Meny
Lukk
Foto: Byronsdad/iStock

Guds prinsipper for forvalterskap

Bibelen peker på evangeliet som løsningen på våre kriser.

Miljøvern og klimakrise er høyaktuelle tema. Kampen for miljøet kommer i den nærmeste fremtiden til å prege den politiske agenda i større grad enn vi nå aner. Omveltende og fundamentale samfunnsendringer ligger foran oss. Dersom vi tar dette i betraktning, må vi som menighet stille oss spørsmålet: Hva er vårt ansvar? Dersom vi tror at Bibelen alene er rettesnor for tro og livsførsel, bør vi søke etter svarene i Guds ord.

I Guds ord finner vi mange prinsipper som vil være til nytte både for menneskeheten og miljøet. La oss studere noen av dem litt nærmere.

Prinsippet om sirkulærøkonomi

I fortellingen om mirakelet da Jesus mettet 5000 med to fisker og fem brød, finner vi et prinsipp som vi som menighet og globalt samfunn gjør klokt i å etterleve.

«Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, tolv kurver i alt» (Lukas 9:17).

Vi trenger ikke å gå mer enn en generasjon tilbake i tid, hvor det å kaste fullt spiselig mat var helt uhørt. I nyere tid har det dessverre vært for lite søkelys på dette; derfor er det gledelig å se at mange bransjer nå tar et oppgjør med matsvinn og kasting av mat.

Dette prinsippet har også en bredere anvendelse. Et bruk-og-kast-samfunn med overforbruk fører til en enorm belastning på våre felles ressurser som igjen virker negativt på miljø, natur og dyreliv. Heldigvis blir det mer og mer søkelys på sirkulærøkonomi og gjenbruk. Derfor er det veldig hyggelig å registrere menighetens tiltak med å starte gjenbruksbutikker[i] og på den måten «samle opp det som er til overs» og bidra til gjenbruk.

Prinsippet om helselovene

Bibelen forteller oss at menneskets opprinnelige diett bestod av frukt, korn, nøtter og belgfrukter.

«Og Gud sa: ‘Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise’» (1 Mosebok 1:29).

Et plantebasert kosthold bidrar til lavere ressursforbruk, ettersom kjøttproduksjon i mange tilfeller er langt mer ressurskrevende målt per næringsenhet enn plantebasert mat. Det betyr i praksis at vi kan brødfø mange flere mennesker på en vegetabilsk diett. Livsstilssykdommer i befolkningen som resultat av å gå på kompromiss med helselovene, er en enorm økonomisk, samfunnsmessig og ikke minst emosjonell belastning. Folkehelsegevinsten av å følge Guds helselover og et plantebasert kosthold, vil i seg selv resultere i lavere belastning på våre felles ressurser.

Prinsippet mot rovdrift

Bibelen lærer oss også om prinsippet mot å drive rovdrift på dyr, mennesker og naturen. I det fjerde bud, hviledagsbudet, leser vi at både mennesker og buskap skulle fritas fra å arbeide på sabbatsdagen. Også jorden skulle ha et sabbatsår hvert sjuende år for at den ikke skulle utarmes, og for at dyr og mennesker skulle ha noe å livnære seg av.

«I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine. Seks dager skal du gjøre arbeidet ditt. Men den sjuende dagen skal du hvile, for at oksen og eselet kan få ro og slavekvinnens sønn og innflytteren kan få puste ut» (2 Mosebok 23:10-12).

Prinsippet om rettferdig handel

Undertrykkelsen av de fattige og svake har pågått siden tidenes morgen, og det er dessverre også et problem i dagens opplyste samfunn. Noen få beriker seg på de manges bekostning og skillet mellom fattig og rik blir større og større.

«Herren avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd» (Ordspråkene 11:1).

«Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre» (Jakob 5:4).

Det er umulig å lage et kunstig skille mellom religion og forretningsdrift, for troen «viser seg i rett liv» (2 Peter 1:5). Som kristne burde vi være fremst i å drive rettferdig handel, fremme rettferd og å lindre nød.

«Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd» (Salmene 106:3).

«Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell? Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet» (Salmene 15:1-2).

Prinsippet om ressursfordeling

Herren etablerte et jordfordelingssystem i Israel som skulle forhindre at alt jordbruksland skulle havne i hendene på en velstående elite. Hvert femtiende år skulle alt land gis tilbake til den stammen som opprinnelig hadde odelsretten. På denne måten unngikk man store sosiale ulikheter, og samfunnsmessige spenninger som følge av det. Føydalsystemet i middelalderens Europa, eller dagens situasjon hvor verdens rikeste kjøper opp enorme jordbruksarealer, er eksempler på hvordan sosiale ulikheter blir skapt.

«Når dere høster inn korn i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke sammen. På vinmarken skal du ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke dem som er falt ned. Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud» (3 Mosebok 19:9-10).

Herren har en spesiell omsorg for fattige, enker og farløse, men legg merke til at Guds løsning ikke er en universell borgerlønn hvor alle skal ha likt, enten man har god eller dårlig arbeidsmoral. Guds løsning innebærer at de som er privilegerte, og kanskje har jobbet hardt for det, skal dele av sin overflod med de fattige. Samtidig skal de fattige ikke gå i passiv lediggang, men aktivt arbeide for å brødfø seg selv og sin familie.

Klimaendringer

Et annet viktig spørsmål er hvordan vi skal forholde oss til det narrativet vi får presentert om klimaendringer? Finner vi noen svar i Guds ord som kan hjelpe oss?

Historien om profeten Elia er interessant, spesielt sett i lys av at det er en typologi eller en parallell til Guds folks erfaring i de siste tider. I Jakobs brev leser vi: «Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden» (Jakob 5:17).

Tre og et halvt år uten regn. I dag ville vi kalt dette for ekstremvær eller klimaendringer. Hva sier Bibelen er årsaken til disse klimaendringene?

«Med det samme Ahab fikk se Elia, sa han: ‘Nå, der er du, du som fører ulykke over Israel!’ Elia svarte: ‘Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene’» (1 Kongebok 18:17-18).

Elia var krystallklar i sitt budskap om den virkelige årsaken til klimaendringene. Situasjonen på Elias tid var åpenbart en oppfyllelse av Herrens ord til Israel noen hundre år tidligere:

«Men vokt dere så ikke hjertet blir ført på avveier, slik at dere vender dere bort og dyrker andre guder og tilber dem. For da vil Herrens harme flamme opp mot dere. Han vil lukke himmelen så det ikke faller regn og jorden ikke gir grøde, og dere vil snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere» (5 Mosebok 11:16-17).

Når mennesker eller nasjoner velger å forkaste Gud med vitende og vilje, så tvinger ikke Gud seg på. Han respekterer individets frie vilje, og når Guds ånd gradvis trekker seg tilbake, så er det en annen ånd som trer inn i maktvakuumet, mørkets fyrste får større spillerom. Naturkatastrofer og ødeleggelse følger i hans fotspor. En verden som har vendt Gud ryggen, nasjoner som er i opprør mot Bibelens moral, en kristenhet som har forlatt Herrens bud. Kan dette være den virkelige årsaken til de økende klimaendringene og katastrofene vi ser i dag? Parallellen til Elias tid er på mange måter slående, selv om det som skjedde den gang var en konkret reaksjon fra Gud i en tid hvor folket var ledet av profeter som fikk direkte veiledning fra ham.

Guds prinsipper for forvalterskap eller klima-aktivisme – hvilken vei går vi?

Er vi nå kommet til et punkt i historien hvor mennesker er villige til å ofre frihet og demokrati på klimakrisens alter? En artikkel i Aftenposten reiser spørsmålet: Er diktaturer bedre egnet til å håndtere klimakrisen? Videre kan vi lese:

«Allerede i 2010 sa naturforskeren James Lovelock at det var nødvendig å ‘sette demokratiet på vent’ for å bekjempe klimaendringene. Noen år etterpå fulgte astrofysiker Martin Rees opp med at ‘bare en opplyst despot kan presse gjennom de tiltakene som trengs’».

Disse radikale uttalelsene understreker det politiske omveltningspotensialet som ligger i klimaagendaen. På samme tid ser vi at verdens religioner, politikere og befolkning involverer seg med full tyngde og krever umiddelbar handling. Det er som en oppfyllelse av ordet: «Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser» (Lukas 21:25).

Debatten er ikke lenger bare fornuftsdrevet, men panikkdrevet. Midt i alt dette knyttes ideen om en universell hviledag stadig sterkere til klimakrisen. Vi kan nevne initiativer som «Climate Sunday» og «The Green Sabbath Project» hvor en ukentlig sabbat presenteres som en del av løsningen på klimakrisen. Sett i lys av vår adventisteskatologi er det ikke til å unngå at man undres over om vi ser begynnelsen på en profetisk trend som vil bli mer fremtredende i debatten fremover.

De tre englers budskap

Hva er så vårt ansvar som menighet i denne omveltningstiden? Svaret er at vi er kalt til å forkynne og leve ut de tre englers budskap. Essensen i de tre englers budskap dreier seg om Guds lengsel etter at alle mennesker skal nå frem til frelsen. Hovedbudskapet er å tilbe den eneste sanne Gud, Skaperen, og å gi et riktig bilde av ham. Dette budskapet inkluderer også Guds prinsipper for forvalterskap: Ansvarlig ressursbruk, omsorg for mennesker og dyr, helsebudskapet, etisk naturforvaltning, rettferdig handel og så videre.

En sentral del av de tre englers budskap er en alvorlig advarsel om å ikke tilbe dyret (Åpenbaringen 14:9), eller sagt med andre ord: Det religio-politiske systemet som i fremtiden vil lovfeste og tvinge igjennom en ubibelsk hviledag. Et bevisst valg om å overtre Guds lov og å følge dyret vil ende i fortapelse og død. De tre englebudskapene innebærer også en advarsel om den fryktelige tilstanden i åndelige forførelse som Babylon står for og som vil føre til fortapelse for dem som ikke «drar ut av henne» (Åpenbaringen 18:4). Men en advarsel er lite verd dersom det ikke også finnes en løsning på problemet.

Løsningen er budskapet om en korsfestet og oppstanden frelser; det evige evangelium:

«Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Romerne 1:16).

«For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning» (1 Tessalonikerne 1:5).

Guds nåde og forvandlende kraft er løsningen på problemet. Guds skaperkraft som gjenoppretter Guds bilde i mennesker som tar imot sannheten. En forvandling som fører til et ønske om-, og en kraft til å etterleve alle Guds bud. Med andre ord: Å følge Jesus, og leve slik han levde.

_________________________

[i] Se HappyHand-butikkene i Moss og i Hole!