Gleden ved å være disippel

Det koster å være disippel, men det lønner seg.

Det var Peter, den fremfusende, selvsikre disippelen som stilte et av de beste spørs­målene i hele Skriften. I versene før Peters spørsmål svarte Jesus en rik ung mann som spurte: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» (Matteus 19:16).

Jesus gjenga en liste med bud som den unge herskeren kunne tenke på, og så pekte han på en dypere åndelig svakhet: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Matteus 19:21). Vers 22 fanger det som må være en av de tristeste gravskriftene som noen gang er skrevet for en dødfødt disippel: «Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.»

Ellen Whites uforglemmelige kommentar til denne skjebnesvangre beslutningen er verdt å lese nøye: «Hvis han hadde fattet verdien av den gaven han ble tilbudt, ville han straks ha blitt en av Kristi etterfølgere. Han var medlem av Det høye råd som var høyt aktet blant jødene, og Satan fristet ham med smigrende utsikter for fremtiden. Han ønsket nok den himmel­ske skatten, men han ville også ha de materielle fordeler hans rikdom kunne skaffe ham. Han var lei for at det eksisterte slike betingelser, for han ville gjerne ha evig liv, men han var ikke villig til å bringe offeret. Prisen for det evige liv syntes å være for stor[i].»

Da den sørgmodige unge mannen, medlem av Det høye råd, trakk seg tilbake, snudde Jesus seg til disiplene og sa noe som ennå sjokkerer oss 2000 år senere: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (Matteus 19:23-24). «Hvem kan da bli frelst?» spurte disiplene forskrekket (Matteus 19:25). Det var da Peter stilte det spørsmålet ingen av de andre våget å stille: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» (Matteus 19:27).

Hva har vi igjen for det?

Er det noe å si på at Peter stilte dette spørs­målet? Jesus snakket ofte om hva det kostet å være disippel, for eksempel i Matteus 16:24: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Vi vet at det koster å være disippel, men lønner det seg? Svaret er JA. Her er fem store gleder som venter dem som er villige til å gå i disippelskap hos Jesus – «prosessen med å bli som Jesus ved å tilbringe tid med Jesus»[ii].

Gleden ved et meningsfullt liv

I Matteus 16:25 leser vi at Jesus gir uttrykk for en dristig spådom om alle disipler som velger å følge ham: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Finnes det noen større sorg i livet enn aldri å opp­dage hensikten med ditt liv? Her lover Jesus at alle som gir sitt liv i tjeneste for ham, skal finne hvordan de ble skapt for å leve. En del av dette livet er å bli «menneske­fiskere» (Matteus 4:19). Et liv med formål er et liv i glede.

Gleden ved ubetinget aksept

Noe av det jeg elsker mest med foreldrene mine, er at de godtar og elsker meg også når jeg skuffer dem. Og enda så fantas­tiske de er, kan deres aksept likevel ikke måle seg med Jesu aksept. Jesus sa: «Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (Johannes 6:37). Har du følt kom-som-du-er-gleden ved Jesu ubetingede aksept? Disippelskapet vil forandre deg, men ikke før han tar imot deg uten forbehold.

Gleden over vennskap med Kristus og Gud

Når vi vandrer sammen med Jesus, blir vi venner med universets Gud, og dette vennskapet har fordeler: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far» (Johannes 15:15). All univer­sets visdom og kraft står til disposisjon for enhver disippel som blir venn med Jesus. Dette er en glede som bringer fred til mang en sliten disippel.

Gleden ved helbredende hvile og gjenreisning

I en verden med pandemier og farer er denne gleden i seg selv verdt prisen for å vandre med Jesus. Nå sier han til oss: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matteus 11:28). Jesus tilbyr oss sin viljes åk i stedet for syndens tunge åk. Han sier: «Dere skal finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett» (Matteus 11:29-30).

Ellen White skrev om dette vakre løftet: «Herren gir aldri et falskt overslag om sin arv. Han måler dem han arbeider med. Når de gir seg inn under hans åk, når de gir opp kampen som har vært til ingen nytte for dem selv og for Guds sak, vil de finne fred og hvile. Når de blir klar over sin egen svakhet, sine mangler, vil de glede seg over å gjøre Guds vilje[iii].»

Gleden ved evig liv og så mye mer

Jesus svarte på Peters spørsmål, og hans svar er kanskje den største gleden av alle. Han forsikret oss om at «når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv» (Matteus 19:28-29). En dag om ikke lenge skal alle sanne disipler regjere for alltid sammen med ham som har forvand­let oss til sitt bilde. Det blir en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord! (1 Peter 1:8).

_______

[i] Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 76-77.

[ii] Discipleship Handbook: A Resource for Seventh-day Ad­ventist Members (Silver Spring, Md.: Review and Herald Pub. Assn., 2018), side 3.

[iii] Ellen G. White i Review and Herald, 23. oktober 1900.