Et helt menneske blir helbredet

Med stor tilgivelse følger stor kjærlighet.

Kan du tenke deg det mest ufordragelige og plagsomme mennesket i ditt liv? I tillegg kan du legge til at det mennesket har robbet både dyrbare eiendeler og kidnappet flere barn fra ditt land. Etter en del tid kommer dette mennesket tilbake og ber om hjelp til å bli frisk fra en dødelig sykdom. Det er flere åpenbare scenarier på reaksjoner i en slik situasjon. De mest åpenbare vil være preget av menneskelig rettferdighetssans som å ignorere denne tåpelige henvendelsen og heller håpe på en seig og pinefull død. Eller et ønske om en real konfrontasjon med dennes ugudelige fortid for å komme i balanse, endelig et regnskap som går i balanse.

En av Bibelens mange historier handler om et lignende tilfelle. Utfallet er derimot helt annerledes når Gud er med. I 2 Kongebok 5:1 møter vi en hærfører med navnet Naaman. Han var den syriske kongens høyre hånd som var høyt respektert, men sto bak mange røvertokter i nabolandet Israel. På disse svært innbringende nabobesøkene kunne røverbyttet antagelig bestå av både sølv og gull. Til og med mennesker til bruk som arbeidskraft kunne også følge med på lasset tilbake til Syria. I dette tilfellet fikk Naamans hustru gjøre bruk av en liten israelsk pike som hushjelp. I stedet for å bli preget av hjemlengsel og bitterhet over å ha mistet sine røtter i hjemlandet Israel, ønsket hun heller det beste for sin nye «stefar». Hun visste at hjelp til helbredelse var å finne i sitt fedreland, der hvor profeten Elisja holdt hus. Hun husket mange av de mirakuløse historier om Gud og Elisja.

Naaman var blitt spedalsk. Uten noen effektiv behandling i oldtiden var fremtidsutsiktene kun en tidlig død. Sykdommen har relativt lang inkubasjonstid og symptomene starter med kløe og svie i huden, og angriper senere nervene som igjen fører til redusert følsomhet. Som en av samfunnstoppene i det assyriske riket var han antagelig godt skodd rent materielt, men hadde mistet noe av det viktigste i livet, helsen. I slike situasjoner blir livet satt i et annet perspektiv. Livet er kanskje noe mer? «Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Matteus 16:26).

Gjennom den unge piken i huset kunne Naaman fatte nytt håp, et håp om at kroppen skulle bli bedre og fungere noenlunde igjen. De lokale legene kunne bare bidra med nyttesløse salver og høye legeregninger. Kunne Israels profet være redningen? Verd et forsøk, ydmykende som det var. Lastet opp med gull og sølv ankom de profeten Elisjas hus. Skuffelsen var derimot stor da det eneste han ble befalt å gjøre var å dukke syv ganger i Jordan. Bading var vel noe han kunne gjøre hjemme? I Naamans hode var mystiske ritualer utført av mennesker løsningen på hans helseproblemer. Ikke overforenklede bøyeøvelser i en grumsete elv.

Himmelens Gud, Skaperen og gjenskaperen, ville at Naaman skulle få oppleve Guds makt i hans liv. Først ved at huden igjen ble ungdommelig. Videre at hans følsomhet ble helbredet, først ved at hudens nerver ble intakte igjen slik at han ble i stand til å respondere på ytre fysiske påvirkninger. På samme vis at den følsomme samvittigheten skulle vekkes til live igjen etter lang tid som en rå militær. Bibelhistorien avslører at Naaman ønsket å følge Gud i den utstrekning det var mulig etter dette. Han ønsket å slutte med den hedenske avgudsdyrkelsen og heller tjene himmelens Gud på sitt hjemsted og arbeidsplass. Før hjemreisen ville Naaman uttrykke sin rettmessige takk ved å gi gaver for helbredelsen, en vanlig gest i de fleste kulturer. Her fikk han likevel et høflig «Nei takk» da Elisja ble tilbudt gull, sølv og festdrakter for 20 – 30 millioner i dagens kroneverdi og gullpris. Frelsen skulle være gratis. Gud ville heller ha hans hjerte og hans hengivenhet. Hadde Naaman fått lov til å betale for seg, som for en legetime, ville dette mirakelet fort ha blitt glemt.

Naaman fikk derfor mer enn han forventet. Ikke bare en langt forbedret kropp, men noe som er langt viktigere: et sinn som hadde blitt helbredet og frelst ved Guds rike, ufortjente nåde. Ved å bli fylt av takknemlighet for det Gud hadde gjort for ham, var han nå satt i stand til å tjene Gud av et helt hjerte. Dvs. at takknemligheten førte til en kjærlig holdning til Gud. I en slik situasjon kan Gud fylle et menneske med Den Hellige Ånd. Ånden vil kunne dominere et menneskeliv i den grad det selv lar det slippe til; dominere med kjærlighet til Gud og medmennesker i den grad han selv er blitt tilgitt. Jesus påpekte dette fenomenet i forbindelse med Maria som salvet Jesus med den kostbare salven: «Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite» (Lukas 7:47).

Alle mennesker trenger tilgivelse fordi vi alle har syndet. Det er graden av selvinnsikt og erkjennelse som avgjør i hvilken grad kjærlighet og barmhjertighet får dominere. Stor grad av barmhjertighet vil føre til stor grad av lovoppfyllelse som et ønsket resultat. En sann omvendelse som her, vil føre til sunn lydighet for Guds ord, faktisk en overoppfyllelse av Guds norm for rettferdighet.