Lukk
Foto: wwing/iStock

Er det nedlatende å si at jøder må frelses?

Jesu herredømme er avgjørende for alle.

Historiker Bjørn Westlie, skrev nylig en kritisk artikkel i Vårt Land om de antisemittiske strømningene i det norske kulturlandskapet på 1930-tallet. Jeg er ikke historiker, og skal ikke vurdere hvordan han har håndtert sitt fagfelt. Men i oppdraget med å kartlegge antisemittismen klarte han å levere en teologisk uttalelse. Og det skar seg for ham.

Westlie påstår at «Ideene om at jøder må frelses, er i seg selv et uttrykk for en nedlatende holdning til jøder og deres tro»[i]. Det blir etter mitt skjønn umoralsk å la en slik uttalelse ligge ubesvart.

Profeten Jesaja sier at det er vår synd som skiller oss fra Gud, «Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere» (Jesaja 59:2).

Apostelen Paulus er kjent for å være både tydelig og direkte i sin undervisning. I sitt brev til romerne utbroderer han det samme budskapet Jesaja ga lyd til, og han adresserer konkret både kristne og jøder: «Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste … alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Romerne 39-12).

Ved et tilfelle fortalte Jesus sine disipler at han kom til å forlate dem og fare tilbake til himmelen, der han skulle berede et sted for dem. Han kommer deretter med den oppsiktsvekkende påstanden at «dit jeg går, vet dere veien» (Johannes 14:1-4). Men disippelen Tomas tvilte på at han visste veien, og han spurte Jesus, «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» (vers 5). Det svaret Jesus ga Tomas står rotfast i bibelsk frelseslære: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (vers 6).

Og i det svaret finner vi også problemet til både jøder, hedninger, muslimer, og alle andre religioner og ethvert menneske som bor på planeten Jorden: Vi kommer ikke til Far uten ved Jesus.

Menneskenaturen reiser seg i protest mot uttalelsen som oppleves både som arrogant, elitistisk, usmakelig, fordømmende, i tillegg til en rekke andre mørke adjektiver. Men etter at mennesket syndet og skilte seg fra Gud, er det ingen som «automatisk» blir frelst. Ingen har «rett på frelsen». Vi må bevisst og helhjertet ta imot Jesus som herre og frelser i våre liv for å bli frelst, enten vi er jøder eller kristne. Jesus har derfor følgende tilbud til oss: «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste» (2 Korinterne 5:17-18).

Den som ikke tar imot Jesus, vil ifølge Bibelen ikke bli frelst. Men det er håp for alle. Håpet realiseres for alle dem som tar imot Jesus, enten det er jøder eller kristne. «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Korinterne 5:17).

——————-

[i] Bjørn Westlie, Ber kristne renske opp i antijødisk grums, Vårt Land, 23. september 2022, s. 36.