vet vi at det ofte ikke er mulig i det lange løp. Vi bør derfor søke å forstå hva som faktisk er årsaken til disse uenighetene. Det Bibelen først og fremst lærer oss, er at Satan er roten til all splittelse og opprør mot Gud. Dette gjelder både tolkning av Bibelen og å følge Guds opprinnelige plan. Svaret på spørsmålet er derfor et klart nei. Vi må se på hva årsaken til uenigheten er.

Vår holdning og forståelse av Skriften

Bibelen er klar og tydelig når det gjelder ordinasjonsspørsmålet. Dette er mer enn aktuelt for oss. Mister vi klarhet i Guds prinsipper, mister vi Bibelen. Mister vi Bibelen, mister vi Gud. Mister vi Gud, mister vi fremtiden og det evige livet med vår Skaper. La oss legge våre subjektive følelser, motiver og ønsker til side og be Den Hellige Ånd om veiledning.

Fortolkningsproblemet

Vi finner uklare, fantasifulle og motstridende tolkninger av Bibelen i kristenheten i dag. Dette skyldes av at folk forvrenger Skriften til støtte for populære teorier. Mange kristne vet ikke hvordan man tolker Bibelen, og undervurderer viktigheten av dette. Hvis vi ikke er i stand til å gjøre dette på en riktig måte i praksis, vil det fort stimulere til egoistiske hensikter. Den verste måten vi kan skade oss selv og vårt forhold til Jesus, er å hoppe inn i konklusjoner som ikke bygger på Bibelen. Dette advarer Jesus oss om i Markus 7:6-9; 12:24.

Den historisk-grammatiske fortolkningsmetoden

La oss granske i Skriften slik at vi alltid er på den rette vei og ikke faller i en av grøftene. For å holde oss trofast til Guds prinsipper må vi finne en pålitelig fortolkningsmetode som fremhever Guds autoritet og hans klare budskap. La oss stille oss noen betydningsfulle og avgjørende spørsmål:

  • Skal tolkningsmetoden være i samsvar med hva Bibelen sier om seg selv?
  • Bør Bibelen få lov til å tolke seg selv?
  • Er Bibelen den primære og autoritative måten Gud benytter for å åpenbare seg selv for menneskene?
  • Ble Bibelens forfattere ufeilbarlig inspirert direkte av Den Hellige Ånd?
  • Er det slik at Bibelen skal påvirke og endre oss, og ikke vi som skal påvirke og endre Bibelens budskap?
  • Er Guds ord ufeilbarlig og gyldig uansett kultur?

Hvis du er enig i alle disse spørsmålene og anvender dem på den riktige måten, så følger du den historisk-grammatiske fortolkningsmetoden. Denne metoden har blitt brukt siden reformasjonen. Den tillater Bibelen å tolke seg selv og setter dens autoritet høyest[ii]. Metoden gir ikke rom for rekonstruering og kontekstualisering av prinsipper.

Den historisk-kritiske metoden

Realiteten vi står ovenfor i dag er at gjennom århundrer har det dessverre oppstått mange fortolkningsmetoder og nye bibelsyn i kristendommen. Opplysningstiden, rasjonalismen og det moderne gjennombruddet i naturvitenskapen skapte skeptisisme til kirken og Bibelens budskap[iii]. Dette vekket kritiske spørsmål til Bibelens troverdighet. Videre vokste det frem en ny måte å tilnærme seg Skriften på, kalt den historisk-kritiske metoden. Denne metoden fikk innpass samtidig som utviklingslæren til Darwin fikk et gjennombrudd. Flere og flere ville frigjøre seg fra kirkelige og dogmatiske rammer, som førte til et liberalt syn på Skriften. Dette har gjort at Bibelen må underordne seg menneskelig fornuft og en kritisk holdning.

Den prinsipp-baserte, historisk-kulturelle metoden

I kontrast til den historisk-grammatiske fortolkningsmetoden, har mange kirkesamfunn dessverre valgt å følge andre metoder bevisst eller ubevisst. Eksempelvis har vi den prinsipp-baserte, historisk-kulturelle metoden. Denne strider tydelig mot den protestantiske fortolkningsmetoden som f.eks., er Adventistkirkens offisielle fortolkningsmetode. Denne metoden hevder at Skriften har begrenset autoritet, fordi store deler av den er kulturelt betinget. Dette er i sterk kontrast til Paulus sin uttalelse: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Timoteus 3:16-17).

På grunn av denne fortolkningsmetoden mener mange at alt det Paulus hevder i Det nye testamente om kvinnenes rolle, ble sagt fordi han ble påvirket av tradisjoner og kultur. Derfor har det ingenting å si i dag, og vi må ikke ta ham på alvor. La oss stille oss et kritisk viktig spørsmål og tenke nøye gjennom det. Hva vil skje med Bibelen om vi selv begynner å plukke ut, og velge hva som er kulturelt og ikke kulturelt betinget? Jeg tror det vil bli mye forvirring, slik det allerede er i de ulike kirkesamfunn. Det vil også være vanskelig å vite hva som er riktig og hva som er galt. Vi kommer ikke lenger til å vite forskjellen på hva som er Guds vilje og hva som er vår egen vilje. Ønsker du at dette skal skje?

Jødene i Tessaloniki er et godt eksempel for oss (Apostlenes gjerninger 17:11). Hvis vi slutter å granske Skriften omhyggelig med Den Hellige Ånds veiledning, så vil dømmekraften, samvittigheten, interessen og forstanden vår bli styrt av feil ånd. Videre kan dette føre til fordom til Bibelens autoritet og budskap, noe som vil skape vantro og tvil. La oss ikke vende oss vekk eller unngå sannheten, bare fordi den ikke passer oss. Satan vil gjøre alt han kan for å forvrenge Guds ord, for han vet hvor virkekraftig det er og at det avslører hans bedrag. Om vi vil med sikkerhet følge Gud må vi kunne forstå og underordne oss hans vilje, slik Jesus gjorde (Johannes 9:31; 7:17; 8:29). Økt bevissthet og forståelse for den rette måten å tolke Bibelen på, kan hjelpe oss med å identifisere falske læresetninger som ikke er fra Gud.

I begynnelsen

Kjønnsrollene i 1 Mosebok 2 viser oss tydelig hvordan Gud skapte menneskene. Først skapte han mannen, så kvinnen, en hjelper, av hans ribben (1 Mosebok 2:18, 20-23). Det er bemerkelsesverdig å se at til og med før Gud skapte Eva, så ga han Adam instruksene om kunnskapens tre, og ga ham det overordnede ansvaret for hagen og for alle dyrene (1 Mosebok 2:15-20). Videre har vi sabbaten som ble innstiftet på den sjuende dagen. Deretter får vi løftet om Jesu frelsesplan i kapittel 3. Her kan vi tydelig se at kjønnsrollene ble innstiftet i Edens hage før sabbaten og før syndefallet. Derfor kan verken sabbaten eller kjønnsrollene være kulturelt betinget. Men hvis kjønnsrollene kan bli avviklet, som mange ønsker og tror, kan ikke også hviledagen bli avviklet? Vil ikke da resten av Bibelens prinsipper bli avviklet? La oss ikke ta det andre steget i denne retningen, for det første steget har allerede blitt tatt av mange kristne, bevisst eller ubevisst.

Syndefallets opphav

Har du noen gang tenkt over eller studert nøye historien om syndefallet? Hvis du har i alle fall lest den, og du ikke har tolket teksten med subjektive motiver, så kan vi alle være enige om at det var mannen som ble skapt først. Vi kan alle være enige om at det var kvinnen som tok frukten, spiste den og ga den til mannen. Vi kan alle være enige om at kvinnen var den første til å synde. Det var ikke Adam som lot seg lokke, men det var Eva som lot seg lokke og brøt budet (1 Timoteus 2:14). Eva var fullkomment lykkelig ved Adam sin side i Edens hage. Men på samme måte som mange rastløse kvinner i dag, ble Eva lokket til å strekke seg etter noe som Gud ikke hadde bestemt for henne. Forsøket på å heve seg over rollen hun fikk av Gud, fikk fatale konsekvenser. Ønsker du å følge i Evas fotspor eller ønsker du å ha en tillitsfull tro til Guds plan for deg?

Gud er allvitende og visste at det var kvinnen som syndet først, men hvorfor ropte han da på mannen og ikke på kvinnen? Selv om kvinnen hadde ansvar for sin egen synd, så hadde mannen det overordnede ansvaret i familien (1 Korinterne 11:3), slik det er for eksempel på en arbeidsplass. Hvis man vil anklage et firma for lovbrudd, så går man vanligvis til bedriftens leder, den som har det overordnede ansvaret.

«Fordi du hørte på kvinnen …» (1 Mosebok 3:17). Gud gikk direkte til mannen, og ikke til kvinnen. Adam sto under Guds ledelse, ikke under Evas ledelse. Men i stedet for å være lydig mot Gud, valgte han å lyde sin kone. Han la seg under Evas ledelse, som førte til at han løp fra sitt ansvar som leder. Dette var tragedien som åpnet syndens dør.

Syndefallets konsekvenser

Det er også viktig å se på dette fra et annet perspektiv. Både under skapelsen og etter syndefallet, kaller Gud først på mannen. Under syndefallet, kaller Satan først på kvinnen. Hvorfor kalte ikke Satan på mannen under syndefallet? Han visste at det ikke var Guds plan at kvinnen skulle ha det overordnede ansvaret, så han brukte henne. Men det er viktig å legge merket til det som skjedde da synden kom på banen. Før syndefallet var Gud Adams hode, Adam var Evas hode og Satan var ikke med i bildet. Mens under syndefallet var Satan Evas hode, Eva var Adams hode og Gud var ikke med i bildet.

Under syndefallet ble alt snudd opp ned, og familien var ikke lenger slik som Gud skapte den i sitt bilde (1 Mosebok 1:26-27). Satans hensikt ved å forvrenge Guds modell for lederskap, førte med seg konsekvenser. Heldigvis er kjærlighetshierarkiet i familien og i menigheten gjenskapt i Kristus (1 Korinterne 11:3; Efeserne 5:22-24).

To individuelle kjønn

Gud sier tydelig gjennom sitt Ord at han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, fordi han skapte og formet oss. To kjønn, en mann og en kvinne skapte han. To kjønn som utfylte hverandres behov for kjærlighet og samarbeid. Gud designet en mann og en kvinne tilpasset spesifikke kropper, hjerner og sinn, som skulle fremme hans karakter og plan med ulike oppgaver.

Høsten 2019 skrev jeg min semesteroppgave basert på vitenskapelige og fagfellevurderte forskningsartikler. Vitenskapelige forskningsartikler som er fagfellevurdert er kvalitetssikret ved at de er lest, vurdert og godkjent av andre forskere før de publiseres. Temaet jeg skrev om var «Er hjernen hos jenter forskjellig fra guttenes?», og baserte seg på kjønnsforskjellene i hjernens struktur og funksjon[iv]. Interessant nok bekreftet mange av studiene at menn og kvinner opererer på forskjellige måter i gjennomførelsen av like oppgaver. Årsaken kan i stor grad være grunnet hormoner, hjernestørrelsen, bruken av de ulike hjernedelene og mengden av nevrotransmitter i hjernen. Ut fra de ulike studiene så er det et faktum at det finnes signifikante fysiske og psykiske forskjeller mellom kjønnene. Så det er ingen tvil om at kvinner og menn er skapt forskjellig. Jeg håper uansett at dette ikke er overraskende for de fleste. Gud skapte begge med en spesiell, individuell og unik hensikt. Guds opprinnelige plan var ikke at de skulle bytte sine kropper eller sine roller når de følte for det. De skulle heller ikke tvile på Guds vilje. Tviler du?

Mannens rolle

Bibelen er svært tydelig på hva mannens rolle er både i hjemmet og i menigheten. Det nye testamente pålegger menighetene å innsette kvalifiserte menn til hyrdetjenesten. Denne hyrdetjenesten skal ivareta en spesifikk åndelig funksjon i menigheten. Oppgaven er å lede flokken, bygge den opp i den sunne lære og vokte den mot vranglære (Titus 1:6-9).

«En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise, ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær. Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? (1Timoteus 3:2-5).

Kvinnens rolle

Men hva skal kvinnene gjøre? Sitte stille i kirken, lage mat hjemme og ikke bruke sine nådegaver? Mitt vitnesbyrd, og mange andres, kan være et eksempel på at det ikke skal være slik. Jeg er selv en kvinne, og jeg sitter ikke stille i kirken, bare lager mat, vasker huset, underviser barn og er passiv eller kjedelig. Jeg er engasjert i hjemmet, som i kirken og i evangeliseringen. Jeg utfører mine plikter og stoler på at mennene i menigheten leder forstandig, er virkelig omvendt og er stadfestet i Guds ord. Selv om jeg gjør dette, så er jeg ikke passiv når det gjelder forkynnelse av evangeliet. Jeg leder sabbatsskolen i menigheten og ærer Gud med sang og taler. Og ja, kvinner kan forkynne fra talestolen, uten at å være pastorer eller prester. Jeg får brukt alle nådegavene mine, så lenge de ærer vår Herre. Jeg har respekt for-, og underordner meg de menn Gud har valgt til å ha det overordnede ansvaret, både i menigheten og i familien min. Men jeg har også et ansvar om å si ifra. Jeg har en plikt som Jesu representant til å advare, til og med menn, hvis noe ikke er i samsvar med Skriften. Dette er fordi Gud alene skal være vår høyeste autoritet.

Det oppdraget vi kvinner har fått av vår Gud er mer fantastisk enn vi tror. Når vi i troskap vitner om sannheten, kan vi nå mennesker med evangeliet som ellers ville ha vært vanskelig å nå. En kvinne som virkelig er omvendt kan ha en livsendrende innflytelse på andre. Når vi underordner oss det som Gud har vist oss, er det ingen grenser for det gode som kan oppnås. Vi bør derfor beskytte og ta vare på ordningen Gud skapte for våre familier og menigheter.

«På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet» (Titus 2:3-5).

Kjønnsroller eller likestilling?

Mange reagerer kanskje sterkt på at mannen skal være kvinnens hode, og at kvinnene skal underordne seg mennene sine i sammenheng med lederskap. Guds ordning undertrykker ikke kvinner på noen slags måte, men skal oppløfte Kristus (Efeserne 5:21-27). Men har vi en tendens til å forveksle menneskets verdi med den rollen mennesket har fått av Gud? For eksempel så har en rørleggerbedrift mange arbeidere som fikser rør, fordi det er det de er best på. Men de trenger også noen ledere til å ha det overordnede ansvaret for bedriften, fordi det er de best på. Er rørleggerne som har ansvaret for det fysiske arbeidet, mindre verdt? Nei, selvfølgelig ikke. Selv om rørleggerne har en annen rolle i bedriften, så er de like viktige som lederne selv. Uten dem hadde ikke lederne klart seg. Slik er det også med menigheten. Bibelen forteller oss at Gud gir hver av kjønnene ulike roller og oppgaver. Selv om de er ulike, er de like viktige.

Kvinnene er ikke mindre verdt, bare fordi de har en annen rolle i menigheten og i familien. Verden og kulturen rundt oss forteller oss kanskje at det er diskriminerende med en slik ordning, fordi alle burde være likestilte. Skal vi tillate det populære begrepet «diskriminering» å diktere til oss hvilke typer forhold som skal være i familiene og i Guds menighet? Skriften inneholder ikke noe om at kvinner ikke får ha stemmerett, andre borgerlige rettigheter eller at de er mindre verdt. Det handler ikke om menneskets verdi, likestilling eller diskriminering. Det handler om kjønnsrollene i lederskapet som Gud innstiftet i begynnelsen. De sekulære synspunkter har feid vekk Bibelens grunnleggende prinsipper. Derfor er det kritisk viktig for oss å stå urokkelig fast på Guds uforanderlige ord.

Spørsmålstegn ved kvinnelig ordinasjon i kultur-historisk perspektiv. «Men fra begynnelsen var det ikke slik.»

Vi lever i et samfunn der kvinner og menn skal likestilles i absolutt alt. Mange av oss har blitt lurt av kulturen uten å faktisk være klar over det. Som sagt argumenterer mange med at tekstene som gjelder kjønnsrollene og kvinnelig ordinasjon er bare kulturelt betinget. Hadde dette vært tilfellet, ville sabbaten, nattverden, tienden og annet, vært kulturelt betinget. Men hvordan skal vi klare å skille mellom sannheten og kulturelt betingede tekster? Jeg tror Gud visste at vi ville få problemer med akkurat dette. Derfor kan vi spørre Jesus.

«Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: ‘Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?’ Han svarte: ‘Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.’ De spurte ham: ‘Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?’ Han svarte: ‘Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik’ (Matteus 19:3-8).

Dette er kjernen i problemet. Jesus gir oss et klart og tydelig prinsipp som sier at det som ble opprinnelig innstiftet av Gud i begynnelsen, skal vi følge. Bare fordi mange kristne forandrer sitt syn på prinsipper eller doktriner, så betyr det ikke at det er riktig. Uten Guds autoritet for at forandringene skal skje, er det bare synd og opprør (5 Mosebok 4:2, Forkynneren 3:11-14).

Israel var et stivnakket folk som glemte og forlot Herren gang på gang (5 Mosebok 31:16). De gjorde opprør mot Gud når de ikke fikk gjøre som de ville. De trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst (5 Mosebok 9:23-24). Deres standard var ikke Guds standard. Vi har virkelig mye å lære av det gamle Israel.

Et historisk perspektiv på kulturens påvirkning

Som jeg nevnte innledningsvis, må vi tilbake til årsaken for uenigheten. Hvorfor begynte folk i det hele tatt sette spørsmålstegn ved rollene som Gud innstiftet allerede i Edens hage? Hva fikk kristne til å ta opp temaet om kvinnelig ordinasjon? La oss ta et tilbakeblikk på historien.

Gjennom mange århundrer ble mannsrollen misbrukt til mange urettferdige handlinger. På bakgrunn av dette går kvinnebevegelsen sine røtter tilbake til 1400-tallet, men spiret ikke frem før i opplysningstiden på 1700-tallet. Opplysningstidens fokus på individets rettigheter ble framhevet. Det ble et veiskille mellom troen og vitenskapen. Alt skulle bevises empirisk, og slik ble kirken utfordret av tidens skeptisisme. Folk begynte å legge vekt på menneskets selvstendighet, og en kritisk tilnærming ble opphøyet. Rasjonaliteten ble deres avgud. På 1850-tallet begynte kvinnene å danne egne organisasjoner for å fremme sine interesser og rettigheter. En blanding av et liberalt, demokratisk og moderne industrisamfunn vokste fram.

Jeg vil presisere det positive i at kvinner fikk viktige rettigheter med tanke på å drive sine egne bedrifter, handel, kunne delta i ulike politiske sammenhenger og få stemmerett. Men kulturens innflytelse oppfordret folk til å sette spørsmålstegn om kjønnsrollene. Ikke bare i samfunnet, men også i de ulike kirkesamfunnene.

Ordinasjonsspørsmålet kom opp flere ganger rundt århundreskiftet. På tross av samfunnets endring mot en liberal retning, sto mange kristne fast på Bibelens prinsipper. I 1902, i 1912 og i 1926 ble saken tatt opp av Kirkedepartementet, men flertallet var imot kvinnelige prester[v]. I 1938 fikk kvinner adgang til presteembete i Den norske kirke[vi]. Ti år senere ble tre kvinner ordinert til prester i Danmark. I 1954 fikk Metodistkirken sin første kvinnelige prest i Norge. I Sverige ble adgangen til regulær prestetjeneste for kvinner åpnet i 1958. Tre år senere ble den første kvinnen ordinert til prest i Den norske kirke. I 2016 utgjorde kvinner ca. 30% av prestene i Den norske kirke, og i 2019 var 7 av 12 biskoper kvinner. Dette er et mønster vi ser gjennom hele historien. Et mønster som er i opprør mot Guds prinsipper. Skal vi la kulturen eller samfunnets normer styre Bibelens prinsipper? Slik Paulus sier det, «Slett ikke!» Verden forandrer seg stadig, men selv om den gjør det, så er Guds ord uforanderlig.

Konsekvenser

Det er hovedsakelig to ting som gjør at vi handler mot Guds vilje. Den første er subjektive motiver, mens den andre er mangelen på kunnskap. På bakgrunn av dette har mange allerede startet, med små skritt, å gjøre opprør mot Skriften bevisst eller ubevisst. Dette fører til at det blir vanskelig å ordne opp, eller vende seg bort fra det man har begynt på. Nå er det selvsagt problematisk å si at man ikke lenger kan ha kvinnelige lederroller i menigheten, fordi vi valgte feil for lenge siden. Men selv om konsekvensene er krevende å håndtere, så lover Gud alltid en utvei for de som er gudfryktige og gjør hans vilje (Johannes 9:31). Om det er Guds vilje, kunne vi ha opprettet nye stillinger i menighetene. Betalte stillinger som gir muligheten for kvinner å bruke sine nådegaver og ferdigheter for Guds sak. Stillinger som ikke bryter med kjønnsrolleprinsippet og Guds modell for lederskap.

Fremtidige utfall

La oss huske på Edens hage, den perfekte verden, kjærlighetshierarkiet og harmonien mellom Gud og hans skaperverk. Dessverre så trekker flere bekjennende kristne seg unna den enkle planen som Gud ga oss. Steg for steg går kristne i kompromiss med kulturen, og forkaster gradvis Guds prinsipper. Om vi fortsetter i den samme retningen, hvilket prinsipp vil være det neste som blir opphevet? Ekteskapet mellom mann og kvinne? Dette har Den norske kirke allerede praktisert siden 2009[vii].

Uklar forståelse av kjønnsrollene i menigheten, forsterket av blant annet sosiale medier, kulturen og Hollywood, leder til uklar forståelse av kjønnsforskjellene på et mer grunnleggende nivå. Hvis menn og kvinner er like, hvorfor kan ikke to kvinner eller to menn gifte seg? Hvis menn og kvinner er like, vil ikke homofili bli en bagatellmessig sak? Ved å aktivt eller passivt godta handlinger som er i samsvar med likestilling av kjønnene, vil dette gradvis legge et grunnlag for normalisering av homoseksualitet. Dette har gradvis utviklet seg i ulike kirkesamfunn. Hvis vi velger å oppheve de bibelske kjønnsrollene og ekteskapet, hva blir det neste?

«For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter» (2 Timoteus 4:3-4).

Konklusjon

Det er viktig å huske på at mange oppriktige kristne mangler rett og slett kunnskap om dette emnet. Samtidig skal ikke dette hindre oss i å forkynne sannheten. Vi bør heller be for hverandre og spre kunnskap til våre søsken med kjærlighet, for det er vår plikt (Romerne 14:13). Lydighet er kjærlighet til Guds ord. Det å respektere og underordne seg kjønnsrollene gir ære til ham som skapte dem. For vi må huske på at vi har en motstander som selv ikke ville underordne seg Guds vilje, og ønsker å ødelegge alt det Gud innstiftet i begynnelsen.

«Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus» (2 Korinterne 11:3).

Sann enhet

På den ene siden, er Satans mål å skape uenighet, slik at han kan bryte enheten. På den andre siden, vil en «enhet» uten enighet tjene hans hensikt ved å bryte den sanne enheten. Grunnen til dette er at hvis vi ikke har enhet i den mest grunnleggende læren, så vil vi ikke kunne ha enighet om vårt misjonsoppdrag. Samtidig er det viktig å huske på at alle kan ta feil. Det viktigste er å bli bevisst på synden, angre, vende oss bort fra den og stole på Jesus Kristus alene (Hebreerne 12:1-14). Kraften fra korset kan endre og velsigne alle som søker Guds vilje istedenfor menneskers vilje. Dette er evangeliet som endrer våre hjerter til å vende oss til Guds opprinnelige plan.

Jesus ønsker ikke bare enhet i hans folk (Johannes 17:20-23), men også at vi skal være enig i alt vi foretar oss (1 Korinterne 1:10). Å senke den bibelske standarden for «enhet», vil være en motsetning og benektelse av den sanne enheten Jesus fremhever. Selv om det finnes 2,2 milliarder kristne på denne jorden, er det ingen grunn til å endre Kristi ønske. Hver dag bør vi legge selvet til side og ydmyke oss for Gud. Hver dag bør vi vokse i helliggjørelse, og ha et personlig og levende forhold til vår Frelser (Romerne 6:22).

På tross av vanskelige tider der Guds autoritet undergraves, må vi studere hans løfter i profetiene og tro på at han har kontroll. La oss bygge på det solide fundamentet vi har fått av Jesus i Skriften, og be Den Hellige Ånd om vekkelse og reformasjon. Vi bør følge Guds plan for lederskap, be for våre søsken og i tro stole på at Gud aldri vil forlate oss nå i endetiden (Åpenbaringen 17:14).

[i] https://www.youtube.com/watch?v=0irueCn3hHc&t=945s

[ii] https://www.adventist.no/adventistkirkens-metode-for-bibeltolkning/

[iii] http://www.bibelsiden.no/?p=268

[iv] file://C:/Users/admin/OneDrive/Documents/Studier/Semester%202/PSYC1210,%20Kandidatnr.%2017722.pdf

[v] https://lovdata.no/artikkel/100_ar_med_stemmerett_for_kvinner__kvinnelige_prester/1228

[vi] https://snl.no/prest

[vii] https://no.wikipedia.org/wiki/Likekj%C3%B8nnet_ekteskap_i_Norge