Fra Ukraina til norsk adventist-sommer

Når man forlater alt og reiser til et nytt land, lengter man etter å bli inkludert.

Dette var sommeren hvor vi virkelig skulle få oppleve det norske adventistfellesskapet.

Å være adventist hjemme, handler også om å være med på forskjellige menighetsar­rangementer: Leirer, årsmøter, ungdomsle­dertrening osv. Vi reiser, lærer nye ting, vok­ser og blir kjent med nye mennesker. Etter hvert kjenner vi ganske mange, men naturligvis ikke alle, for Ukraina er et stort land og det er umulig å kjenne alle.

Men når man må forlate det, og reise til et annet land, en annen kultur og et helt annet felleskap, så lengter man etter å føle seg inkludert. Da vi kom til Karmøy, opplevde vi en lokalmenighet som omfavnet oss med så mye varme. Og da sommeren kom med tid for leirer, fikk vi muligheten til virkelig å oppleve arrangementene til den norske Adventistkirken.

Impact åpnet leir-sesongen. Det handlet om kommunikasjon med unge mennesker, åndelig atmosfære og misjonsaktiviteter. Vi vokste ikke bare åndelig, men det var ufor­glemmelig interessant. Vi fikk arbeide med andre ukrainske flyktninger, og vi ville så gjerne at de også skulle føle kjærlighet, varme og omsorg. Jeg tror vi lyktes.

På Levende vann hjalp vi til på kjøkkenet. Noen av dagene var skikkelig travle, men samtalene mens vi arbeidet, og glade mennesker som takket for super mat, ga styrke.

Disse leirene var fulle og fantastiske, men arrangementet vi hadde størst forventnin­ger til var Adventist Youth Congress. Vi fikk muligheten til å være en del av den norske delegasjonen der. Talerne var inspirerende, og programmet ellers veldig bra. Vi likte særlig lovsangen og den fremførte musikken. På denne kongressen fikk vi mulighet til å bli kjent med folk fra mange forskjellige land, og lære om kulturen deres. Det var utrolig bra. Disse seks dagene var så fulle av inntrykk at vi var ganske utmattet etterpå. Vi er så takknemlige til de som organiserte turen for oss, som hjalp oss, og sørget for at vi ikke satt og kjedet oss i fritiden. Selv om vi er ukrainere, sørget disse folkene for at vi følte vi hørte til blant de norske.